Jeg ser deg. Du som sitter der mutters alene, som føler at verden raser sammen, at ingenting vil bli bra igjen. Aldri.

Du strever for å komme deg gjennom dagen din, du strever etter å skjule smerten din. Du ser ingen løsning, du ser ingen framtid. Ordet sterk er så bredt.. og det kan bety så mangt. Det er først når du ligger langflat på bakken, du kjenner hvor sterk du faktisk er. For da har du ingen andre valg, enn å reise deg. Og det klarer du, men du ser det ikke. Du må vite at du ikke er alene. Du er ikke den eneste som har det slik, og det er ikke en skam å ha det vondt, eller å ha problemer. Alle har det, i ulike grader så klart. Men mye handler om å innse, og tørre å prate om det.

Du har kanskje blitt misbrukt? Du har blitt mobbet, tråkka på, spytta på og hånet på det groveste. Kanskje sliter du med rus? Alkohol? Noen sliter med selvskading, noen sliter med angst, du har kanskje en diagnose? Du har vært utsatt for vold? En tragedie? Eller du har rett og slett bare kjørt livet ditt i grøfta? Vit EN ting kjære deg.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Uansett hva du sliter med, så kommer du deg opp igjen. Du ER sterk nok, aldri tvil på det. Det må du love meg. For når JEG har klart det, da klarer alle det. Vet du hvorfor? For vi er mennesker. Vi e like. Jeg er ikke sterkere enn deg, selv om du kanskje tror det. Jeg har fått uttallige meldinger den siste tiden, om hvor sterk jeg er. JEG?

Vet du hvor sterk DU er, når du faktisk klarer å kontakte meg, en helt ukjent person, for å fortelle meg DIN historie, om hvor hardt du sliter? DET er styrke det lille venn, ren styrke og mot. Du bare ser det ikke selv. Men ikke tro at jeg er sterkere enn deg, bare fordi jeg turte å skrive om det offentlig på bloggen min. Jeg er ikke et forbilde som mange av dere sier,  jeg tar bare kampen. For oss. Og jeg tør å ta den offentlig. Vet du hvorfor? Pga deg. Fordi jeg når gjennom, til akkurat deg som sitter i samme situasjon.

Og det gir meg ALT. 

Du må ikke grave deg selv ned når du har det vondt, ikke se deg selv som et offer. For det er du ikke. Et offer blir du først når du har gitt opp, men du skal ikke opp! For du er en fighter! Det leder ingen vei å gi opp. Jeg vet det, for jeg har vært nære. Veldig nære.  

Ingen mennesker velger å ha det vondt, ingen velger motgang. Livet velger dette for deg. Men DU styrer livet ditt, fordi du har et videre valg. Jeg har også hatt et valg. Jeg kunne velge å gi opp, være et offer og synes synd på meg selv. Jeg kan, fordi jeg har et valg. Men jeg vil ikke.

Jeg velger å se litt lengere enn som så.. at andre mennesker’s valg i livet skal få ødelegge meg, det kommer aldri til å skje. Fordi jeg velger og ikke tillate det. Det trenger ikke du heller. For du kan velge å prelle det av deg, tenke at du er for god til å la deg ødelegge. Etter nok motgang så får du nemlig denne muligheten. For det er styrken din som styrer deg, hvis du bare slipper den fram. Du kommer deg gjennom ALT, hvis du bare bestemmer deg. Tro meg, jeg vet godt hva jeg snakker om.

Jeg har selv blitt utsatt for seksuelt misbruk av “familie”, opplevd vold, bodd på barnehjem siden jeg var 12 år, hatt narkomane og alkoholiserte foreldre, mistet begge foreldrene mine, har levd et liv uten noen form for trygghet, kjærelighet eller tilhørighet.

Jeg har ALDRI vært noens førstevalg, jeg har blitt skuvet bort i et hjørnet som en ubetydelig liten dritt, som bare er i veien. For alle.Slik har det alltid vært.

Jeg har ikke visst hvordan det føles, at noen virkelig har vært glad i meg, sånn helt på ekte. De “familie” medlemmene som jeg har hatt med meg på veien, har vært psykisk ustabile, psykriatriske pasienter, og narkomane. Et tidligere innlegg om noe av dette finner du her:

http://lottehoel.blogg.no/1450089193_tok_du_livet_av_mamma.html

Det har kanskje gjort saken enda vanskeligere for meg, for de har egentlig bare påført meg enda mer smerte. For de er desverre drevet av ondskap, noe jeg har hatt vanskelig med å forholde meg til. Jeg velger å tro at rus er bakgrunnen for alt, så jeg kan ikke bære nag eller være bitter, selv om det hadde vært naturlig.

Men jeg har bøttevis med sympati og medlidenhet for disse stakkarslige menneskene, for vet dere hva? Jeg har tatt med meg litt visdom oppgjennom årene skjønner du. Derfor vet jeg at de har det mye verre enn meg, det sier seg selv ut i fra deres egne handlinger. For det må være utrolig vondt å være så ondskapsfull? Dere klarte aldri å knekke meg, men dere skal ha for innsatsen. Det var nære på.

Livet mitt tok nemlig en helomvendig for 3 år siden. Endelig. Da møtte jeg Erik. Da fikk jeg svaret på hvorfor. Hvorfor livet har gitt meg SÅ mye motgang. Det var for at jeg skulle få et liv sammen med Erik. Det skulle bli mitt første lysglimt, MIN lottopremie som veier opp for alt jeg har vært gjennom. Han skulle bli mitt vendepunkt, et vendepunkt jeg verken ba om eller så komme.. Men jeg turte å tillate, turte å risikere å bli såret, forlatt eller avvist. Men det ble jeg aldri.

Hvem var denne mannen som aldri ga meg opp, han så meg, han løftet meg opp. Han fant fram alle de gode sidene i meg, og forandret meg som menneske. Utrolig nok har jeg alltid vært drevet av kjærlighet, til tross for at jeg ikke har opplevd mye av det selv. For det gir meg så utrolig mye og GI til andre mennesker. Gi kjærlighet og trygghet, til alle. Vi får aldri nok av det!

Og her sitter jeg, og skal gifte meg om noen måneder, med verdens godeste og snilleste mann. Jeg har aldri vært lykkeligere, jeg opplever en lykkefølelse hver eneste dag, en følelese jeg aldri har fått føle før. Jeg er så takknemlig, takknemlig for at jeg valgte rett vei. For det var MITT valg å ikke bli narkoman, det var også mitt valg å ikke ta mitt eget liv. Jeg ville ikke gå under. Du kan velge det samme kjære deg. <3

Og jeg velger å se det positive i ting. Jeg hadde faktisk valg AKKURAT det samme livet på nytt, hvis jeg får sitte igjen med den mannen og svigerfamilien jeg har i dag. Alt har vært så utrolig verdt det, når jeg tenker sånn. Jeg er så HELDIG, som har så fantastisk gode mennesker rundt meg. Og nå er dette altså MIN familie snart.

Herregud, jeg har ikke ord <3 Dette ønsker jeg for deg også, fordi du fortjener det. Og det vil komme.. for livet har en mening, selv om du kanskje ikke ser den enda. 

Uansett årsak, du som har vært i mine sko på ett eller annet vis. DU KLARER deg! Det handler bare om tankegangen din, og viljen til å kjempe. Kjempe til du vinner, for du er en fighter. Sammen klarer vi og gjøre en forskjell, en forskjell for våre medmennesker som sitter helt alene der ute og ikke ser et håp.. Tenk på meg når du har det vondt, jeg kan faktisk hjelpe deg gjennom det, ved å bare forstå deg. Noe jeg også har gjort de siste ukene. Fordi folk TØR å be meg om hjelp, dere tør å skrive til meg. Og det står det ufattelig stor respekt av. Vit at livet VIL snu, du må bare aldri gi opp. Lov meg det! <3

Sender varme og gode tanker til dere der ute, mine fantastiske lesere. Dere gjør meg sterk! Klem fra lykkelita.