Tok du livet av mamman min, eller døde hun egentlig naturlig?

(Til info, hun jeg skriver om her forsøkte i ettertid å saksøke meg for dette innlegget og hun ville ha det slettet. Hun ba også om at jeg skulle betale alle saksomkostninger i saken.)

Ja, jeg har alltid hatt narkomane foreldre, foreldre som stjeler, som drikker alkohol og knasker piller og herion, til alle døgnets tider. Jeg kunne ikke velge mine egne foreldre, desverre. Derfor er jeg den jeg er i dag. Ja jeg har ett skall som få, jeg kan virke beinhard. Jeg er ikke det.. jeg er bare bitte pitte lita. Det er en grunn til alt, en årsak bak alt.. og alle. Dere som dømmer meg, bli kjent med meg før dere dømmer. Vit hvor jeg kommer fra. Min far fikk jeg aldri ha kontakt med, for min mor ville det annerledes. Hun ville leke “familieliv” med sin nye kjæreste osv. Fikk ikke vite at jeg hadde en annen pappa før jeg var 8 år. Han var også narkoman og alkoholiker og ville ikke vite av meg, sa mamma. Dette stemte selvfølgelig ikke. Han forsøkte, men ble avvist. Som så mange andre pappaer der ute stakkars.. Jeg ble endelig flyttet på barnhjem i en alder av 12 år, mens min bror ble flyttet til sine besteforeldre. De sa nei til meg, for jeg var jo ikke deres biologiske barnebarn. Forståelig nok.

Den ene onkelen jeg hadde av familie ble også spurt om og overta meg, men det passet ikke. Han hadde sikkert nok med egne barn. Så der satt jeg, på barnehjem, ny skole, nye venner og et helt nytt miljø, uten mor og stefar. Etter en stund ville jeg finne den biologiske faren min. Som 13 åring haiket jeg med trailer til Molde, der han bodde. Fant til slutt hans adresse, men han hadde flyttet til Bergen med ny kone. Så fant politiet meg, jeg var så klart etterlyst av barneværnet. Ble fraktet trygt hjem igjen, og fikk aldri gitt han beskjed om mitt forsøk. Nyttårsaften etter dette kommer det en prest på døra.. min far hadde tatt livet sitt i skogen i Bergen. Det va for sent…

Mistet mer og mer kontakten med min mor, da samvær ble nektet av barneværnet fordi hun ruset seg. Det ble slutt mellom min mor og stefar, og mamma flyttet utenbys med ny kjæreste. Der bodde de i 11 år, fortsatt som narkomane. Stefaren min forsvant ut av livet mitt da han fikk ny dame med familie osv. Jeg jobbet i Trheim som uniformert vekter i mange av disse årene, og opplevde ofte at hun skjelte meg ut i ruset tilstand, offentlig på jobben min. Jeg var en hore, hun angret på at hun fødte meg osv.. hun ønsket ikke at jeg skulle gjøre det bra i livet, jeg måtte ikke tro jeg “var noe”, fordi jeg ikke ruset meg og hadde orden på livet mitt.. slike ting skjedde ofte. Jeg velger å tru at det var rusen som snakket, og ikke henne. Det må jeg bare. Jeg hadde som sagt ingen kontakt med henne de siste 6-7 årene, bortsett fra at jeg sendte henne sms på bursdager og til jul. Noen ganger fikk jeg svar også.

 

Plutselig en dag ringer tlf min, mamma var innlagt på sykehus i Kr.sund og det var alvorlig. Fikk ikke vite så mye mer enn det.. Dro umiddelbart til Krsund, der jeg fikk vite at hun mest sannsynelig ikke overlevde. Lang historie kort, hun overlevde mot alle odds. Oppholdet der var ca 1 mnd, før hun ble fløyet til St.olav i Trheim. Der lå hun innlagt ganske lenge, før hun fikk seg egen omsorgsbolig her i Trheim.

Vi hadde kontakt flere ganger daglig, i ett helt år. Var hos henne hver eneste dag, noen ganger 2 og 3 ganger pr dag. Hun var forståelig nok enormt ensom, og jeg fikk utrolig vondt av henne. Jeg var døsliten, men hun hadde jo ingen. Hun hadde leversvikt, nyresvikt, blodforgitning, forstoppelse,gallestein, infeksjoner i kroppen osv. Alt var galt. Så døde morfaren min.. og mamma arvet et del penger av han. Kort fortalt, en gammel narkomanvenn av mamma begynte plutselig og ta mye kontakt. Både med henne og meg.. hun ble fort mammas “bestevenn” og til slutt satt hun som mamma’s verge, med mammas nettbankbrikke og ble oppført som mammas nærmeste pårørende.

Denne dama måtte godkjenne (!!) om jeg fikk komme inn på besøk hos min egen mamma på sykehuset.. Dette når mamma lå i respirator, uten å kunne si nå selv. Da hun endelig våknet, valgte jeg og ikke fortelle mamma noe av dette, for å skåne henne for dette styret denne dama hadde satt i gang. Det hadde også vært aktivitet på kontoen til mamma, noe KUN denne dama hadde mulighet til. Uttak, store uttak. Mamma ba meg ringe advokat og banken, og få dette stoppet. Noe jeg gjorde. Da denne damen fant ut dette, ble hun rasende. Virket som hun fikk helt panikk.. hun begynte å sende meg ekstremt stygge sms, truet meg på tlf og påsto at JEG hadde vært på nettbanken til min mor.

Jeg hadde ikke tilgang til dette, da hun var den eneste som hadde nettbankbrikken til min mor. Etter dette ble mamma mer og mer syk, men jeg fikk ingen beskjed om dette. Fikk ikke snakke med henne eller vite noe da jeg ringte til sykehjemmet hun var på. Fordi denne dama sto fortsatt som nærmeste pårørende og hadde nektet meg å få vite noe om tilstanden hennes osv. I starten var hun hyggelig, men jo sykere mamma ble, desto styggere ble hun mot meg. Jeg forsto ikke helt hvorfor, eller hva hun ville. Jeg forsøkte å ringe mammas mobil, uten at noen tok den.

 

Dagen er 2. april og jeg sitter på besøk hos mine svigerforeldre. Plutselig får jeg en tlf av noen i syden, som “tror” at min mor er død.

Jeg ringer ned til hjemmet der hun ligger, men de vil ikke svare meg. De får ikke lov av nærmeste pårørende (altså denne dama) å si noe til datter hvis hun ringer.. Flere rykter om at hun er død, når meg utover dagen.

Etter 4 timer, får jeg bekreftet dødsfallet av et begravelsesbyrå. Jeg vet ikke hvordan hun døde, hvorfor eller når.. var hun alene? Hadde hun noen rundt seg? Hadde hun vondt? Var hun redd?

 

Det eneste jeg vet, er at denne dama var hos mamma kvelden før hun døde. Hun og en annen narkomanvenn.. Etter 2 dager drar jeg og min bror ned til tinghuset for å ordne med papirer osv. Jeg skrev under som ansvarlig for begravelsen og gjeld/arv. Noe min bror ikke ville risikere, så han valgte og ikke signere. Smart, da jeg fortsatt må betale på gjeld i hennes navn.

DER, endelig hadde jeg papirene, så jeg får vite HVORFOR og hvordan hun faktisk døde. Da jeg og min bror kom nedover der hun bodde ble vi stoppet i døra. Fikk ikke komme inn i leiligheten hennes, SELV om vi hadde alle papirer og skifterett i orden. Denne dama hadde nemlig ringt å fortalt at jeg skulle stjele gullet til min mor.(Tror ikke hun helt forstår at eiendeler går automatisk til barna når mor dør, og ikke til venner.) Tinghuset kontaktet omsorgshjemmet, og vi slapp så klart inn etterhvert.

Oppi dette ringer begr.byrået, og informerer meg om at denne dama har prøvd å bestille kirke, prest og bestilt musikk og artister til vår mors begravelse, i en helt annen kirke. De forsøkte og forklare henne at hun måtte roe seg ned og finne sin avstand. En advokat kontaktet henne også, og sa at barna skal ta disse avgjørelsene, og ikke henne. Etter dette ble hun rasende, så rasende at hun skrev et milevis langt innlegg på facebook om meg, offentlig. Ikke EN eneste setning i det innlegget var sant, og jeg viste ikke om jeg skulle le eller gråte. Dette ble nå delt offentlig rundt på sosiale medier, med navnet mitt. Dette var kvelden før begravelsen.. en begravelse vi ville ha i fred og ro. Uten gamle narkomanvenner, uten styr og drama. Kun de gode menneskene i livet hennes.

Der satt jeg på politistasjonen, kvelden før begravelsen.. juristen ringte direkte til hennes mobil mens vi satt der, og ba henne om å slette dette innlegget. Noe hun heldigvis gjorde.. hva om folk trodde dette var sant!? Alt dette har vært utrolig vondt, og denne historien er bare NOE av hele sannheten. Hvor vondt vil denne dama meg egentlig? Begravelsen ble kjempefin, og vi fikk tatt et verdig farvel med mamma.

Men så skal du høre.. Jeg tok over telefonen til mamma etterhvert. Der fant jeg skremmende mange meldinger, som jeg sikkert ikke burde lest. Men det gjorde jeg.

Der fant jeg noe meget ubehagelig. Denne dama hadde jo vært der kvelden før mamma døde..(noe jeg ikke visste) og mamma kunne jo ikke ta en paracet engang, pga organene sine.

Men der fant jeg ut at denne dama hadde ordnet narkotika/piller ulovlig, for å gi mamma.. fra mamma sin telefon. Hvor lenge hadde dette foregått? Når ble det din oppgave og selvmedisinere min mor? Du skaffet henne dette 31. mai.. hun døde 2. april. Av hva? Og hvorfor? Skulle ikke denne dama være mammas VENN? Så nå sitter jeg her, og får aldri vite hvorfor og hvordan hun egentlig døde. Og hadde jeg rukket å ta farvel hvis hun levde EN dag lengre? Ikke vet jeg.. Jeg må bare la det ligge, jeg makter ikke en runde til med denne dama og hennes crew med troll på internett.. Så til alle dere som faktisk delte innleggene hennes, og i verste fall trodde på noe av det hun skrev. Her har dere sannheten..

 

 

Nå i ettertid har jeg også fått utskrift av alle kontoene til min mor. Der er det flere uttak av denne damen, det er også overført mange, store beløp til denne dama’s konto, fra min mors. 30.000 kr her.. 20.000 kr der. Så jeg forstår NÅ, hvorfor denne dama var så ondskapsfull og hysterisk. Sannheten kommer for en dag, alltid! Så kjære deg ditt stakkarslige kvinnemennesket: Livet mitt har vært tøft nok, du hadde ikke behøvd og gjøre alt vondt verre for meg, ved å henge meg ut offentlig, true meg og trakkasere meg. Men meg knekker du aldri. Jeg klamret meg fast til gode mennesker rundt meg, og kom meg sakte men sikkert opp av grøfta du putta meg ned i. At du fikk holde på slik som du gjorde er helt umenneskelig. Ja det var tøft, er nok derfor jeg aldri ga noe respons eller svar på oppførselen din. Nå er det min tur til å svare. Når din egen svigerfamilie kontakter meg for å advare meg mot galskapen din, da er det ille.

Ikke minst tok du fra meg muligheten til å ta farvel med henne på en fin og verdig måte. Dette må jeg leve med, men det må du og! Og vet du hva, jeg er sterk nok.. Er du?

66 kommentarer
    1. Fine, snille, gode Lotte… Jeg får vondt i hjertet mitt når jeg leser dette.
      Men husk det – alle møter sin Nemesis før eller siden.
      Klem Lisbeth

    2. Kjære, snille Lotte❤
      Fikk vondt langt inni hjerterota av det her! Har ikke hørt nå om det her før du skrev det no😢 Korr slem folk kan vær!!
      Æ veit jo desverre alt om å mist begge sine foreldre, å det e tøft nok å bare sku ordne med begravelse og papir! Så at du mått opplev det der itillegg gjor mæ kjempe vondt.
      Ser no ut som ting går bedre for dæ å det unne æ dæ for alt det e verdt❤
      Ønske dæ ei riktig god jul og et godt nyttår!
      Juleklem fra Anette

    3. Lotte mi! ❤
      Æ har ikke ord på kor sterk du e Lotte, så stolt over at du har komme så langt som du har, og at du har komme dæ ut av en familie som har behandla dæ som dritt rett å slett! Æ e så glad for at du e som ei “tante” å vennine for mæ, å du veit at æ stille opp for dæ uansett døgnet!
      Det e så my og si, men ord kan ikke beskrives, æ e sååå glad i dæ😘

    4. Sterk lesning, sterkt menneske. Det er det ingen tvilvel om.
      Dette er etter alle øremerker en klar politisak! Du het vel ikke Westrum før, og er i slekt med ei som heter Wenche?

    5. Da skjønner jeg litt hvilke mennesker du har med å gjøre. Du må være sterk du. At voksne mennesker kan oppføre seg på denne måten. Jeg har ikke ord!
      Men går Wenche fortsatt fritt rundt i samfunnet? Da er det vel kun et spørsmål om tid før hun bli tvangsinnlagt eller utrydder seg selv. Ser hun skriver en del ting på sin FB om deg. Noe som forøvring sier mer om hva som foregår oppi hennes eget hode, enn noen annens.

    6. Lykke til videre i livet ditt, og hold deg til alt det gode og alt som er godt. Ikke la onskapen nå deg! 🙂
      Heia Lotte! *Venter spent til neste innlegg*

    7. Hei – dumpet plutselig borti bloggen din og leser mange sterke historier så tårene renner. Vil bare gi deg honnør og en STOR klem. Jeg er en mann på 56 år – tre barn og har aldri opplevd noe som det du beskriver. Jeg ser dine historier fra min seks år gamle yngste datters side og håper aldri at noen barn skal oppleve noe av det samme – noen gang. Men det er vel ønsketenking. Hadde barn i nabolaget som jeg tror opplevde noe av det samme da jeg var barn – men også disse barna var alltid velkomne hjemme hos oss. Etter å ha lest hva du skriver ser jeg hva disse barna kan ha opplevd og grøsser. ALT GODT og takk for at du gir oss et innblikk i noe av livets harde realiteter som vi som aldri har opplevd det ikke trodde fantes. Ingen banke RBK og Glory Glory 🙂 ha en fin dag.

    8. Hei Lotte!
      Dette var sterkt å lese, ikke bare vondt fordi jeg syns så utrolig synd på deg, men fordi jeg tror du sitter med mange av de samme følelsene som meg selv. forskjellen var at jeg (heldigvis) kom meg unna noen år før.
      Fyll, nye stefedre anhver uke, kjøreturer midt i natten til good knows where, slåssing, og så altfor mye vondt var også starten for meg. I tilegg så hadde jeg en far som jeg er overbevist om at kunne tatt seg av meg den dag idag, som jeg ikke fikk ha så mye kontakt med, og som desverre gikk bort av kreft da jeg var 6 år, rett før jeg kom meg vekk.
      Mye alenetid, en eldre stesøster som tok vare på¨meg, og prøvde å gjøre hverdagen litt lettere, det var bare slik det var, og helt sikert slik det skulle være tenkte jo lille meg. jeg mista mamma da jeg var 16, av lever og nyresvikt, hadde ikke hatt noe som helst kontakt på de 3 siste åra, og syns det egentlig var greit at ho bare ble borte( man tenker jo selvfølgelig over det i ettertid, at man faktisk i bunn og grunn ikke har noen) men mamma hadde kommet til et bedre sted, det var jeg overbevist om. jeg ble ofte tatt hånd om at naboer, barnevakta og andre utenforstående når mamma rett og slett ikke var i stand til å klare noe som helst, men allikvel bærer jeg også en ryggsekk den dag i dag, men så mange utrolkig vonde minner, som jeg mer enn gjerne skulle vært foruten!
      Vil bare si: det som ikke dreper deg, gjør deg sterkere, det er vel det eneste man kan se som positivt i slike saker, at man ser hvordan menneske man IKKE vil vokse opp til å bli, eller omringe seg med. vi er fler i samme båt, og selv om du ikke kjenner meg, eller jeg kjenner deg, så var det på en måte litt godt å komme inn her, og se at det ikke er “bare meg” noe jeg fort føler når folk er altfor kjappe med å dømme, når de absoulutt ikke kjenner deg.
      Håper du får et fantastiskt liv, og får oppfylle alle dine drømmer selv om ryggsekken din er tung!
      Takk for at du delte din histore.!
      Stor klem til deg!

    9. Lotte ,du er bare BEST…Utrolige historier av en utrolig dame..!! Jeg heier på deg og ønsker deg alt godt videre <3 Hvorfor er verden så urettferdig ,hvorfor skal et barn lide så mye ...Hvorfor ? Hvorfor ?
      Snufs Snufs ..

    10. helena: Åååh.. Kjære Helena!<3 Så vondt jeg fikk av deg nå. Huff:( Håper det går bra med deg, tenk at vi står sammen om dette. Vi er så ufattelig mange som sliter med slike oppvekster. Håper du har det bra, og at livet tilbyr deg alt fantastisk!!!

    11. Huff, tårene renner her nå. Alt du har måttet oppleve. Ønsker deg alt godt i hele verden Lotte. Du virker som ei fornuftig og sterk jente med et stort hjerte ❤

    12. Fy faen… Så jævla rottent!!! For ei forbanna fitte. Blir dette anmeldt??! Du har vel en klar sak her.
      Stakkars deg og det du har opplevd.
      Håper ikke noen tror på den høna som stjal pengene fra moren din og skrev stygge ting om deg. Helt utrolig hva du har opplevd. Stay strong!

    13. Vil bare si til deg at verden er desverre i det onde, men Gud elsker deg så utrolig mye!
      å mange ganger der du satt å gråt å følte at du var helt alene så sier Herren til meg om at “Jeg holdt deg i armene mine elskede datter, og jeg gråt med deg!<3"
      Fins onde mennesker i denne verden som er like onde som denne verden vi lever i, men Gud er full av kjærlighet og miskunn, å Jeg ber i Jesu navn om at Guds sønn skal bandasjere absolutt alle sårene dine og med tiden viske ut alle vonde og grusomme minnene som du har fått gjennom tiden.
      Gud har virkelig bare velsignelser for deg videre i livet ditt, DU ER STERKERE ENN DU ANER!! 😀
      Ber Jesus skal lege hjertet ditt og få deg til å føle at du har alltid,alltid vært like verdifull innenfor Guds rike.
      Er en personlig Kristen å har merket meg i mitt eget liv innelåst på psykriatiske poster at Jesus har salva vært eneste av mine sår, det ble mye tvangsmedisering av forskjellige slag, å gangene jeg var inne gråt jeg til Gud om forståelse. Jeg fikk det også. Så kan da mennesker tenke hva dem vil om mitt trosgrunnlag og mitt liv. De aner ikke hva Gud er for meg. Ingen anelse!!
      De som SÅR med GRÅT skal høste med FRYDE-ROP.
      Alle herrens velsignelser over ditt liv ønskes deg Lotte,Herrren elsker deg for evig. Selv om du selv ikke tror det. xxxx <3 Klemmer

    14. Kjære Lotte. Jeg kan på ingen måte føle din smerte etter som jeg aldri har opplevd noe lignende selv, men jeg føler fremdeles for å skrive en melding. Utrolig urettferdig at du fikk en slik oppvekst som du har hatt, jeg håper du har det bra nå og at du finner ro. Ingen burde gå igjennom det du har opplevd, men det er ikke første gang velferdsetaten og omsorgen svinkter i landet. Har flere venner som heller ikke har fått hjelpen de trenger, heller ikke muligheten til å bli hørt, noe som for meg virker helt sprøtt. Jeg ønsker deg alt godt på veien videre, ikke la noen tråkke på deg, hev hodet. Hele Norge er nå blitt rørt av din historie, inkludert meg, jeg tenner et lys for deg og din familie i kveld <3 klem

    15. En kan jo bare tenke seg hvor hun fikk penger til å ansette en fancy Osloadvokat for å saksøke deg for et fuckings blogginnlegg – et blogginnlegg UTEN offentliggjøring av noen som helst persons identitet!! Nei, banna bein, stå på jente!!!

    16. hei,
      hvorfor ikke anmelde denne damen for svindel?
      Bankutskriftene er klare bevis som kan brukes mot henne

    17. Utrolig sterk historie Lotte❤️
      Aldri la deg true til stillhet, uansett av hvem. Så stå på💪 og kan jeg bidra med noe så si fra😊

    18. Kjære deg! ❤ har virkelig ikke ord å kjenner ikke til deg, men dette er noe av det verste jeg har lest noen gå gjennom og at du er så åpen og ærlig om det står det mye respekt i! ❤ utrolig trist historie og tårene bare triller… skjønner ikke at noen kan være så ond å holde på som dette 🙁 sender deg en stor klem å gode tanker, til tross for at jeg ikke kjenner deg og det sikkert ikke er til stor hjelp i alt dette ❤

    19. Har bare ett ord: Respekt!
      Respekt for alt du har opplevd, og hva du står midt i nå. Respekt for at du står på beina! Respekt for at du tar kampen.
      Lykke til. Det er mange som heier på deg.
      Klem

    20. Kjenne æ bli eitranes forbanna på dine vegne. Koss går det an å oppnevn dophau te verge, som rane mora di😡 Saksøk kommunen.

    21. Hei Lotte. Veldig trist å lese din historie, men du må være sterk for å kjøre på. Jeg håper inderlig att du får sannheten frem en dag, og også sikkert fred i din sjel. Dette er veldig engasjerende å lese, og jeg føler sinne inni meg mot de som har kødda til livet ditt. Ingen fortjener det uansett hvor dårlig utgangspunktet er. Lykke til videre. sannheten seirer som regel. Rune

    22. Sterk lesning! Du er utvilsomt sterk, og bearbeidingen som f.eks å dele og snakke om alt det vonde er med på å gjøre ting enklere. Jeg vet ikke hvordan jeg ville klart meg, jeg som hele min barndom har vokst opp med foreldre som delte en pils på lørdagskvelden og likevel er bitter til tider. Bitter over at de aldri levde, over at det alltid bare var oss, og at de aldri var interessert i mitt liv, annet for å få noen knagger å henge belæringen sin på. Ville bare skrive dette, for å si at du er klok som bearbeider og deler, sånn at du kan rydde opp og plassere ting i de skuffene de hører hjemme. Jeg opplevde aldri fulle eller rusede foreldre, men rømte fra ikke-tilstedeværelsen deres og festet meg gjennom hele ungdomstiden. Kjenner fortsatt på smerte over at de melder seg ut fra både barn og nå barnebarn, men har i en alder av 43 så smått forstått at de aldri noen sinne vil gjengjelde et eneste initiativ. Mange ganger har jeg tenkt at det ville vært enklere å ikke ha dem i live, eller ihvertfall hatt dem mye lenger unna slik at det ble naturlig hvorfor de ikke kan delta eller ofre noe. Trøsten er at dagens foreldre i mye større grad deltar i barnas liv, selv om mange barn dessverre opplever det samme som deg, med utfordringer knyttet til rus og psykiatri hos de som skal stå der fjellstøtt og være den trygge havna. Stå på jente, beundringsverdig. Hilsen mann, 43.

    23. Hei kjære Lotte.
      Dette var en utrolig sterk historie som jeg kommer til å huske lenge. Jeg blir imponert over styrken du har i deg.
      Dessverre finnes det alt for mange av dem som vet å utnytte andre mennesker. Og enda verre er de nettrollene som ukritisk gir sånne folk grobunn og næring til å fortsette.
      Flott å se hvordan du kjemper deg videre. Du fortjener det beste.
      – Kristin

    24. Dersom 1 % av dette er sant så er det umenneskelig det du har vært gjennom, selvsagt velger eg å tro alt er sant så mitt spørsmål er hvordan du i det hele tatt er oppegående etter alt dette du har opplevet. Du fortjener abdolutt medgang i livet ditt fremover, og er det noe jeg/vi andre kan hjelpe deg med, så synes eg du skal be om hjelp. Sender deg en stor klem, dette innslaget gjorde veldig sterkt inntrykk på meg å satte tårer i øynene .

    25. Audun Wiik: Tusen takk Audun. Ja det er nok desverre sant, det har vært et rent helvete for å være ærlig. Men medgangen har heldigvis startet for min del. Jeg har et fantastisk liv med utrolig gode mennesker rundt meg. Livet smiler og jeg kommer meg styrket ut av dette også!:) Takk for gode ord!<3

    26. Hei kjære deg. Jeg har ikke opplevd noe i nærheten av det du har, og jeg skulle ønske du også hadde sluppet. Men jammen må jeg si at du har greid deg godt. Jeg synes det er skremmende at du nå er anmeldt, og håper inderlig at du vinner frem med rubb og stubb. Håper du har såpass mye å stå i mot med, at dette mennesket faller som en stein. Motivet må helt klart være å krafse til seg enda mer penger. Ondskapen kjenner ingen grenser.
      Ønsker deg all mulig lykke til!

    27. Dette var sterk lesing. Du er nok et riktig løvetannbarn du, Lotte. Du kommer til å greie deg godt i livet, mot mange odds. Stå på. Heier på deg 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg