NÅR BARNEMOR TAR FRA DEG BARNET DITT

Det er jo ingen som bare gjør det, tenker du sikkert nå. Det er mange som gjør dette, skal jeg fortelle deg. Sykt, ikke sant?

Men slik er det, når en voksenperson setter sine egne behov først. En slik mamma har nemlig ikke evnen, til å se at hun straffer og ødelegger sitt eget barn. Fordi hun er syk. Ja, du leste helt rett. En mamma som er sint og bitter på barnefar. Som er drevet av sjalusi, makt og markeringsbehov. Det er disse mødrene jeg snakker om. Det finnes også slike fedre, men nå velger jeg å sette fokus på mor.

Fordi jeg vil, og fordi jeg kan.

Så du kjære barnemor som leser dette, jeg utfordrer deg til å lese videre. Dere slipper så utrolig billig unna skjønner du, da dette som oftest ikke får noe særlig fokus. Iallefall ikke i media og i rettsystemet. Dette prøver jeg å gjøre noe med.. og jeg kommer aldri til å gi meg. Vet du hvorfor? For barnet ditt sin del. Noen må snakke høyt for disse barna, denne “noen” er meg. Nok en gang fordi jeg vil, jeg kan og jeg tørr å gå i mot deg.

Jeg forstår godt at barnefedre er livredde for å sette offentligheten på dette, det er fordi disse mødrene vrir og vender på alt som blir sagt, de bruker alt i mot deg, og er kun opptatt av å sverte deg som pappa. Du kjemper og kjemper, men stanger bare i veggen. Du kjemper en kamp du ikke kan vinne. Du får ikke engang møte barnet ditt. Og du har aldri gjort noe galt mot ditt eget barn.. Jeg tror deg. For jeg vet at vi har utrolig mange tilfeller som dette, der far helt ufortjent blir fratatt barna sine.

Det jeg lurer på? Jeg lurer på hvor grove løgner dere egentlig legger på barna deres, om barnefar? Om hvorfor pappa ikke ringer, kommer på besøk osv? Er du kvinne nok til å fortelle barnet ditt at du har tatt dette valget? At det faktisk er du som holder barnefar unna? Nei det vet jeg at du ikke har. Det er du alt for feig til.

Du skylder på far, og kommer med enda flere løgner.. om hvor forferdelig barnefar er. Og slik snakker du til alle, om din egen barnefar. Han du én gang valgte å bære fram dette barne med, som du var så inderlig glad i. Skremmende hvor fort meningene dine snudde? Du tar en helomvending på vegne av ditt barn, og fratar din egen unge muligheten til å få ha en pappa? Sitt egen kjøtt og blod, og en fantastisk familie! Alt dette mister barnet ditt.. pga dine egoistiske behov.

Skamme deg, burde du gjøre. Hvordan har du tenkt å forklare dette når barnet ditt blir stor nok til å sette deg til veggs?

Én ting er at du ødelegger barnet ditt, for det gjør du faktisk. Men hvem er du til å ta slike alvorlige avgjørelser for deres felles barn? For dere er to som lager et barn, du har ikke enerett som mor. Jeg forstår godt at du kanskje tror det, da rettsystemet gjør det veldig enkelt for deg å drive på slik.

Og har du makt og penger nok, så kommer du lengst. Som barnemor har du iallefall makten. Eller hvis løgnene dine er gjennomtenkte nok. Vel folkens.. denne maktkampen ødelegger framtida til barnet ditt. Du som mor, skjønner du hva jeg snakker om nå? Nei, jeg tenkte meg det.

For dere kommer aldri til å forstå det. Fordi det er noe som mangler, i sjela di og i hjerte ditt.  Så til dere fedre som sitter i denne situasjonen, her er til dere:

Jeg hadde en slik mor, i 28 år. Jeg ble fratatt muligheten til å ha en pappa.. fordi det passet moren min bedre. Men jeg hadde en stefar i maaange år, som jeg alltid kalte pappa.. Trodde han var min biologiske far til jeg var 7 år. Da fikk jeg nyheten om at jeg hadde en annen pappa, men jeg fikk ikke møte han. Ikke før jeg ble 12. Hver eneste gang mamma og stefaren min kranglet, så snudde hun han i mot meg. Hun ga meg helt ville historier, en drøss med løgner og var kun opptatt av å sverte min stefar. Akkurat slik som gjorde med min biologiske pappa.

En gang var hun så forbannet på han at hun skulle “ta igjen” som hun sa. Hun ville “tyste” på noe han hadde gjort galt, og ba MEG ringe politiet å sladre, samt anmelde han for tyveri. Noe jeg desverre gjorde. Enn å legge et slikt ansvar på et barn?

I en annen episode der hun var sint, da vekket hun meg på natta å ba hun meg stjele tlf hans. Jeg skulle ta ut sim kortet og knekke det i skjul. Noe jeg også desverre fullførte. Dagen etter ble de venner igjen og jeg var på skolen. Da jeg kom hjem latet mamma som ingenting, og de begge spurte om jeg hadde sett sim kortet hans. Mamma latet som ingenting, og begynte å beskylde meg.. Så lojal som jeg var, tok jeg på meg hele skylden ovenfor min stefar.

Mamma bare sto der og lot meg få DEN kjeftsmella, fikk husarrest i 14 dager og jeg måtte betale tilbake 500 kr for sim kortet, av mange ukers ukelønn. Alt fordi HUN ikke skulle tape ansikt, for noe hun hadde bedt meg om. Hvorfor skulle hun bruke meg? Hvorfor ville hun vende meg mot han?

Dette pågikk i alle år. Men kjære mødre og fedre.. dette endte med at jeg ble 12-13 år, og begynte å tenke selv. Jeg forsto mer, jeg så mer. Jeg fikk også endelig møte min biologiske pappa, noe som gjorde livet mitt komplett. Han var fantastisk. Men det ble desverre med det ene møtet. Så døde han. Han hang seg selv. Drastisk skrevet? Ja. Men det er den brutale sannheten.

Jeg kuttet kontakten med min mor over natta, fordi jeg var så sint på henne. Den gangen mistet mammaen min barnet sitt for godt. Jeg klarte ikke å tilgi henne, og valgte et liv uten henne. Hun hadde jo valgt bort den viktigste personen i mitt liv.  Så vær forsiktig kjære mødre, en dag møter du veggen og sannheten stormer ned døren din.

Da sitter du der uten og ha mulighet til å forklare deg engang. Men det viktigste av alt.. tror du jeg hadde det godt inni meg? Tror du den avgjørelsen var lett for meg å ta som barn? Tenk så vondt jeg hadde det i alle disse årene, fordi jeg endte opp med dette valget? Men den situasjonen var det DU som mor som satt meg i. Alt i alt er dette meget ødeleggende for ett barn.

Alle barn har rett på pappan sin, det er ikke opp til deg å avgjøre dette som mor. Du har feilet FULLSTENDIG hvis du tror at dette er opp til deg. Det sitter faktisk folk i fengsel som får møte barna sine, narkomane har samvær alene, det finnes samvær med tilsyn også. Jeg forstår at det er tilfeller der også far kan være til skade for barnet osv, men det er ikke disse tilfellene jeg snakker om nå.

Jeg snakker om de fedrene som er et sunt forbilde, som vil stille opp og være der for barnet sitt. Men som blir stoppet fordi de har barn med noen som kun tenker på seg selv. Som er drevet av sjalusi og bitterhet, kanskje fordi ting ikke gikk som hun ville. Men du kan ikke tvinge en mann til å holde ut med deg, og ta fra han ett barn fordi han ikke vil være sammen med deg lengre. Den du straffer aller mest er ditt eget barn. Men en slik mor vil aldri se dette.. de mangler noe desverre. Så kjære pappa der ute, ALDRI gi deg. Det tar ikke lang tid før det kommer drastiske endringer i rettsytemet vårt, for dette kan ikke fortsette.

Åpne øynene deres, så flere barn slipper og oppleve dette sinnsyke maktspillet. Gjerne del dette hvis du er enig, det kommer aldri nok fokus på akkurat dette.

Derfor blir det vår oppgave, da systemet gjør svært lite for å hjelpe de utelatte foreldrene der ute, samt barna deres.

Enn så lenge..

#samvær #samværsabotasje #likestilling #far #barn #pappa #rettsystem #endring #framtid

 

225 kommentarer
    1. Det er dessverre alt for mange av disse mødrene. Trist å høre alt du har opplevd gjennom oppveksten. Og så har du disse mødrene som blir gravide, nekter å ta abort, den kommende barnefar tvinges til å bli far, betale hundre tusenvis i bidrag iløpet av 18 år. Barnefar skal værsegod å stille opp, for barnemor vil jo bli mamma! Men konsekvensene dette fører til for både barnet og barnefar, er ikke så viktig, barnemor har jo tross alt fått ønsket sitt om barn!

        1. Kjempe flott historie om hvordan noen mødre kan være. Selv har jeg gått igjennom et helt år i retten og med barnevernet og blitt stemplett som voldelig mot mine barn uten å være det. Dette er sånne historier vi trenger som er basert på fakta. Men hold ut alle som går igjennom noe slikt fordi at du har familie og venner som stiller utrolig mye opp og hjelper til så du kan se barna dine og ende opp med å ha samvær/ overta foreldreansvaret for barn. Og masse lykke til alle som blir utsatt for noe lignende som ikke har gjort noe galt engang til å beggyne med

    2. Jeg er en av disse fedrene som du så modig velger å gi støtte offentlig, med denne svært reflekterte kroniken du har skrevet! TUSEN TAKK!

    3. Har lest hele stykket to ganger. Og kan eller ikke vil benekte att tårene presser seg på. Da jeg kjenner meg igjen og barnet i saken! At Norge som demokrati lar barnevernet drive sitt økonomiske spill slik att barna blir skadelidende. Er for meg uforstående. . Der jeg selv skal og må(for å få ro i skjela) prosedere i semifinalen i nedre Romerike tingrett, etter snart 4 år,s slit. Dette etter å blitt nektet juridisk økonomisk bistand. Også for barnet(bistandsadvokat).Der forlangende fra advokaten var 70 000,-nok. Noe jeg ikke har mulighet til.
      Jeg er kommet frem til att dette er ett “karakterdrap” av klasse. Har derfor snakket og gitt mitt innspill til stortingsrepresentanter,departemanget osv. Dette for att jeg som 69 åring og jobbet i 52 år og fortsatt jobber vil og kunne bidra til att informasjoner kunne hjelpe indirekte barna i slike saker.Men blir møtt med taushet! Etter snart fire år og sett hvordan de bedriver blåkopi modellen. Og slik en advokat sa til meg att kvaliteten på norske dommere er for dårlig. de tør ikke å komme ut av glasshuset sitt og ta sjølvstendige avgjørelser i saker . Der samværssabotasje,løgner og mannipuleringer over tid beviser hvem som er problemet. Om det blir en finnale etter semifinalen hvet jeg ikke i denne saken. Men det står klart for meg . At om jeg ikke nå overlater barnet til seg selv og i denne beklagelige hjemmesituasjonen. Kan det medføre att barnet ikke har en far og komme til når hun blir så voksen att hun vil komme tilbake til sin biologiske far. Som hun må ha delt med tilfeldige ambulerende fedre og flere halvsøsken!

    4. Takk for at du har satt lyset på dette betydelige samfunnsproblemet. Jeg har selv opplevd å være denne Pappa’n som kjempet meg gjennom rettssystemet og folks baktalelse med alle de grusomme beskyldninger som kunne oppdrives. For vår del endte dette dramaet med den største tragedie etter 14 år i at mammaen til mine barn ble avslørt av barnevernet etter at ungene hadde fått store problemer. 5 dager etter den ufordelaktige rapporten ble lagt frem tar hun sitt eget liv. Om ikke det var nok fjerner da barnevernet rapporten og vil dekke seg ved å ta det yngste barnet. De holder på med samme grusomme metoder som moren i ett helt år før de måtte gi seg og trakk sin sak. Det viste seg da at søsteren til mor hadde hatt sin svigerinne i barnvernet i alle disse årene og fått god hjelp til å skape konfliktene og rettssakene. Denne svigerinnen ble sykmeldt og kom heldigvis ikke i arbeid igjen. Dette er kortversjonen av en virkelig historie godt dokumentert hos barnevernet i Giske på Sunnmøre. De har likevel ikke noe å beklage og er ikke villig til å ta lærdom av saken.. Så tenk dere godt om før dere setter i gang slike tragedier er mitt råd.
      Pappa til to gutter uten mamma

    5. Hei! Jeg holder med deg… Jeg kunne ikke forklare bedre enn du har forklart nå
      Du har satt på papir alle mine følelser og tanker.
      Jeg opplever akkurat det samme og jeg kommer aldri til å gi opp!
      Kjør på kjør hard! Masse lykke til!

    6. Hei Lotte, takk for at du blogger om et tema jeg er opptatt av og som jeg har skrevet bok om etter å ha mottatt støtte fra Fritt Ord. Du har all min støtte her, og du har mye statistikk som backer saken du skriver om. Mange fedre ønsker å delta i den offentlige debatten, men inntil nylig har mediene vært helt tause. Langvarig press og opplysning om fakta bryter ned myter og taushet og neglisjering fra politikere og domstolene.
      Beste hilsen
      Camilla

    7. Jeg må bare ta av meg hatten.. dette var så herlig ærlig! og dessverre så alt for, alt for kjent! Lykke til videre, og nyt tiden med en god pappa som alltid har ønsket med hele seg å være der for deg!

    8. Kjell Gjerde: Å herremin..! Så sterk du/dere er! <3 Jeg håper spesielt denne saken kommer kraftig frem til folket på et vis. Dette er så grovt at jeg har ikke ord! Fy flate for et system. Håper det går bra med helenfamilien din etter dette. Hjertet mitt gråter for dere:(

    9. Hei Lotte
      Er takknemlig får hva du skriver her .Jeg er en av de pappaene som kjemper en nesten umulig kamp i Norsk rettssystem Har ikke sett min kjære datter på over 3 år !Hun var 5 år da,nå 8 år! hvert år hun har gebursdag så synger jeg bursdagssang og blåser lys på kake som blir filmet 🙂 Så når hun er stor nok skal hun vite at hun har alltid vært i mine tanker.Vet at det riktige skjer til slutt …så gir aldrig opp kampen får henne! Tusen takk igjen får hva du skriver her ..

    10. Som “den nye damen” ser jeg min mann lider under veldig like forhold. Har selv barn med en annen og ville aldri drømt om å nekte samvær. Tvert i mot. Godt å vite at barnet har det godt når jeg får ha litt tid for meg selv. Disse sakene finnes alt for mange av. Husk på det alle kvinner, når venninnen din forteller hvor jævlig eksen er og at det er best at ungene ikke har kontakt med far. For det kan sitte en helt uskyldig mann som på falskt vis ikke får se sine barn. Det er også et overgrep! Og unge mennesker har lojalitet til den som manipulerer dem. Ikke alle tør være så tøff som denne jenta!

    11. Kjenner meg sykt igjen i d. Har en sønn på 3 år jeg virkeli må sloss for hele tiden. Mor er drevet av sjalusi og hat.
      Bruker manipulasjon og setter seg i en offer rolle som gjør at jeg som far blir en stygg ulv😢
      Bra at du går offentlig slik at folk får øyne opp for hva en mor kan og hvor lite far å stille med

    12. Da jeg er på den andre siden, min mor holdt meg borte fra min biologiske far, så han en gang når jeg var 12 fikk maset meg til det, ble ikke noe mer kontakt før jeg var 28, jeg fant han på nytt å vi fikk god kontakt trodde jeg, så god at jeg valgte å flytte til samme bygd som han over 60 mil unna. Det endte før året var omme i nedbrent garasje, fyll var viktigere en meg den eneste dagen vi var sammen når jeg fylte år, vold og lang tid med kontakt med politiet. Han har så store problemer at han klarer ikke å ta vare på seg sel, eller ha et forhold til noen rundt seg. Dette er mitt tilfelle å jeg kan må skjønne hvorfor mamma tok sine valg for han har hatt slike problemer siden jeg ble født å han stikker av fra alle som bryr seg eller ønsker å hjelpe. Han mener det samme som over her i bloggen. Å det er flere sider så klart, å denne er min.

    13. Annlaug Røine: Utrolig trist 🙁 Ja jeg håper både du og alle andre forstår at dette er kun EN side av alle disse tilfellene. Det er utrolig mange triste saker innen dette, i forskjellige vinklinger desverre. Håper du har det bra iallefall<3

    14. Ja vi begynner vel å bli noen stk som deler denne skjebnen du beskriver…. trist nok…. For min del så ser jeg at min far finner en trøst i barnebarn. Så om han gikk glipp av min og mine brødre sin oppvekst, så har han nå 9 flotte barnebarn å skjemme bort med kjærlighet, oppmerksomhet, kunnskap og godteri… og tilsvarende for vår mor, hun er blitt valgt bort av oss 3 sønner, så hun har gått glipp av å se hvor flotte menn/pappaer vi har blitt, hvor fantastiske svigerdøtre hun kunne hatt, og ikke minst barnebarna! Men slik er det, det er ingen premie i enden av tunnelen for å frarøve sine barn en far, og krydre det hele med psykisk og fysisk vold, en etter en flyttet vi ut når vi ble 17-18år, og kikket oss aldri tilbake.

    15. Bare fordi din mor er en psykopat er ikke alle det. Jeg vet det er mange som din mor, men jeg er ikke det. Jeg kunne gjort hva som helst for at far til mitt barn skulle bry seg. Han stakk og endret telefonnr og alt så fort jeg ble gravid. Har ikke sett eller hørt fra han siden. Drittsekker av menn finnes de også.

    16. Hei!
      Veldig godt skrevet!
      Jeg er selv en deltidspappa som heldigvis har en eks som ønsker at jeg deltar i vårt barns liv, og vi takker hverandre jevnlig for at vi kan samarbeide så godt. Dessverre straffes min eks økonomisk for å samarbeide med meg. Hun kunne, om hun ville, laget et helvete. Ikke bare ville det resultert i mer bidrag, men også i fri rettshjelp til å få det slik. (Jeg betaler allerede, etter eget initiativ, mer enn NAV ville tvunget meg til) Jeg er likevel ikke fullt ut likestilt med mor. Siden hun har bostedskompetansen alene har hun mulighet til når som helst å bryte samarbeidet og overkjøre meg. Denne usikkerheten har jeg hele tiden hengende over meg. Tilsvarende ville hun, om hun var villig til å likestilte meg 100%, få hengende over seg en økonomisk usikkerhet.
      Hele systemet er basert på frykt og konflikt. Loven tar utgangspunkt i konflikt mellom foreldre og ulikeverdig forhold til barnet.
      Enhver liten uenighet, som i samlivet ville vært naturlig, blir blåst opp for foreldre som ikke bor sammen.
      Systemet legger opp til at godt foreldresamarbeid ikke er utgangspunktet, men unntaket. Hvorfor ????

    17. Jeg er en mor som far tok barnet mitt å stakk til utlandet. I 6 år ble hun Holdt borte fra oss. Ingen kontakt. Hun tok selv kontakt da hun ble gammel nok å forstå, men store psykiske plager og men. Alle foreldre uansett kjønn som gjør dette mot barna å ikke lar dem få ha kontakt med begge foreldrene burde havnet I fengsel

    18. Fantastisk flott å få frem i lyset
      Spm til Camilla Pettersen hva heter boka di og hvilket forlag
      Stå på alle som er involvert i slike vonde ting .og stå på for barna som ikke skal måtte gå igjennom dette

    19. Jeg er en av disse pappa’ene som opplever dette. Har gått fra 50/50 til plutselig annenhver helg. Å det mot min og barnas vilje. De er 11 og 12 år gamle, og kan snakke med meg om dette. Mor påtvinger dem ordningen, og de tør ikke ta det opp med henne, for hun blir så sur. Vi snakker utroskap, løgner, kredittgjeld, mer løgner, advokattrusler, brudd på avtaler, uriktige påstander, osv. Det er en hel pakke med henne, og nå dette etter 5 år med 50/50.
      Takk for at du tar tak i dette som er så viktig.

    20. Det er mange som henger ut mødrene til barn med denne linken. Det er alltid to sider av en sak. Noen bryr seg ikke om barna og er kun ute etter å lage helvete

    21. Takk for et fantastisk forståelsesfullt innspill, på vegne av alle nedtråkkede fedre i dette landet!
      Hadde flere vært som deg hadde vi ikke hatt behov for hverken likestillingspolitikk eller barnefordelings rettsaker.
      Du framstår som en framtidens kvinne, sterk, stolt, selvstendig og med bein i nesa!
      Takk!
      Og Annlaug Røine, utrolig trist at opplevelsen ble som den ble. Det er mange uegnede foreldre der ute. Både fedre og mødre. Desverre.

    22. Hei , det er flott at du setter fokuset på de “hevngjerrige” mødrene, jeg er altfor klar over at veldig mange faktisk bruker barna sine for alt det er verdt ! MEN, hva med de fedrene som faktisk ER til skade for sine barn ? Der mor legger til rette for samvær, svelger kameler gang på gang , holder ut, inviterer far og hans familie til alle høytider, bursdager, og lar de ta del, men IKKE gidder ? Som GJERNE dropper samvær etter å først ha fortalt sitt barn at “pappa kommer” , før han allikevel droppet det til fordel for utenlandsreise,hyttetur , ny kjæreste, jobb (!) etc ? Da avtalen ( laget av meklingskontoret) sier at om samvær uteblir der far velger det bort skal samværsavtalen fastholdes slik at rutinen om hver 2. uke fortsetter. Da far etter sin tur etc syns det blir lenge , og mor viser til viktigheten av å følge en rutine , OG en avtale, SÅ starter terroren …. Med sms der trusler om å “bare komme” , anmelde til BV , henges ut offentlig etc hagler på. Til slutt kapitulerer mor av redsel og utmattelse, far ? Han ANMELDER til BV og ustabilitet hos mor, og fare for omsorgsvikt !!??
      Hvorfor snakkes det aldri om DE fedrene, ell mødrene ? Jeg vet selv at jeg aldri har sagt stygge ting om far , jeg har lagt til rette , men vondt er det når du MÅ sende barnet og du VET det skjer ting ! Jeg vokste selv opp med en slik far , som jeg så hver 2. helg , som drev med propaganda om mor , og hevnet seg på henne gjennom meg . Men, jeg har en samboer med x ala det du refererer til , så jeg vet også mye om den siden. Dessverre så er felles for alle “gærne” mødre & fedre , at de ødelegger barna sine ! Trist , trist , trist ! MEN , en forelder som driver med uærlig spill, uansett kjønn, burde gå i seg selv rett og slett !

    23. Så flott at du skrev dette! I flere tiår har fedre kjempet for delt omsorg (50/50) for barnets del og heldigvis finnes det mødre som er oppegående og skjønner barnets beste. Ved delt omsorg forsvinner konfliktgrunnlaget og den eneste taperen er staten som får større utgifter ved en slik ordning. Dvs. de mister sin skattemessige del av barnebidraget, må betale to barnetrygder og må yte andre foreldrekrav. Men det er en vesentlig ting disse egoistiske mødrene som vil ha alt, ikke reflekterer over. Nemlig hva som skjer dersom denne moren brått dør eller blir alvorlig syk. Hvor står barnet da ? Hvordan blir det for barnet å plutselig bli flyttet til en “fremmed” far ? Eller enda verre, havne i fosterhjem? Jeg kjenner til mange lignenede historier som du forteller og i flere tilfeller har barnet, i voksen alder, slått hånden av moren når de oppdaget at hun forhindret samværet med faren.

    24. Fint du setter lys på saken,, vi menn er som regel ikke så ille som eksene vil ha det til . Kjenner mange menn i samme situasjon, men har kjempet mot systemet og eksen i 5-6 år nå enden på visa er at jeg må vente til ungene ser hva som skjer sjøl om ikke de er helt hjernevasket da 🙂

    25. Takk for at du deler! Dessverre alt for mange barn opplever å være skyts i foreldrenes krigføring, fra den ene eller begge sider. Det er en tragedie! Og mange barn mister kontakten med den ene foreldren.
      Men det er ikke bare mødre som driver med dette. Jeg har mistet kontakten med min sønn pga fars fiendliggjøring av meg og hjernevasking. Det du skriver gir et håp om at han snart ser hva dette dreier seg om og kommer tilbake.
      Det er i alle fall utrolig krevende for barnet å leve med dette og også den andre foreldren.

    26. Hei 🙂
      Som alenemor stiller jeg meg 100% bak dette ! Her har barnefar nettopp kommet inn i bildet ( han har frivelig vært ute av bildet før nå ) å vi holder gradvis på å øke samvær. På grunn av mødre som du beskriver blir jeg til tider sedd ned på når jeg sier jeg er alenemor. Ja, jeg får økonomisk støtte hos nav, men har gladelig valgt bort dette ( uansett hvor mye jeg sliter økonomsik ) for å ha barnefar mere sammens med vårt barn ! Hurra for bloggere å alle andre så setter dette på agendaen 👍🏻

    27. Opplever dette selv, min sammenboer får ikke se sine tidligere barn av ex dama, hun plotter på dem at dem ikke skal snakke med meg og plotter på dem at deres egen far ikke bryr seg om dem fordi jeg og faren har fått barn i ettertid, så våres sønn virker til og ikke få møte søstrene sine på lang tid fremover da exn/barnemor til søstrene nekter oss samvær.

    28. Supert Lotte! Jeg anbefaler alle å Google FORELDREFIENTLIGHETSSYNDROMET. Det finnes mye info om dette ondskapens syndrom på nettet, både skriftlig og som foredrag. Foredragene til Terje Torgersen som han holder på YouTube i regi av Foreningen 2 Foreldre er lettfattelige og gode. Kunnskap er viktig for å komme videre og få satt en stopper for denne ONDSKAPEN = Foreldrefiendtlighet.

    29. Beste blogginnlegget jeg noen sinne har lest!!!
      Applaus til deg! Håper du treffer nerven til noen slike mødre og at de kanskje åpner øynene bittebittelitt!

    30. Kjempebra at flere våkner av dvalen, og innser hvordan virkeligheten er.
      Er selv far, som ikke har sett mine barn på mange år. Da de to største kom for å skape kontakt, var de blitt voksne, og jeg klarer ikke annet enn å føle bitterhet. Vi kommer nok desverre aldri til å ha det sunne forholdet vi skulle hatt. Barnas mor har bedt om unnskyldning, grått og tryglet, men jeg klarer ikke å tilgi.
      Håper virkelig sånt blir tatt alvorlig, og slike foreldre blir hardt straffet i fremtiden.

    31. Jeg er alenemor til to med ulik far og står derfor på to sider av denne saken. Barn nr 1 har aldri møtt pappaen sin fordi det var trussler, rusmisbruk og våpen inni bildet. Har nektet å oppgi far til NAV for å unngå bråk med barnefar, men når hun blir gammel nok (16-18år) skal hun få sannheten og velge om hun vil forsøke å bli kjent med han. Jeg er glad jeg stort sett blir trodd, for jeg ser at min datter savner å ha en pappa. Nummer to har regelmessige samvær med far, jeg kunne aldri stengt han ute. Det som er trist er at han har fra dag én trodd at han må krangle for å øke samvær når det egentlig handler om barnets alder (nå 1,5 år) og hva gutten er klar for. Barnefar har valgt å gå rettens vei og sakkyndig mener vi kun har kommunikasjonsvansker, og jeg er enig. Samarbeid er en forutsetning, spesielt når barnet ikke kan snakke for seg selv… tålmodighet er også en fin ting. Jeg har hele tiden vert tydelig på at jeg ønsker et samarbeid..
      Poenget mitt er at det finnes utrolig mange nyanser, det er aldri svart/hvitt. Du setter likevel søkelyset på noe viktig.

    32. Fantastisk! Endelig noen som setter søkelyset på dette som er et megaproblem for utrolig mange menn- min egen inkludert. Toget har gått for hans del, “ungene” er voksne og hverken han eller dem ønsker kontakt etter flere år med mors ødeleggelser. Savner litt i innlegget ditt Lotte, ift at Nav faktisk belønner mødre som nekter fedre samvær. Belønner i den sammenheng at mødre får mere stønad om “far ikke praktiserer samvær”. Uavhengig av om far ønsker samvær men blir nektet av mor. Sånn var vår situasjon. Jeg synes det er flott at du “tråkker på noen tær”😊 Tråkk mer du! Ser på responsen fra fedre her inne at du har tråkket på de riktige tærne 😊😊

    33. Haha unnskyld meg men tror dette gjelder tenåringsmødre….jeg snakker ikke med min far og det er eg jævlig glad for…mamma har latt meg dra til pappa i alle år, men hva er vitsen å dra når han ikke engang bryr seg om meg? Når jeg er der så får jeg ingen mat og han er bare på jobb når jeg er der. Dette har vært sånn siden jeg var 3 år gammel. Han slo til og med meg og min storebror med pisk når vi var hos han…og når jeg begynte på skolen og ungdomsskolen og videregående og fikk lappen, sa han noe? Nei desverre..han sa ikke god jul når det var jul engang, har ikke fått noe særlig julegaver eller bursdagsgaver heller. Og det er fordi han er SJALU på mamma IKKE omvendt. Han betaler ikke barnebidrag, og han skriver aldri hvordan det går til barna sine…mamma har prøvd å skjule i alle år hvordan han egentlig e..men vi ble jo eldre og skjønte jo det til slutt. Han er sjalu for at mamma ikke ville være sammen med han mer, og for at hun er gift og har en meget god inntekt. Jeg stoppet kontakten med han i 2015 og det er eg så jævlig glad for, han har såret meg så mye. Skulle bare ønske mamma hadde holdt meg helt vekke fra han siden eg var 3 år. Jeg klarer meg best uten en far, jeg har en stefar og det er godt nok for meg
      Er faktisk en grunn når mødrene vil prøve å ha barnet mest mulig, er jo for å IKKE såre barnet, og at barnet ikke skal se hvor lite faren kan bry seg eller så i visse tilfeller kam fedrene la frustrasjonen gå utover barnet og slå dem.

    34. Hva med alle disse fedrene/mødre som ikke er interessert i sine barn? Som bare har unnskyldninger for å slippe? Og som skal ha trofebarn? Men har egentlig ikke tid, for KARRIEREN tar sååå mye tid? Og lar barna være hjemme alene i en alder av 12 år? For mor og far skal ha frihelg i Paris? MYE galt i denne barneverden… Og hva gjør barnevernet/skole/nærmeste/familie?

    35. Så bra det blir satt fokus på dette, og fedre sin situasjon. Jeg er stemor, og vi hadde hans barn boende hos oss i mange år. Det var barnets mor sitt valg, at barna skulle flytte til oss, tross de var veldig små.
      Etter hvert angret hun seg og skulle ha barna tilbake, noe hun hadde fått tydelig beskjed om at ikke var aktuelt, den gangen hun valgte som hun gjorde. Barn er ingen kasteball, hun hadde “vanlig samvær”, samt ekstra ferieuker. (Ut over vanlig ferie)
      Det ble starten på mange år med h. Hun gjorde alt for å sette barna opp mot oss, samtidig som det var svært mange løgner for å ikke ha ungene på samværsdagene hun hadde. (Type alvorlig sykdom, seminar langt unna- som viste seg å være et par mil unna)
      Det hele endte med at det ene barnet flyttet til henne, og de kontaktet b.vernet for at det skulle få bo hos mor. Barnet hevdet vi hadde vært slemme, samtidig som barnet sa jeg hadde “smiska og sleika det oppover ryggen, og lekt mor for det”. Dvs ganske motstridende. Det skal og sies at begge barna, gjentatte ganger har fortalt at mor deres fiket til de når hun ble sint.
      Vi prøvde å rydde opp, stilte opp på fam.vernkontor, møte med barnevern osv. Men hvor mye ble vi lyttet til? Ingenting. Uansett hva vi stilte som spørsmål, ble det tiet i hel. Ting som åpenlyst ikke hang på greip.
      Mor jobber i helsevesenet, og kollegaene hennes behandlet saken.. De hun spiste lunsj med, jobbet ved siden av. Vi var far, og stemor. Et dårlig utgangspunkt.
      Det andre barnet, valgte å bo hos oss. Ett barn kuttet kontakt med mor, ett med far og søsken.
      Hun lykkes med å ødelegge for far, og søsken.

    36. Det er selvfølgelig ett viktig tema, men jeg synes du generaliserer. Det er ingenting jeg heller skulle ønske enn at ungene fikk se pappaen sin, men han virker ikke (rus, psykiatri) så til slutt måtte jeg sette foten ned og fikk fullt foreldreansvar og full omsorg. Det er individuelle historier bak enhver sak, tror ikke det er fler dårlige mødre enn fedre eller motsatt. Dessverre har mødre enda “makt” i form av at de oftere har hovedomsorg, men man må huske på barna her. Løsningen er sjeldent det å tvinge gjennom 50-50 heller!

    37. Jøss så sinna du er..!! Har du barn??
      Som en ørefik får jeg kronikken rundt ørene her jeg sitter!! Det er mye rart der ute, det kan vi ta hverandre i hånda på. Jeg forstår at du har hatt det vanskelig i oppveksten, men jeg opplever innlegget ditt som svært ukritisk. Unyansert. Pappaen til barnet mitt har f.eks aldri vært interessert, NAV måtte til og med ta arrest i feriepengene hans for å få bidrag utbetalt… Og han, han uttaler seg på samme måte som deg – til sine venner og bekjente. Han uthever de samme ordene som du i kronikken din… Og så treffer jeg deg – i din meningsytring. Her generaliserer du og fyrer oppunder saker vi ikke har noen forutsetning for å vite omfanget av. Dermed mister du meg. Med litt hjertevarme og flere nyanser kunne vi vært venner. 🙂

    38. Jeg har et barn på 1 år med ei som har klart å ødelegge hele forholdet mellom barnet og min side av familien. Min mor er ikke bestemor, hun er farmor! Min søster, barnets tante, får barnet aldri se igjen. Ved samvær får jeg sms når det nærmer seg kveld at nå skal barnet legges. Jeg får ikke ha klærne som mor har kjøpt på barnet om jeg ønsker å besøke “farmor”, for da blir de ødelagt, siden hun røyker, ute. Alt barnet skal bruke under samvær, må jeg ha kjøpt og eid selv. Hun mener at jeg som far, som har barnet 1 gang i uken, skal betale halve barnehageregningen (dekkes av nav). Jeg er villig til å betale bidrag for å hjelpe med det nødvendige som mat og klær, men det er ikke nok. Hun endret personlighet tvert hun ble gravid, ALL fokus skulle være på henne, og det skal det fortsatt den dag i dag. Hun bryr seg ikke om barnet slik en mor bør bry seg, hun bryr seg om hun selv som mamma til dette barnet og hvor stas det er. Får oppmerksomhet, som egentlig er vendt mot barnet, men som hun tolker som oppmerksomhet mot henne selv som mamma. Hun skyver meg vekk psykisk. Alt barnet fikk i gaver og lignende fra hennes side av familien er nå hennes. Jeg får ikke røre det. Det er jo barnet sitt??? Det er jo barnet det handler om, eller tar jeg helt feil!?
      Hilsen en svært sliten pappa

    39. Jeg var i en situasjon for noen år siden da jeg var sammen med ei. Forholdet var bra og kommunikasjonen var bra. På grunnet av mye jobbing igjennom 20 årene og tidlig 30 årene så valgte jeg ikke ha barn for jeg kunne ikke være til stedet for barnet. Men det endret seg med jobb, traff ei herlig jente og begynte smått om senn å planlegge fremtiden.
      Men en helt tilfeldig dag fikk jeg beskjed når vi pratet at når den dagen vi skulle ha barn, så måtte jeg skrive under en kontrakt på at jeg fraskriver retten på mine barn om forholdet skulle ta slutt.
      Noe jeg selvfølgelig var helt uenig i. Ikke er jeg voldelig, ikke er jeg en sint person, eneste det jeg mener selv er skyldig i er at jeg er en bedaglig person som sjeldent stresser meg opp.
      Alt gikk galt etter det fordi jeg mistet helt tilliten til jenta. Det var noe ødelagt der.
      Endte med at det blei slutt og må si jeg kvier meg ifh til fremtid med ei annen og barn.
      Må innrømme at det ga meg en knekk og er pr dags dato mer glad for jeg er singel.
      Det var måten det blei sagt som brista hjertet mitt, hvorfor hun krevde det fikk jeg aldri svar på og må innrømme at selvtilliten er litt laber.
      Er så glad at noen tør å si imot sånne personer/kvinner.

    40. Til Georg
      Redaktør jobber med den nå. Har levert manus. Tittel er ikke endelig landet enda. Følg med på facebooksiden til Mannsforum ang lansering.
      Beste hilsen
      Camilla

    41. så sant, så sant! MEN det finnes også mødre som i hver situasjon kjemper far sin sak for barnet/ barna sitt beste. det vet jeg, for jeg er en av de. i 5 år(!) har jeg kjempet for samvær og god kommunikasjon. jeg ga nylig opp, da jeg aldri får noe respons eller at barnefar ikke dukker opp som avtalt. for å skåne mine barn mot det, har jeg nå satt ned foten. 4 måneder har gått, uten noen form for kontakt. er det da verdt det?! jeg føler mange mødre blir svartmalt da det kommer til dette temaet.. det har jeg selv blitt, altså anklaget for å være egoistisk. noe så urettferdig, for er det noe jeg IKKE er, så er det egoistisk. han har aldri betalt en krone, kjøpt en pakke bleier eller noe annet – jeg er faktisk alt for snill. min frykt for å drive han lengre unna mine barn, var ikke verdt pengene..

    42. Tusen takk for at du som kvinne skriver dette.
      Opplevde det samme selv gjennom mange år.
      Pga løgner fikk jeg kun se sønnen min i 2 timer i uka de 3 første årene, og kun annenhver helg etter det. Men i en alder av 14 år valgte han å flytte hjem til meg og min forlovede, og er nå blitt 17 år.
      Pga jeg ble frarøvet de første årene, har jeg aldri følt den samme tilknytningen som til de to halvsøsknene hans som jeg fikk i etterkant, og fikk være med på fødselen til.
      Det at han ble holdt borte fra meg og min familie i disse årene har vært ett sant helvete for oss.

    43. Viktig emne..men må si at fra jeg leste første linje så tenkte jeg ” dette er på ingen måte en person med et objektivt syn på saken” som igjen gjør at det dukker opp en sil hos meg.
      Synd du har hatt det vondt i oppveksten din. Men dette blir for meg litt mye hat. Fokuset burde vert mer på at et barn har rett på to foreldre,en at noen har mer rett eller feil enn andre. Heldigvis kjenner jeg mange som har delt omsorg og et godt samarbeid,så det du snakker om er nok unntaket isteden for regelen.

    44. Det er dessverre mange slike foreldre, og i overvekt mødre. Men jeg er mor og opplever en far som er slik. Foreldre fientliggjøring er veldig skadelig for barn, men barnevernet ser ikke virkeligheten mange ganger og sært nok er det mor de tror på. Og den som lider er barna og den forelder som prøver å være i møtekommende og samarbeidsvillig.

    45. Når dette temaet taes opp er det altid noen som kommet med… Hva med de gangene far er uegnet som far og til skade for barna? Hva har det med saken å gjøre? fedre som er en trussel mot sine barn og uegnet som far skulle vært kastrert og satt i gapestokk! Men det er fullstendig lavmål å dra disse fedrene inn i diskusjonen om mødre som ikke er egnet som mødre. Er det formildende overfor ei slik mor at det en annen plass finnes en dårlig far? det er slik barn argumenterer når de blir konfrontert med noe de har gjort galt.. Jammen den og den har gjort det og det…

    46. Så sant som det er skrevet.Har selv opplevd hvor maktsyk mora til mitt eget barn var.Det er snart 30 år siden min datter kom til verden.Jeg har hatt det vondt i nesten 25 år etter at min datter ble født pga barnemora.Ønsker ikke noen å få oppleve hvor sårt og trist det er å oppleve hvor lite kontakt du får med din egen datter fordi barnemor har makt som hun bruker fult ut.Barnemødre hjernevasker barna for at de skal ta avstand fra barnefar.Håper det snart blir slutt med det.Barna har 2 biologiske foreldre,og begge 2 har like stor rett til å ha kontakt med barnet sitt.

    47. Hei,
      Opplever dette selv. Min eks skulle helst ønske jeg ikke eksisterte. Synd å lese historien din, den var ganske tung. Forstår deg godt. Jeg orker ikke krige for barna sin del, men jeg vet innerst inne at det kommer en dag der alt blir annerledes.

    48. Hei!
      Jeg har kjempet for at barna skal ha mulighet til å kjenne sin pappa og sin familie i ti år nå. Gått gjennom systemet med familievern, barnevern, rettssystem…en gang! Nå er det samme leksa igjen, men jeg orker ikke samme prosess igjen, verken psykisk eller økonomisk. Forsøker å holde kontakt gjennom de kilder jeg kan, men det er ikke lett. Svartmaling, manipulering og vonde ord, jeg har fått beskjed om å ta livet av meg og la de være en lykkelig familie, mor og hennes samboer. Håper på bedre tider, men barna og jeg går glipp av mange år som kunne vært fine og gitt dem kunnskap om sin familie og dermed om seg selv.

    49. Tusen takk!
      Endelig noen som sier ifra om galskapen. Er selv en slik far som du nevner i denne saken, og det er som å lese min egen erfaring. Tusen takk for de ordene du skriver, dette er til stor støtte for oss fedre som rammes, og som til slutt blir behandlet så ille over tid at vi nesten tror at vi er så gale fedre som mor vil ha det til. Men jeg gir ALDRI OPP! Jeg skal vise mine to gutter at uansett hva mor har foret dem med, så er jeg der for dem og elsker dem over alt. Det er utrolig tungt å sove dårlig, drømme hver natt og savne barna sine hver time, hvert minutt og hvert sekund av døgnet. Det hjelper å se at andre og mener at det ikke skal være slik. Takk igjen!

    50. Joda, det finnes slike mødre. Men det finnes ufattelig mange flere mødre som har prøvd alt de kan, kjempet for at far skal være med for alt de makter.
      Og i svært, svært mange tilfeller, bl.a fra en som kommenterte her, er sannheten noe anderledes enn hva far selv sier. Tross alt, det er 2016 og det er ikke kult å si du ikke vil ha kontakt med ungen. Så hva gjør du? Du lar moren fremstå som en banditt som nekter ungen kontakt.
      Du har hatt en fæl barndom og din mor er et psykiatrisk tilfelle, men verden er som regel langt mer i gråtoner enn hva du fremstiller her. Det er i allefall flere sider! Så før du dømmer alle mødre hvor barna ikke har kontakt med far, tenk om det kanskje kan være minst en god grunn… Det er vanvittig sårt å kjempe for at barnefar skal være en del av livet til ditt barn, for så å høre at du er en bitch fordi han aldri får være med i livet til ditt barn av andre som faktisk ikke kjenner sannheten.

    51. Nå har jeg lest igjennom en del av kommentarene under innlegget, som forresten er et flott innlegg med gode synspunkter.
      Men til dere som absolutt på poengtere alt annet: nå var jo dette inlegget spesielt rettet mot de stakkarse fedrene som ikke får muligheten. for det finnes så ALT formange tilfeller hvor rettighetene blir tatt fra en. Og spør du meg, så er det rett og slett forkastelig at mor skal ha “hovedrett” for barna når de er små!
      Hadde det ikke vært for min sterke far og hans kjærlighet for meg og min bror, så hadde sikkert ikke vi vært her i Norge engang, og kanskje vokst opp på et barnehjem i et fremmed land. Da min mor er psykisk syk og alltid vært uegnet som mor!
      Og ja, det er mange faktorer som spiller inn når det kommer til utviklingen i et barns liv. Men en ting er sikkert, rettsystemet i norge er helt banalt når det kommer til dette.. Og Barnevernet suger. Blir så jævla forbanna på lovene barnevernet har i ryggen..
      Men flott at du tar dette opp! Liker at du setter det på spissen. Folk reflekterer pga det! You go girl <3

    52. Kjenner Meg igjenI hva du skriver. .graater nesten hver eneste gang jeg tenker paa barna mine. Men gir aldri opp enn dag kommer sannheten fram.

    53. Er ikke far selv, men kjenner flere som er i denne situasjonen og de fleste av disse er fedre med problemmødre. For enkelte er det lettere å fikse enn for andre, men felles er at selv om det i dag skal være likestilt om hvem som får omsorgsrett, så er dette langt ifra tilfellet. Barnevern skal kobles inn å evaluere situasjonene og en del av disse folka er dessverre partiske til et utdatert arkaisk system hvor mødrene får fordelen rett å slett pga en navlestreng og litt pupp (litt satt på spissen men håper dere skjønner hvor jeg vil)
      Ironien er vel at det urgamle patriarkirske systemet med far som familieoverhode og forsørger mens mor var hjemme og passet hus og unger er det som er stor del av årsaken til dette, selv om om vi i dag vet at det motsatte like godt kunne vært tilfellet. Det er et inngrodd syn på hvordan de selv hadde det og hvordan de ble indirekte opplært til å ha det.
      Jeg skal ikke si at alle mødre er like. Jeg vet godt av tilfeller hvor mor gjør det rette for barnet og far får samværet sitt som det passer, selv om jeg må si at enkelte av disse fedrene igjen ikke har gjort seg fortjent til det etter min mening (men nå er det ikke mitt valg så derfor lar jeg også det ligge og lar mor få bestemme som hun selv vil)
      Men jeg håper virkelig at dette kan være en vekker for mange mødre der ute slik at de ser konsekvensen av hva de potensielt kan gjøre med barnet sitt. Det er ikke alt som er bevist og noe er rent instinkt og min oppfordring vil derfor være å istedet for å gå rundt med et hat å ønske om å gjøre livet surt for far, så stopp, ta et dypt pust og tenk før du handler. Tenk med barnet i fokus istedet for deg selv. Hva du som mor tenker om far bør ALDRI spille over til barnet. Det bør få den kjærligheten fra begge foreldre og når de er gamle nok så vil de selv avgjøre hva de vil.

    54. Lotte: Takk for et kvasst innlegg. Du viser tydelig å forstå problematikken. Det er viktig å spisse budskapet slik du har gjort. Takk for støtten til mange her ute.
      KUNNSKAP er grunnlaget for å komme videre. Argumentene må være kunnskapsbaserte. Igjen oppfordrer jeg å google FORELDREFIENDTLIGHETSSYNDROMET eller PAS (Parental Alienation Syndrome). Her finnes studier og henvisninger som viser at mødre er de som definitivt oftest manipulerer barna bort fra den andre forelderen. 85% av denne ondskapen er det mødre som står for. Metodene som benyttes er utspekulerte, ondskapsfulle, løgnaktige og svært krenkende. Manipulasjoner kan føre til at både barn og voksne kommer i en tvangsrelasjon til den som manipulerer. De greier ikke løsrive seg selv om de ser galskapen. Denne hevnaksjonen fra en forelder skader ikke bare den andre forelderen, men i like stor grad barna som frarøves pappaen sin og hele hans familienettverk. Jeg tenker også på besteforeldrene. Dette overgrepet og denne omsorgssvikten mot egne barn kan skade barna på sikt. Psykiatrien får dem i sine journaler mange år senere. Dette vet både fagetatene og de som handterer lovverket. De som jobber for barnas beste. Handteringen av Barneloven verner mødre i sterkere grad enn fedre og er dypt urettferdig. Kampen er i gang. Og som sagt, skal saken vinnes må kunnskap ligge i bunnen. Stå på for rettferdigheten.

    55. Heldigivis, gikk det ikke like langt som beskrevet her, for min del. Men frykten for å lage mer oppstyr, den var der. Nå var det ikke primært frykten for å bli slengt løgner etter, som jeg bekymret meg mest for.
      I slike prosesser, så blir en “lett paranoid”, men er en sånn passelig oppegående på teknologisiden (og aldri sletter verken mail eller meldinger) – så er det en smal sak å dokumentere hvert bidige ledd. Det er en smal sak å vise til manglende samsvar mellom påstander.
      Mitt problem var ikke falske påstander, men bevisstheten om at en gang så ble vi nødt å samarbeide. Om ikke nødvendigvis så bra som det går nå, i det minste kunne ha en eller annen form for dialog. Problemet for meg var at uansett hvordan jeg vendte eller vred på det, når ting var som verst, så var konklusjonen at mammaen til vår datter – alltid kom til å ha en plass i livet til dattera vår.
      Hadde hun vært totalt og rape gal, og direkte skadelig for jentungen, så hadde valgene vært enkle. Men når ting var tungt, og allikevel ikke helt totalt på trynet, så var valgene vanskelig – og krevde mye ettertanke.
      Jeg kunne kjøre en hard prosess. Jeg kunne tatt’n helt ut. Jeg kunne revet ned rubbel og bit, med grunnlag i sms’er, opptak av telefonsamtaler (som jeg likevel hadde i tilknytning jobb) – jeg kunne sørget for 100%, bare jeg dro’n langt nok. Men det var aldri noe alternativ. Det var to sider av saken (eller faktisk tre, når en tar inn jenta vår), og selv om jeg hadde sett og vurdert det slik, at omsorgen burde gått til meg – så ville det komme en tid, det vil komme en tid, der jenta vår skal gjøre sine egne vurderinger.
      Og ingenting godt hadde kommet ut av å smelle på. Uansett hvilket utfall. Og i retrospekt, så ser jeg at mine vurderinger faktisk var gode, men hadde de vært annerledes – så vet jeg ikke hva 5, 10 eller 15 år vil bringe. På kort sikt, så hadde jeg frarøvet jentungen en omsorgsfull mamma (som etterhvert er helt super å samarbeide med). Hadde jeg tatt feil, så hadde jeg uansett skapt konfliktlinjer som hadde vært vanskelig å skape noe fremtidig samarbeid rundt.
      Men verst av alt, hadde konflikten eskalert, så hadde jeg for evig og alltid – i en rettsprotokoll – brutt ned muligheten jenta vår hadde til en normal relasjon til sin mamma (gitt at det hadde vært skjellig grunn til det).
      Det var ikke lett, når ting var på sitt verste – men det verste var ikke ytre faktorer, men å holde igjen og reflektere over fremtiden til et uskyldig lite barn. Et barn som fortjener BÅDE en pappa og en mamma.
      Men FAEN så glad jeg er at jeg både møtte en god advokat, som var en familiemann selv, og at jeg klarte – midt i stormen – å holde en viss ro (til tross for nesten flere sammenbrudd). 🙂

    56. Ser det er flere som poengterer at de har dårlige opplevelser med fedre, så føler et behov for å gå litt i tallene her.
      Det er selvfølgelig svært synd på alle som har dårlige erfaringer med foreldre, fedre som mødre, men faktum er at 85 % av alle aleneforeldre i norge i dag, er mødre.
      Dette nekter jeg å bruke til å konkludere med at 85 % av alle fraskilte fedre er rusmissbrukere, voldsutøvere, brutalister eller rett og slett dårlige omsorgspersoner.
      Dette handler om det store bilde, og statistikken er tydelig. I 85 % av sakene er det mor som går seriende ut av barnefordelingen.

    57. Så lenge ikke far selv er psykopat, er kriminell, sitter i fengsel og brukser fri rettshjelp for å trakkasere mor. En enkel perosnlighet og løgn test vil avgjøre det. Og karakter vitner. Så er saken ute av verden. Det finnes en del av de sakene nå org.krim er å roter i ulike saker for å få strammet opp disse narsisstsiske psykopatene.

    58. Hei.
      Flott at en ung kvinne setter søkelys på dette. Selv har jeg ikke hatt dette problem da jeg har hatt mine 2 barn (nå nettopp voksen begge 2 ) 50% (egentlig mere) fra de var 2 og 3 år. Har aldri vært ett problem. Det eneste som kunne være vanskelig var når det gjaldt å bidra økonomisk (har nok bidratt mest der), men det har jeg aldri brydd meg om siden mine tanker har vært på barna. Derfor har jeg aldri laget noen sak om det. Moren skal også berømmes med sine handlinger. Jeg kjenner flere som ikke har vært like heldig som meg og det er trist og tragisk for dem, men værst for barna som blir fratatt en barndom med pappa. Takk for flott innlegg. Stå på. PS Ser du er Unitedfan, men det tilgir jeg deg. YNWA 😉

    59. Flott skrevet!
      Trengte å lese dette, da jeg er i en veldig ekkel situasjon
      der jeg ikke får ha samvær pga moren ikke ønsker det og at BV sier at jeg ikke får
      møte henne uten tilsyn. Jo kan godta tilsyn, men altså…tar det nesten 6 måneder da??
      fått møte min datter 3, ja 3!! ganger siden fødsel høsten 2015!!
      Så mødre har desverre det sånn at dem får “vinne” nesten hele tiden….
      Hilsen trist far til datter født høsten 2015 🙁

    60. Synd for deg at du hadde en mor som brukte deg i kranglingen med din stefar, men det virker som du ser ting ganske svart/hvitt basert på din erfaring. En ting skal du vite, rettsystemet gjør det ikke lett for mødre å holde igjen ungene sine fra fedrene. Mulig det var sånn da du var ung, på grunn av en gammel idé om at barna har det best hos mor, men det er slett ikke sånn nå. Er mor motvillig til å sende barna sine til far i et dommermøte så er det ikke unormalt at far faktisk ender opp med full omsorgsrett for barnet. Om det så ligger mistanke om at far mishandler eller misbruker barna av barnehage ect., så kan far ende opp med omsorgsretten om mor nekter samvær.
      Selvfølgelig er det desverre mødre og fedre som bruker barna mot den andre parten etter et brudd, og jeg er så klart forbanna på de som gjør dette, fordi det gjør det vanskeligere for de barna som faktisk har det vanskelig hos mor eller far. De som faktisk blir utsatt for det ene og det andre, men ikke blir trodd, fordi det finnes mødre og fedre som kan finne på sånne ting om den andre part bare for å holde barna unna.
      Det er fint du vil snakke barna sin sak, men du aner faktisk ikke hva som ligger bak. Det skremmer meg når du skriver ting som “jeg forstår godt at barnefedre er livredde for å sette offentligheten på dette, det er fordi disse mødrene vrir og vender på alt som blir sagt, de bruker alt i mot deg, og er kun opptatt av å sverte deg som pappa. Du kjemper og kjemper, men stanger bare i veggen. Du kjemper en kamp du ikke kan vinne. Du får ikke engang møte barnet ditt. Og du har aldri gjort noe galt.. Jeg tror deg. For jeg vet at vi har utrolig mange tilfeller som dette, der far helt ufortjent blir fratatt barna sine.” DU tror dem?! Er du klar over hvor mange instanser som er inne for å si sin mening til den sakskyndige i en barnefordelingssak? Tror du at det kun er mor mot far?? Vet du ikke at barnehage/skole kommer med sin vurdering, og at både mor og far blir “intervjuet” hver for seg av den sakskyndige i forkant av en barnefordelingssak? At disse som holder på med sånne saker sannsynligvis har hørt det meste oppgulpet som kommer fra både mor og far, og skjønner rimelig fort om mor eller far kun finner på ting for å holde den andre part unna barna som en straff? Tror du ikke at de har møtt på en del manipulerende mødre og fedre? Det skal veldig mye til for at en mor eller far ikke får møte barna sine, og en dommer vil som regel ikke basere sin avgjørelse kun på mors utsagn og mening om far. Som sagt; da kan det faktisk gå andre veien -at far ender opp med all omsrogsrett. Du kan spørre hvilken som helst advokat som er mye i sånne saker om dette.
      Selvfølgelig er det en del mødre og fedre som gir opp kampen før det havner i rettsystemet, som ikke orker mer. Som føler seg maktesløs i forhold til den andre parten. Der de ikke har gjort noe galt, og barna ikke lider noen nød hos far/mor. Til disse vil jeg si: kjempe på, få det til retten. Får håpe at disse fedrene eller mødrene som kjemper mot den andre part for å få samvær med barna sine ikke tørr å ta det til retten på grunn av ditt blogginnlegg. Som tror det ikke nytter. For du sverter retten ganske bra, men de er faktisk til for å se barnas beste. Både den sakskyndige og dommeren. Ikke mors beste og ikke fars beste. Men barnas beste.

    61. Så utrolig bra skrevet 🙂 Må si jeg beundrer deg for ditt mot og din styrke :-)Lest flere av innleggene i bloggen. Og slik jeg forstår det er det ikke de tilfellene, der det er snakk om vold fyll og pappaer som ikke vil stille opp du sikter til. For det er manga av disse tilfellene også. Men når det ikke er annen grunn en mors egoisme og økonomi som styrer, skader det barna veldig. Min sønn er i denne situasjonen nå, eller vi som familie er i denne situasjonen. For et barn blir fratatt en hel familie.( oldeforeldre, besteforeldre og tanter onkler) som kan være en stor ressurs for barnets oppvekst. Det er utrolig vondt og se min sønn har det så vont. Fikk ha samvær med gutten i fire måneder og så ble det brått slutt. Hvordan skal man takle det ?Her er det ingen oppskrift å følge. Man blir utrolig sliten og det preger deg vær eneste dag. Som han sier, det er det først han tenker på når han våkner og det siste han tar med seg inn i natten. Og mødrene er ganske sikre i sin sak, de vet at disse pappaene ikke kommer på døra og utsetter barnet for traumatiske opplevelser som krangling å bråk. Dermed er mor kvitt far. Det å være besteforeldre til et barn i denne situasjonen er også utrolig vanskelig, har så masse å gi, men får ikke lov av barnets mor. Hva har vi gjort galt i denne situasjonen? Men som jeg sier til min sønn…. en dag møter mor seg selv i døra og hva gjør hun da???? den døra smeller godt i panna, vil jeg tro.Liker ikke at andre har det vondt, men dette har de virkelig påført seg slev. Tror nok din mor angrer seg stort, men sorry det er for sent. Takker deg for en ærlig blogg. Det virker som alle får sine innlegg på bloggen din, selv om noen skriver om andre situasjoner en det du skriver om. Skrev innlegg på bloggen til mor til mitt barne barn, men der er det vist bare de som skriver noe som gagner henne som blir publisert ??? hva tenker man om dette. Takk for en fantastisk blogg. Tommel opp for deg <3

    62. Det beste for et barn er at far behandler mor bedre en barnet behandler sin egen porselens dukke.
      Menn skal respektere kvinner. Være gode og tålmodige menn, som lytter kvinner ut og er sterke nok til ikke bruke makt, tvang, manipulasjon og mishandling. Her inne hører jeg mye sinte menn uten tilsynelatende respekt for kvinnen/moren til barnet de later til å bry seg om.
      En ordentlig mann, slik min farfar lærte meg, er en mann som tåler et nei. Han Tåler å bli avvist – uten å patetisk forsøke fremstille seg for offentligheten som ett offer- å synes synd på seg selv på sosiale medier. Det er lite mandig og heller sykelig.
      Jeg leser veldig mange menn som synes vært synd på seg selv her inne?. Er dette blitt norsk kultur?.
      Kvinner har ofte gode grunner menn forstår mindre av, som feks barn.
      Sier en kvinne nei, så mener hun nei. Av en grunn.
      Psykisk voldelige menn er også et tema som kan blogges om i tilknytning til dette tema.
      Psykopater setter sjeldent igjen et blåmerke (bevis).
      Når en kvinne sier stopp, nei, nå er det nok, og beskytter sitt barn mot en krenker, så er det beundringsverdig.
      Det finnes kvinner som ikke er logget på ja, men de vil avsløre seg selv med tiden. Gi slipp, la ga så vil det beste skje. Men psykisk terror og trakassering av barnemor er ugreit uansett grunn.
      Å anvende rettsaker som maktmiddel og ruinere mødre er blitt en trend som på denne siden oppfordres til. Et barn vil ha det best om det for vokse opp i ro og trygghet med forutsigbarhet. Å utsette andre mennesker for rettsaker pga egne følelser og behov er grusomt lite menneskelig. Dette er løftet for politikerne nå og saker igjennomgåes i dybden for avsløre misbruk ( med alt hva det innebærer).
      Barns tilknytning er bevist å knyttest mest, først og sterkest til mor. Av biologiske grunner først og fremst osv. Unntakene finnes og norske psykiatere finner ut av det ganske raskt og vurderer fortroligheten til de ulike parter ved bruk av karaktervitner og personlighets testing

    63. Dette er en blogg jeg kjenner meg igjen i! Meget godt skrevet og hadde jeg ikke hatt på meg mannebrillene mine, hadde jeg felt en tåre eller ti! Takk Lottehoel! Du har beskrevet mitt liv med mine barn!

    64. Hei Lotte.
      Du har mange gode poeng i det du setter ord på her, for dette gjelder begge parter av foreldre som far og mor. Så jeg håper og tror at noen foreldre som leser det her, vil fortså hvem som er den svake part mitt opp i alt det vonde.. For barna lider i det stille og holder med den av sine foreldre som manipulerer.. Dessverre vil det alltid være noen som driver på sånn og trenerer mest mulig kun for sitt eget ego. Derfor håper jeg regelverket vil forbedre seg til barns beste, så de får en trygg og fin oppvekst..

    65. Må bare takke deg av hele mitt hjerte Lotte!
      Jeg står selv midt oppe i dette med en datter på 4 som nettopp har flyttet langt bort.
      Selv er jeg resursterk og opptatt av å være en god far som deltar aktivt i mitt barns liv.
      Historien du skriver og mange av historiene i kommentarfelt viser jo bare så tydelig at det er ingen som går ut som vinnere i slike konflikter!
      Noe må gjøres med reglene som favoriserer den forelderen som har den daglige omsorgen til de grader at det går ut over barn!
      Den moderne norske far klipper navlestreng, er med på barsel opphold, bytter bleier, bader baby, triller barnevogn, tar våkenetter, gjør alt han kan for å avlaste mor. Han tar ut 3 mnd pappaperm for å knytte tette og livslange bånd til sitt barn. Han er stolt over å være far! Og han føler seg likestilt!
      Men så kommer bruddet og plutselig er vi fedre satt 50 år tilbake i tid! Når barnet er under 3 år blir det frarådd delt bosted og dermed har mor all makt og far ingen ting han skulle ha sagt!
      Jeg svelger kameler hver dag og gir ikke opp, prøver å holde konfliktnivå nede og det neste blir vel at jeg må flytte etter min ex i tiden fremover.
      Jeg vil ikke gå glipp av barneårene til min datter for noen pris!
      Ditt innlegg gjør at jeg gladelig svelger enda noen ekstra kameler for at min datter ikke skal havne i slik situasjon.
      Men regelverk må forandres! Og det vil jeg også bidra det jeg kan til!

    66. sitter akkurat oppi dette. min sønn er enda så ung at jeg har pappa perm på fredagene. mor fikk igjennom at han skulle i barnehage når det var hennes helg, og ikke hos meg. jeg fikk byttet vekk annen vær fredag, så jeg kan ta permen på onsdagen. nå begynner hun og klage på dette å seier dette var ikke avtalen. lurer på hvordan dette skal ende.
      stiller gjerne opp i media og annet hvis folk ønsker å samle seg.

    67. Jeg kjenner meg så igjen! systemet er helt ødelagt og korrupt. barne-mor stakk bare av til andre siden av landet! Rettsmøter har vi også hatt og hun har ignorert alle samværs helgene og skype tider som står i rettsforliket.. og ingenting blir gjort:/ Jeg selv er helt ødelagt og sykemeldt fra jobb:/

    68. Flott skrevet Lotte.
      Jeg ser at flere mødre kommenterer om alt de må gå gjennom bare for at far skal betale bidrag, tvangstrekk på feriepenger ol.
      Men det er dessverre kun pengene som betyr noe for disse mødrene virker det som. Ja det er ikke gratis å oppfostre et barn, men jeg vet om flere fedre som sliter så utrolig økonomisk, de betaler skyhøye bidrag, og med tanke på at gjeld blir ikke tatt noe hensyn til når et bidrag skal fastsettes, så sitter de dag inn og dag ut og vet ikke sin arme råd åssen de skal få ting til å gå rundt. Det er jo også forventet at far skal hjelpe til med å betale for klær, aktiviteter og masse annet i tillegg til bidrag! Og gjør de ikke det så er de egoistiske, de tenker ikke på barnet sitt sier mor, og at de må engasjere seg mer, og da mener mor som regel ” mer penger” ! En som står meg veldig nær har det sånn. Uansett hva han gjør så er det aldri bra nok, han har nå satt kroken på lommeboken og gitt beskjed om at hun får barnebidrag og får ikke noe ekstra, for han har ikke noe ekstra å gi. Han må jo også ha klær og mat ol når barnet kommer til han også og mor har aldri vært interessert i å hjelpe til økonomisk når barnet trenger ny vinterdress eller sko ol hos far, nei det har hun ikke råd til for far betaler jo så lite i bidrag. Det er nav som bestemmer bidraget og uavhengig størrelsen på bidraget som blir satt så er det fordi far har ikke mer penger, det han sitter igjen med dekker kun det mest nødvendigste for at han skal ha tak over hodet og innimellom et varmt måltid på bordet. Dette gjelder selvsagt ikke alle, men veldig mange. Jo mer penger mor får, jo mer får far se barnet og slipper beskyldninger og bråk ifra mor.
      Så fortsett du Lotte, dette er så bra og jeg også vet hva jeg snakker om her.
      Lykke til videre, jeg følger med deg med respekt👍🏼😉.

    69. Tusen takk Lotte for at du setter ord på hvordan det er, sett fra barnets side.Tror politikere/rettsystemet trenger å høre flere slike historier for å kunne forstå alvoret og hvor problemet egentlig ligger i slike saker.
      Ellers er jeg også en av disse fedrene. Mitt barn er 8 nå, og har ikke sett henne siden hun var 5 og et halvt. Tenkte det er greit å nevne det slik at statistikken blir riktig her. Viktig å synligjøre hvor vanlig dette faktisk er 🙂

    70. Huff. Trist at det er så mye av dette. Og dere som skriver her er bare toppen av isfjellet. Og vi må også huske på alle besteforeldre som ikke får ha kontakt med sine barnebarn. Mange tragiske skjebner der barna også savner disse besteforeldrene. Håoer vi snart får hjelp fra regjeringa som kan endre på regelverket. Kun makta som rår tydeligvis. Og enn så lenge må vi alle stå på for rettferdigheten.<3

    71. Tusen takk for et sterkt innlegg! Du setter søkelys på en hverdag som dessverre rammer mange fedre. Jeg vet at det finnes mange dårlige fedre der ute, men det som er trist er maktbalansen mellom mor og far (på papiret og i systemet) som gjør at mor ofte kan sabotere samvær, komme unna med det og bli trodd.
      Min bror har ikke lenger kontakt med sitt yngste barn. Ikke nok med det, ingen andre i vår familie får ha kontakt med barnet. Verken søsken, tanter og onkler eller besteforeldre. Det er utrolig trist å se hvordan en person kan være så manipulerende og ha så mye makt, og vite at et barn blir formet og mest sannsynligvis vokser opp og hører de mest forskrudde sannheter om oss. Det er ikke bare far/mor som vokser opp uten barnet sitt, det er en sorg vi andre også sitter med.

    72. Eg vil bare sei takk, e inni en tid der eg ikke får treffa datterå mi på 8 måneder hu betyr alt i denne verden for meg, Morå flytta til nord å lot far ver igjen i Stavanger, to ganger i uken får eg FaceTime me hu, men max 5-10min å når eg fysta får FaceTime så e det på hennes regler :/
      Å når eg får snakka me na så gjør mor det hu kan for å få oppmerksomheten vekk fra meg, dette såre pappa ❤️ Heilt sykt
      Nok ein gang tusen takk for innlegget du beskrev akkurat Såndt så det e.
      Aldri lest ein blogg i heila mitt liv men denne satte sine spor ❤️

    73. Hei Lotte! Så tilfeldig ett av dine innlegg, og syntes du skrev utrolig fint, og måtte inn på bloggen din å kikke. Forstår du har hatt mange utfordringer og jeg synes du er kjempeflink til å belyse mange problemstillinger, som også er svært relevante for mange. Du skal være stolt av å evne å være så åpen ærlig! Jeg ønsker deg alt godt, og lykke til med bloggingen din, – skal fortsette og lese dine innlegg:-)!

    74. Heia Lotte!
      Er selv en udugelig far (sitat: mor i retten)…dette var for 5-år siden..er vel strengt tatt ikke kommet så himmla mye lenger…sett fra mitt og mine 2-barns ståsted.
      Er personlig ikke kristen….men jeg takker gud i himmelen for at jeg ikke må/måtte ta denne krigen når de var 3-5 år gamle….mine barn er 12 og snart 16…ser litt lys i tunnelen ….Det utrolig flotte barnevernet som vi i Norge er så heldige å ha…. jeg har fått Audiens med dem den 4.mars 2016…(det glædes)…fordi mor har godtatt møtet…:) for ente gang…men dette møtet er ikke i regi av meg, men min eldste datter..jøss..tar med meg din blogg viser den både til min eldste datter såvel til barnevernet…Lotte dette var glimrende skrevet av deg…knall godt å lese for oss knall flinke.sporty og ikke minst snille fedre som er der ute..og savner våre barn.
      Hilsen en som er Kretsmester i kyrong…Cantona/United Fan:-)))

    75. Du skriver så syykt bra, Lotte! Herlig å ha en blogg med meningsfylte innlegg å klikke seg inn på, isteden for alle disse rosa..
      Det som skremmer meg, eller skal jeg si fascinerer, er flere av disse kommentarene over her. Hvordan mødre føler trang til å forsvare sitt valg på din blogg ?? Når du ganske enkelt har beskrevet at du ønsker å ta opp nøyaktig denne siden av saken, ikke alle de hundrevis av gråtonene som selvfølgelig eksisterer i andres hverdag?! Du skrev at folk har ringt politiet ang dette innlegget..jeg forstår det VIRKELIG ikke..! Du skriver så krystallklart. Så med mindre du har redigert introen til innlegget i ettertid, så skjønner jeg ikke hva som får folk til å reagere på den måten. Jeg blir provosert her jeg sitter! Folk er vel ikke så dumme at de tror du er så trangsynt, at du mener alle mødre tar fra fedre foreldrerett uansett bakgrunn?? Du snakker jo om situasjoner der mor er bitter og maktsjuk, ikke der far er vilt uegnet av diverse årsaker. Nei, folk må ta seg sammen! Bare fordi du trekker fram én side av en sak, betyr ikke at de andre sidene ikke eksisterer..
      Stå på Lotte! 🙂

    76. Er selv alenefar til ei på 14. hun er hos mor annen hver helg. Jeg mistet omsorg for 4 år siden pga alk problem. Mor hadde da giftet seg å fått flere barn. Etter 2-3 år blir hun separert å må ta med seg min datter å flytte ut. Hennes andre barn blir igjen hos far. Tar ikke lang tid før barnevernet får inn både 1-2 og 3 beskymrings meldinger over en 6 mnd periode på mor. Mor bor da ca 15-20 mil unna meg. Så det blir en del lange turer når man som forelder blir innkalt, opptil flere ganger. Gang 4, da nekter jeg å komme. Dere får komme hit til meg. Så får dere i tillegg se hvordan jeg bor. Gjett om. De kommer de! Hehe. Hadde jeg aldri trudd. Men nok om det. Mor er såpass sliten av bvt. At hun velger å bytte kommune. Akkurat som at bvt legger saken død liksom. Mor flytter til min kommune å setter datter over på meg. For å kaste ballen videre over til meg. Får å så leve sitt lykkelige liv videre. Jaja. Tar ikke lang tid før jeg får brev fra Min lokale bvt. De har mottatt beskymring fra der mor bodde å må følge opp. Jeg blir innkalt. Datter blir også innkalt. Hun er da blit 13 år da. Å kan da i følge lov møte selv å snakke for seg selv. Så hun tar fri fra skole å møter opp. 2 uker senere før jeg ny innkalling. Med en kort gjennomgang av saken. Å beskjed om at vi legger saken død. Nå kan jeg å datter leve lykkelig tengte jeg. Barnet har fremdeles en mor, som er på krigsstien en gang i blandt.
      Datter har tydelig vis klaget litt til mor at jeg er litt streng å har noen husregler. Tar ikke lang tid før jeg får brev fra advokat. At jeg gir ungen reprisaler å restriksjoner og velger hennes venner. Samt en god del mere løgner som sto i det brevet. Hvor langt går det an å synke tenker jeg. Ikke nok med det! Får brev bra nav. Jeg å mor sender elektronisk krigføring. Mor påstår hun har 50/50 med barnet. For å få endre bidrag til så lite som mulig. Jeg sier at barnet har registrert bo adresse hos meg og at hun er hos mor annen hver helg. Får så til slutt etter 2 mnd nytt brev fra nav. Bidrag er satt til 0,-
      Min historie er kort. Er 40 år. Alenefar. Tok med meg ungen ved samlivsbrudd. Barnet var da ca 2 år. Siden mor er inkompetent. Jeg har siden jeg var 9 år blitt en alkis. Ble sjenket med sprit å utnyttet seksuelt av et familie medlem. Fra jeg var 9-11 år. Ikke før jeg var 36 år kom dette på banen. Da jeg la meg selv inn på behandling å gikk frivelig på AA. for å se inn i en alkoholikers hverdag. Gikk der i 2 år. Denne historien ble ikke fortalt til bvt før datter flyttet. Bvt fikk tak i min lege jonual. Der de leste om dette. I ettertid når datter flyttet ut fra meg. Fikk jeg høre at hun måtte inn til psykolog for å avdekke om det hadde vært noe seksuelt mellom meg å datter. Noe jeg ble sjokkert over. Seksuell barnemisbruk er noe jeg tar 10000% avstand ifra. Pga opplevd selv. Bvt sendte ut flere brev til mors familie om dette. Bvt viste ikke hva jeg hadde opplevt, men kun at jeg hadde noen seksuelle fantasier. Så fikk jeg nok av bvt. Så jeg ordnet et møte med de for å fortelle min story. Jeg så de ble blanke i øynene å hun ene trillet det en tåre. Jaja. I etter tid har det vært bedre å snakket ut om det til andre familiemedlemmer som står nære. Men har spart noen da. Vet ikke hva de tåler siden de er så gamle. Men han som utførte seksuelle overgrep på meg. Er pr i dag død. Han død av alkohol forgiftning. Er uansett glad for at min datter bor hos meg igjen. Jeg har lagt flaska på hylla har har et bedre liv. Ja. Jeg tar en øl en sjelden gang. Kan gå 3-4-5mnd mellom hver gang. Skål folkens😂😂

    77. Hei:-)
      Kjempeinteressant å få dette fra barnets vinkel…
      I vårt tilfelle er min samboers ex ekstremt manipulerende..hun var det også da han var gift m henne….og har sterkt begrenset vårt samvær med datteren, som enda bor hjemme hos mor i en alder av 20 år….datter kommer aldri innom heller, hun har kjørt og har egen bil i snart 2 år…. Med KUN mor som rollemodell i mange år…mistenker jg, stemor (selv mor til 3) at datter selv er iferd med å bli som sin mor i vårt tilfelle…hva tenker DU om dette?
      Mvh Liss

    78. Hei.
      Bra innlegg du skriver.
      Jeg kan se dette fra siden som “den egoistiske mor” og “far som ikke får se sine barn”.
      Jeg har to barn fra tidligere forhold hvor jeg og far ble enig om 50/50 fordeling. Nå har jeg kjempet i fire år for å få hovedomsorgen for far rett og slett ikke klarer hans 50%.
      Jeg føler ikke meg egoistisk for dette. Jeg har to barn som flytter frem og tilbake, de har to senger og to regelsett å forholde seg til.
      Dette har vært tøft for mine barn og min eldste begynner nå å bli så stor at hun har egene tanker og meninger om dette temaet. Å kan komme til meg å si “mamma jeg vil bo her mer, jeg vil gå på skole med søsknene mine og jeg blir så slutten av å dra frem og tilbake” disse barna blir heller ikke hørt i rettssystemet eller barnevernet.
      I tillegg har kjæresten min et bar fra tidligere hvor han nektes samvær fordi han har fått ny kjæreste. Å jeg synes så synd på det barnet som ikke får vite hvem hans far er.
      Men det er alltid tre sider av en sak hvor det er to voksen mennesker innvålvert . Men et bra innlegg og kjekt at noen setter ett lys på dette.

    79. Hei!
      Så flott at du setter lys på denne problematikken! Innlegget ditt er både velskrevet, velfundert og rørende. Har endel erfaring med barn i slike situsjoner, både fra jobb, barnevernssaker og privatliv, og jeg er så enig med deg. Altfor mange barn opplever denne fryktelige situasjonen. ( Selvsagt er det unntakk.) Ser nedover i tråden at langt de fleste som skriver støtter deg. Stå på videre du Lotte. Du takler dette! Du er ung, sterk og tøff! ( Politianmeldt??? For noe vas!)
      hjertelig hilsen fra en gammel skolemann

    80. Bra at du som datter av en slik forelder skriver dette. Kjenner en sånn mor, hun lyver for barna sine, og bruker den ene for å få omsorgen for den andre.
      Når barnevernet undersøkte saken, sa ene av barna at mor hadde sagt til ham at han måtte fortelle barnevernet at far har kastet ham gjennom rommet. Barnet husker ikke dette selv, men når eldste søsken også forteller det, så må det jo være sant?
      Barnet snakker om dette veldig mye med barnevernet.
      Mor er avhengig av at barnet bor hos henne slik at hun ikke må selge huset, og hun klarer ikke å betale regninger når barnet ikke bor hos henne, sier barnet.
      Hva slags mor er dette? Alle som kommer borti henne, blir hun uvenn med. Sakkyndige mener hun har en alvorlig personlighetsforstyrrelse, men ingen hjelper ungene. De har opplevd urolig mye tungt og vondt. Rus, psykiatri, mor som skriver svært grove påstander om far og henger ham ut som volds- og voldtektsforbryter på nett gjennom MANGE år, politiet har bedt henne holde kjeft og slutte å bråke og kalt henne en løgner.
      Mor snur virkeligheten på hodet: alle andre er kriminelle som forfølger henne, alle andre er psykisk syke (de sakkyndige også), dommere og advokater samarbeider og konspirerer mot henne, alle leverer ut en stor, grundig sakkyndig rapport om henne til alle, og hun anmelder alle andre gang på gang for det hun selv gjør.
      Hun BURDE vært satt inn eller lagt inn for lenge siden, men det er som om ingen bryr seg. Politiet, skole, familievernkontor – alle som kommer borti henne melder om bekymring fordi hun alltid krangler med far og med alle andre hun kommer borti.
      Hun har lykkes i å prosjisere sin egen syke personlighet over på andre mennesker, så jeg blir hengt ut som det hun er, far blir hengt ut som det hun er, alle tidligere venninner blir hengt ut som det hun er – og det går dårlig med ungene.
      Hun ser ikke seg selv, og utleverer ungene helt grenseløst. Hvis far sier noe negativt til henne, henger hun ham ut på nett, og skjeller ham ut for å ødelegge felles barn. Hennes særkullsbarn får ikke se stefar lenger, for hun vil ha kontroll.
      Jeg kan skrive og skrive og skrive om dette mennesket, som lyver og lurer og plager og forfølger en hel del mennesker. Når hun er i de talløse rettssakene om omsorg og andre ting (det er jo minst en sak i året), så er det INGEN som tør å vitne, for ingen vil ha henne etter seg.
      Det sier jo sitt.

    81. Desverre er det mange av de mødrene. Jeg var en av de som gikk fra barnefaren. For det funket ikke. Her er barnefaren hjertelig velkommen til å ringe/komme på besøk uten om sms-været han har med barnet vi har sammen.

    82. Hei. Du satte ord på mine følelser! Jeg er en meget bekymret far, far til en datter på 6 måneder…Mor har i en lengre periode planlagt å dra i fra meg, det hele toppet seg da hun var utro. Jeg konfronterte henne med dette, og hun bare dro… Jeg er helt desperat, har ikke fått sove på flere netter, spiser ikke ordentlig og holder tårene tilbake. Jeg elsker barnet mitt mer enn alt, har vært meget aktiv med ungen fra hun ble født til nå, jeg klarer ikke å tenke tanken på a ungen min skal leve uten meg, dette er den5 natten…Håper bare på å få se ungen via sosiale medier…Så desperat er jeg..Akuratt som om noen tok pusten fra deg… Jeg bønnfaller deg… Har du noen råd ti meg? Hva bør jeg gjøre? Jeg har ikke råd til advokat. Jeg må vel innse at ungen min ikke får vokse opp med meg. Men det er ingenting som har svidd slik som dette.

    83. Når jeg leste dette innlegget, kan det virke generaliserende. Men jeg følte ikke at du snakket til meg personlig, fordi jeg vet at jeg ikke er en slik mor. Dette innlegget er ment for de mødrene som av hevn holder barna borte fra far, fordi de er egoisitiske. Dersom vi som leser dette ikke er slik, hvorfor tar noen seg så nær av det da? Les litt mellom linjene. Hun snakker ikke om ALLE mødre, men om disse egosentriske mødrene som gjør alt for å svartmale far, selv om det ikke er grunn til det. For å få full omsorgsrett, mere penger, mere sympati etc..
      Min yngste sønn’s far bor i Nederland. Jeg kunne valgt å holde mitt barn borte fra han fordi jeg har eneomsorgen. Han nektet blodprøve og nektet farskapet. Jeg måtte sitte i rettsalen med en dommer, uten advokat og andre vitner. Da stilte jeg dommeren dette spørsmålet: Hvis han ikke er biologisk far, hvorfor betaler han og hans foreldre flybillett for meg og min sønn til Nederland 2-3 ganger i året? Hvorfor får vi bo i deres hus med alt dekket av utgifter, om han IKKE er 100% sikker på at han er barnets far? Jeg sa også til dommeren at om han dømte han til far, så måtte han ta blodprøve dersom han ønsket å anke saken. Men han kom ikke til å anke sa jeg, fordi blodprøven VIL bevise at han er min sønns far. Selv om han nektet farskapet i begynnelsen, og nekter å betale barnebidrag, så nekter jeg han ikke samvær med sønnen sin, eller hans familie. Jeg må tenke på sønnen min oppi alt det her, og det gagner ikke han om jeg av stahet og egoisme holder ham borte fra sin biologiske familie på farsiden. De er en berikelse for livet hans, selv om det ikke er så ofte de får se ham pga avstanden. Men de er hjertelig velkomne hit når de måtte ønske, for sønnen min sin del.

    84. jeg er en av disse fedre. ikke hatt guttungen min på 6mnd nå. driver med rettsak. fram til henne begynte og nekte meg så sa henne til meg og til venna sine og familie at jeg var en kjempe bra far. men så kom den dagen hvor jeg var lei enveiskjøring og snakka imot henne. den gangen var siste gang jeg hadde guttungen på overnattning. henne tålte ikke at jeg ikke var svak for henne mere, og klarte og si imot henne. hørt mye løgn som henne sier rundt om kring. mødre er noen maktsjuke personer som ikke tåler motgang. i norge nå pdd så står EGENTLIG mødre og ferdre likt. men rettsystemet i norge er ikke så flinke til og følge dette. sier ikke at alle mødre er som dette. men det er alt for mange som er som dette.

    85. Bekymret/redd far: Off.. jeg får så utrolig vindt av deg! Jeg ville ha kontaktet en advokat via tlf, og forhørt meg der. Så forklarer du at du ikke har råd til advokat, men at du trenger råd om hvor du skal starte og hva du har krav på. Føler virkelig med deg, å ønsker deg/dere lykke til. Det beste rådet jeg kan gi er at du aldri må gi opp! Vit at det sitter MANGE fedre det ute, i akkurat samme situasjon. Aldri gi deg, mest av alt for barner ditt sin del<3

    86. Min sønn kjemper mot sin eks. Hun lyger på han, lar barna bruke hennes løgner for at hun skal ta inn på krisesenter. Lager episoder for å bruke i retten. Så klart tror politi, krisesenter, barnevern og advokat på alt hun lyger. Hun vrenger på og vrir på alt. Dommeren tror på den stakkarslige mammaen og hennes overbevisende advokat. Når det ikke ringer en bjelle hos noen av fem forskjellige etater, så lurer jeg på? Hvem og hva samarbeider?. Kalles det korrupsjon?

    87. Måtte hele barnevernet ha dette som pensum! At en etat med så viktig funksjon ser kun på en side av saken er forferdelig trist! Barn trenger en far! Far trenger sine barn! Jeg har ikke sett mine barn på 3 år og har ikke forhåpninger om at det vil endres i overskuelig fremtid. Det er selvfølgelig mange fasetter i slike saker, men at Far er rettsløs er det ikke tvil om. Gråten tar meg…
      Og 1000 millioner takk for å beskrive vår virkelighet!

    88. Måtte hele barnevernet ha dette som pensum! At en etat med så viktig funksjon ser kun på en side av saken er forferdelig trist! Barn trenger en far! Far trenger sine barn! Jeg har ikke sett mine barn på 3 år og har ikke forhåpninger om at det vil endres i overskuelig fremtid. Det er selvfølgelig mange fasetter i slike saker, men at Far er rettsløs er det ikke tvil om. Gråten tar meg….
      Og 1000 millioner takk for å beskrive vår virkelighet!

    89. Hei. Det du beskriver ble plutselig min sannhet i går kveld når jeg fant brev i postkassen om at mitt samvær har blitt stoppet. Helt uten videre av en advokat alene kan stoppe mitt samvær pga en løgn hun har satt frem til dem. Jeg skulle hentet barna i dag og endte med å ikke få ha noen barn. Ingen mødre kan vite hvor mye en far savner sine barn og gleder seg over at dem skal komme på besøk. Min eks har fått ny mann i fjor og flyttet en time unna med bil. Jeg hadde dem 50/50 og ønsket en avtale om dette, men det nektet hun og bare sa at den 50/50 ordningen ikke fungerte. Mine barn sier selv de har det bra hos meg og har meldinger fra henne om at de forteller hjemme og at de har det morsomt og bra hos meg. Hvordan kan en morøyk da etter bare noen uker gå til advokat for å fjerne samvær når barna har det bra? Har det utrolig vanskelig i dag og er nødt til å kjempe for å få dem tilbake.

    90. Takk for innlegget du har skrevet, det hjelper litt på sjelen. Mistet nettopp nevøen min til det verste kvinnemenneske i verden. Hun har funnet opp så mange grusomme og forferdelige løgner om broren min og familien vår bare så hun skal få nevøen min 100% og tjene enda mer penger. Synes så synd på broren min som har det så utrolig vondt i denne tiden og savner den lille så mye, er fælt å vite at jeg ikke kan gjøre noen ting. Er ikke bare faren det går ut over, men også hele familien til far sin side, vi får jo aldri sett han nå lenger og alle mister nattesøvnen for å fordømme den grusomme moren. Etter å ha gått igjennom dette innser man hvor alvorlig dette problemet er, og hvor mange det treffer daglig. Rettsystemet i Norge må virkelig se på dette problemet og fikse det, det skal to personer til å lage et barn, at mor skal ha førsteretten og bare kan kaste faren til side pga hat og sinne er så utenkelig…

    91. Hei Lotte
      Den moren din som du beskriver, er til å ta og føle på da jeg er i samme situasjon med mor til min 3,5år gamle sønn.
      Ho har svertet mitt navn og rykte over mange år nå. Hun er fillipiner. Og hun har 5 barn med 4 forskjellige menn.
      Nå har 4 av barna hennes IKKE noen far i sitt liv, og 3 av dem har aldri hatt en far ifølge henne selv.
      Hun stakk av på et krisesenter. Har fått seg advokat og greier. Jeg har snakket med sønnen min på telefonen i dag, på 3 uker. Thats it! Og det første han spør meg om er; “er du sint på mamma?”.
      Jeg kastet ut min stesønn i foranledningen samme uke som hun stakk av, på grunn av et kjønnshår på tannbørsten min, som hun nektet for å ha plantet der. Da måtte det jo være han! Det var hun enig i, og hun sa selv at han måtte ut.
      Vel, så feil kan man ta.
      At jeg har stolt på henne i det hele tatt etter at hun lurte meg til å tro at hun gikk på p-piller den gangen er jo et under i seg selv.
      Og det var etter at hun ble kastet ut av sin norske eksmann som hadde deres da 12 år gamle sønn under sitt tak. Hun forlot sin tenåringssønn, ble gravid med en sprøytenarkoman(meg) som “plaster” på sitt sår. Og jeg gjorde noe hun ikke hadde ventet. Jeg ble rusfri og tok ansvar for sønnen min.
      Nå er ståa sånn at barnevernet henla saken ho har fremstilt, dagen etter de snakket med henne. Jeg tror jammen hu blir gjenomskuet! Men jeg har kontaktet advokat uansett. Føler meg lite trygg… venninnene hennes går utenfor leiligheten min å hånler i 20-30 minutter i strekk… alle ser rart på meg i vennemiljøet vårt de siste årene… altså hennes venner. De har rett og slett behandlet meg som en idiot, og jeg har snudd det blinde øyet til. Så naiv jeg har vært.

    92. Hei! Ja dette er harde fakta. Men hva gjør en barnefar når barneloven er skreddersydd mødre, barneværnet og en korrupt rettsstat ? Advokater tenker penger og barnevernet driver forretning og Barneministere skreddersyr loven for ovenfornevnte.Mødre får fri sakføring og fedre er bevisst blokkert i støtte for sak. Barnevernet innrømmer ikke feil, tar heller barna før det. Så barn blir GISSEL i eget hjem.. Men det virker greit for barnevernet og rettsapparatet i Norge som er syret tvers igjennom av lovbrudd og maktmisbruk samt ett rettssystemet som ikke fungerer og ikke ser det ut til og bedre seg heller. Alle er kjøpt og betalt i norge og norge ligger på 7 plass over verdens beste land og bo i. Barna får lide og dette tar ikke advokater og statsansatte innover seg. Noen må få Norge på kartet for menneskerettighetsbrudd! Sitter unøyaktig den situasjon din far har sittet i. Men jeg lar ikke dette passere uten og offentlig gå ut med historien i media., det eneste som har inpact!

    93. Det er en sterk historie du beskriver, men i mitt tilfelle er jeg en mor som beskytter sønnen sin mot en far som er psykopatisk som din mor.
      Jeg vet at faren ville lest bloggen din og følt seg som det offeret du beskriver, av en stakkars uskyldig far som har kjempet og kjempet. Men sannheten er ikke slik. Det han har kjempet for, så jeg nesten har gått til grunne, er sin egen rett og rettighet, uten en egentlig tanke og følelse for sitt barn. Han nekter å betale bidrag, fordi han ikke vil at JEG skal ha disse pengene. Men han ser ikke at det hadde gagnet barnet sitt. Han kjefter og truer, men tilbyr ingenting som kunne gjort noe noe bedre…. Jeg frykter lovverk som hadde gjort noe enklere for denne fyren. Akkurat i vårt tilfelle er det bra systemet er som det er..

    94. Takk for et vanvittig bra skrevet innlegg!
      Jeg får vondt i hjertet når jeg ser hvordan noen mødre bruker sine barn!!

    95. det traff gitt er en far som kjemper om dattern sinn. egentlig vil jeg bare at barnet skal ha en mor og en far men neida hu tenker annerledes du traff så kraftig i beskrivelsen på mange mødre der ute. bra skrevet

    96. Jeg er enig i at din mor har fratatt DG din føderett,nemlig å ha en far! Men slik er det ikke lenger, om en mamma nekter far å se barnet sitt, blir moren tat fra foreldreretten. Om det ikke er det offentlige som nekter han samvær. Da er det reel grunn som ligger bak.

    97. Takk. Du gir meg et håp…. Et håp om at barnet mitt skal bli 12 og ikke så ødelagt at han faktisk ser virkligheten med sine egne øyne.

    98. Jeg har en barnefar som nekter å ha kontakt med barnet sitt for å straffe meg, skjønn det den som kan, men som utad sa han ikke fikk møte henne. Dette selv om jeg sa han kunne komme og gå som han ville og ha henne når han ville. Har aldri sagt noe stygt om han til hverken barnet eller andre, selv om det ikke er lett å forklare et barn hvorfor han ikke kommer innom eller kjøper gave til jul og bursdag . Kan ikke si at han ikke vil se henne.
      Likevel mener han jeg er den store fæle synderen.
      Truet meg også med at jeg skulle få merke hvordan det var å ikke få se barnet sitt.
      Så det er mange ulike grunner til at far ikke er i bildet, og det er ikke alltid mors skyld.

    99. Hei!
      En gutt bodde alene hos far fra han var 6-9 år. Mor fraskrev seg ansvaret i ut enlandsk rettsinstans. Så kom mor inn i livet deres igjen. Ville gifte seg på nytt.
      Faren gikk i fjor sommer på jobb. Da han kommer hjem, er hun kranglete. Han setter seg til å spille playstation for å koble av. Hun fikk sønnen til å ringe politiet å si “Far slår mor”. Bevæpnet politi kom på døren. Mor ble transportert til krisesenter.
      Sønnen har blitt transportert til Barnas Hus i Oslo og gjennomgått intervju med spesialist for å avsløre vold/overgrep. Alle kom til at intet hadde skjedd med barnet. Et barn som samtidig innrømmet at mor hadde fått ham til å ringe til politiet og lyve.
      I retten i april i år, fikk mor noe over halvparten av foreldreansvaret. Den snart ti år gamle gutten har nå adresse krisesenteret til Blå Kors i den byen han bor. Hva har en snart 10 år gammel gutt med å bo på et krisesenter…?! Han isoleres. Må lyve på skolen og si at han “bor på hotell”. Kan ikke ha bestevenner på besøk. Vi er veldig usikker på hva slags voksne og barn han omgås på et krise- og insectsenter. Hva ser han av skader etter vold? Hva hører han av gråt og fortvilelse?
      Gutten er superlojal mot mor.
      Mor har bodd på krisesenteret siden juni 2015.
      Jeg har forsøkt å få media interessert i saken, men hittil uten å lykkes. Far er villig til å stå frem uten å identifiseres. Han er fortvilet. Etter å ha blitt gransket av barnevernet og politiet i 14 måneder, fikk han for et par uker siden vite at det ikke er funnet bevis for overgrep mot mor eller barn. Barnevernet beskriver ham som en “fantastisk far”.
      Men hvordan kan et samfunn tillate at et barn bor fast på et krise-og incestsenter… når faren kan tilby ham et åpent og koselig hjem? Et hjem hvor bestevennene til sønnen renner ned dørene og gjerne overnatter?

    100. Siterer Julie ? ” DU tror dem?! Er du klar over hvor mange instanser som er inne for å si sin mening til den sakskyndige i en barnefordelingssak? Tror du at det kun er mor mot far?? Vet du ikke at barnehage/skole kommer med sin vurdering, og at både mor og far blir “intervjuet” hver for seg av den sakskyndige i forkant av en barnefordelingssak? At disse som holder på med sånne saker sannsynligvis har hørt det meste oppgulpet som kommer fra både mor og far, og skjønner rimelig fort om mor eller far kun finner på ting for å holde den andre part unna barna som en straff? Tror du ikke at de har møtt på en del manipulerende mødre og fedre? Det skal veldig mye til for at en mor eller far ikke får møte barna sine, og en dommer vil som regel ikke basere sin avgjørelse kun på mors utsagn og mening om far. Som sagt; da kan det faktisk gå andre veien -at far ender opp med all omsrogsrett. Du kan spørre hvilken som helst advokat som er mye i sånne saker om dette.
      Selvfølgelig er det en del mødre og fedre som gir opp kampen før det havner i rettsystemet, som ikke orker mer. Som føler seg maktesløs i forhold til den andre parten. Der de ikke har gjort noe galt, og barna ikke lider noen nød hos far/mor. Til disse vil jeg si: kjempe på, få det til retten. Får håpe at disse fedrene eller mødrene som kjemper mot den andre part for å få samvær med barna sine ikke tørr å ta det til retten på grunn av ditt blogginnlegg. Som tror det ikke nytter. For du sverter retten ganske bra, men de er faktisk til for å se barnas beste. Både den sakskyndige og dommeren. Ikke mors beste og ikke fars beste. Men barnas beste. ? Det er faktisk en lang vei å ?gå? I slike rettsaker. Det høres veldig enkelt ut da man hører en ?venn? fortelle sin tragiske historie. Hva vet vel du om det er sannheten? Det ligger som oftest noe mere bak historiene man hører / leser om, som ikke kommer fram. Selvfølgelig finnes det unntak. Som Mathias Ildseng skriver er det nok mange som syntes synd på seg selv, og helt sikker med god grunn. Lurer på hvor mange av disse fedrene som stilte opp for familien før bruddet? Er nok mange her som setter seg selv høyt. Ser mange dyktige fedre og mødre til daglig, men vet også om mange som aldri har vært til stede for barna sine I ekteskapet, men kjemper kampen for den daglige omsorgen. Hvorfor? Selvfølgelig kan de tape ? ansikt ? og det store spørsmålet som også ofte lager bråk er ?BARNEBIDRAGET? Her vet jeg mange kommer med trussler som f.eks ? hvis du søker bidrag skal du f.. meg få smake.. ?. Hvor er tanken på barnet da? Barna derimot ville I mange av disse tilfellene ha det bedre med en omsorgsfull mor, og ved at far fikk sin besøksrett. Vi skriver 2016 Mange barn har nå begynt å bli voksne, og kan fortelle hvordan det var å vokse opp med en bag mellom to hjem annehver uke. Ja noen av disse gikk også på forskjellige skoler ettersom hvilke av foreldrene de bodde hos. Hva har det gjort med disse barna? Skulle faktisk vært interessant å høre synspunkter fra noen av disse I dag. Ville de hatt det annerledes, eller har de levd et harmonisk liv med omsorgsfulle foreldre? Avslutter mitt innlegg med sitere Mathias Ildseng igjen ( likte hans innlegg) :?Barns tilknytning er bevist å knyttest mest, først og sterkest til mor. Av biologiske grunner først og fremst osv. Unntakene finnes og norske psykiatere finner ut av det ganske raskt og vurderer fortroligheten til de ulike parter ved bruk av karaktervitner og personlighets testing?.

    101. Det er veldig mye bitterhet i denne historien, så mye svik og smerte. Håper du finner en vei å elske din mor, noe du opplagt gjør, uten at det forblir en smertefull kjærlighet.
      Jeg forstår ikke hvorfor vi tillater at dette fortsetter? Barnevernet er for eksempel veileder, de setter også et hav av premisser og er i realiteten også lovgiver. Samtidig så er de utøvende makt, altså politi, og dessverre også påtalemakt. Samtidig så dømmer de i de fleste tilfeller også. Som om ikke det var nok, så skal de også være gjennomfører av tvangstiltak, et slags fengselsvesen. På toppen av det hele, så er det null innsyn i sakene, og det er ikke engang noe tilsyn.
      Familielovsakene er sterkt preget av dette barnevernet. Hvorfor har vi splittet familielov og barneverns lov i to? Koordineringen slik det er nå, er jo en skandale.
      Det jeg prøver å si, er at barnevernet ikke skal være veileder. Det skal kun familievernet være. Barnevernet skal være statlig, og sortere under politiet. Alle tiltak må treffes av en domstol. Tiltak skal ikke sortere under politiet, men under en egen og fullstendig uavhengig organisasjon. Det må også opprettes tilsynsordninger etter amerikansk modell, ikke no bukk som passer en havresekk.
      Familierett og barnevern må behandles av samme rett. Dette må være en hastedomstol. Strafferett som angår barn, må behandles av samme rett.
      Det jeg beskriver er jo helt enkelt samme organisering av barne-juss, som den vi vet vi må ha for voksen-juss. Det er et særlig behov for å drepe barnevernet sine “referat” rutiner, og for å adoptere politiet sine avhørsrutiner. Det er et særlig behov for å begrense makt, og etablere sjekkpunkter og maktbalanse
      De som forstår hva jeg skriver. De som forstår hvorfor makt må avgrenses. De som forstår behovet for uavhengige kontrollpunkter, og at oppfølging av vedtak, må gjøres uavhengig av påtale myndighet, vær så snill, ta personlig kontakt med meg. Da forstår du jo, hva som må til. Vi må organisere oss.
      Dere andre, dere vil avvikle domstolene. Dere vil la regjeringen være forebygger, politi, påtalemakt, dommmer, og fengselsvesen. Dere vil nekte innsyn i rettsalene, og hindre offentlig innsyn i alle rettsprosesser. Dere vil opprette et moral politi, som skal samme makt som i diktaturer. Det er jo situasjonen i barne jussen, i Norge i dag. Hvorfor ønsker dere en slik organisering? Forstår dere ikke hva demokrati innebærer?
      Frode Bergeton Nilsen

    102. Her tar du virkelig opp et viktig tema som desverre gjelder alt for mange. Akkurat dette er jeg redd skal skje min egen sønn om forholdet deres ryker. Denne dama har fått det for seg at hun absolutt ikke liker meg, har aldri gjort henne noe så jeg vet ikke hvorfor. Men det hun gjør er å straffe barnet med at hun ikke skal få treffe meg. Jeg har tre andre barnebarn som jubler når mormor kommer, og jeg har værdens beste forhold til de.I forrige uke ble min mor alvorlig syk fikk hjerteinfarkt og hjertesvikt. Sønnen min ville ta med seg datteren sin og besøke henne, han tenkte kanskje det var siste gang hun fikk se oldemor. Det forloveden hans gjør er å kaste han ut, og han fikk dra uten sitt eget barn. Jeg er helt sjokkert over oppførselen hennes. Skulle dette forholdet ryke kan man jo bare tenkte seg hvordan hun kommer til å bruke sitt eget barn til sin fordel. Jeg er glad du delte dette med oss da det gjelder så utrolig mange uskyldige små barn. Klem til deg. 💗

    103. Akkurat nå jeg er på punkt til å gi opp av maktesløshet og etter flere år i denne situasjon hvor jeg føler at jeg bare taper og mister barna, leser jeg din historie med tår av takknemlighet og håp for fremtiden. Tusen takk for tanken at så lenge vi gjør alt vi kan for barna, vi som far ikke blir glemt av barna.

    104. Det er ikke slik at alle fedre som blir nekter er uskyldige, fordi din Far var det.
      Det er absurd at du skal beskylde alle mødre for å være onde og egoister fordi din mor var det. Hva slags sample pool er det?
      Det finnes nok veldig mye av begge deler. Der far ikke burde få møte barnet sitt, fordi han er en fare og et usunt forbildet. Og saker der far burde fått møte barnet sitt.
      Ikke la ditt sinne, for din situasjon bli fasiten i alle andres liv.

    105. Jeg er en av de mødrene som ga beskjed til far for over 3 år siden at han ikke får ta noe kontakt mer, etter flere år med lovnader om å komme, ringe etc. Jeg hadde i utgangspunktet håpet at den beskjeden ville vekke en kjemper inni han, slik at han nektet å få den beskjeden slengt i trynet. I stede for svarer han OK.Han har unnlatt å betale barnebidrag helt siden dagen vi skilte oss. Han er selvstendig næringsdrivende og staten har dermed ingen mulighet til å gå inn på lønnen og trekke direkte fra lønn. Hvordan systemet i Norge fungerer på flere områder, er faktisk helt utrolig. De legger opp til at de som virkelig ikke ønsker å bidra økonomisk til egne barn, kan bare starte et firma for seg selv, og dermed slippe trekk på lønn. De finner og ut at de aldri må eie noe av verdi, for da kan staten komme å kreve pant i eiendeler for å gi tilbake til de du skylder penger. Det gjør heller ingenting om de skulle måtte gå i fengsel, for de går heller i fengsel enn å måtte betale bidrag. Tidligere har han faktisk hjulpet med penger til ferie og klær, etter mye mas, men nå det siste året, har han gitt faen.
      Han har ikke prøvd å bevise at han ønsker kontakt med barna, hverken ved å sende melding om hvordan det går med barna, eller tatt en telefon.
      Jeg skulle ønske at mine barn hadde en far som ville ha kjempet rettens vei for å se barna sine. En som ville gått igjennom ild og vann for å være med de og støtte de. Det hadde vært fantastisk med en far til barna som hadde ønsket å hatt de 50/50.
      Jeg har hatt utrolig mange samtaler med barna mine om mitt valg for de som jeg tok for over tre år siden. Jeg har aldri snakket nedlatende eller stygt om han. Jeg har fortalt at faren dems er glad i de, men ikke klarer å ta vare på andre enn seg selv.
      Jeg har og sagt at den dagen de blir 18 år kan de velge selv hva de ønsker, men nå er det jeg som har tatt valget.

    106. Egget: Så klart går det begge veier. Hvis du leser alt jeg har skrevet ang dette så forstår du at jeg er helt enig meg deg i det du skriver her. Har flere ganger forklart hvorfor jeg drar fram akkurat fedre.:)

    107. Det hele er et spill for galleriet og en økonomisk svindel for å ta fra barnet fra far.
      Mor har fri rettshjelp og ingen begrensninger i sine påstander. Jeg og min datter lider, og jeg har nå betalt 120000 kr. i rettskostnader for å få 5 dag-samvær med min datter i løpet av 6 måneder.. Hun bor hos sin mor..
      Jeg er forferdet over hvor mye løgn og intriger som kan produseres av en sakkyndig psykolog. Hun har bl.a. uttalt at “fars kropps-figur kan virke truende på barnet” ” Barnet kan ikke vokse opp på en bondegård, da hun må vokse opp i byen for å utvikle sin seksualitet”
      Min datter er 12 år gammel!
      Jeg forstår nå av denne siden at den norske domstolen fremstår som en skammelig rettsovergreps-arena hvor dommer og sakkyndig står i kø for å begå overgrep med alle midler, både fysisk og psykisk, å ta barnet fra far.
      I praksis så tar domstolen her fra barnet sin barnefar under eneste begrunnelse:
      Han er trafikkskadd og far..
      For meg er det så vondt å få besøk av min datter bare en gang i måneden. Hun er “en ny jente” hver eneste gang og jeg har ingen mulighet til å følge opp mitt delte foreldreansvar.
      Det blir et åpent sår hver gang hun er hos meg og jeg opplever stor sorg og savn i mange dager etter hvert besøk.
      Det er som du sier i ditt innlegg at det blir lett for barnet å lyve og handle uriktig. Men du har jo og samvittighet, som innhentet deg. Min datter har og den og, derfor lider vi begge like mye når hun i situasjoner blir presset, og lyver seg ut av den.
      Jeg ønsker ikke å påføre min datter slik smerte, og eneste utvei jeg ser, er å trekke meg bort.
      Jeg har ingen tro på at en råtten domstol, slik vi har i Norge,vil gi noe rettferdighet.
      Så får tiden vise om hun vil dele ditt syn.
      Mange takk for de ord du her skrev. I en vond stund var det godt å vite at jeg ikke var alene med en slik opplevelse..

    108. Selv jeg forstår at det du skriver her er helt feil. Og jeg er ikke en mor en gang. Det å sette alle mødre under en kam, blir vel litt galt? Det at DU kanskje har vært uheldig betyr ikke at alle er det. Selv har jeg en bror som faktisk ikke får lov å gå til faren. Ikke av mor, men av barnevernet. Fordi far sitter å gråter og sier han ikke ønsker å leve mer. DETTE skader barnet. Så til neste gang, tenk før du skriver.

    109. Før jeg fikk to barn med den mannen jeg fikk dem med så tenkte jeg det samme som deg. Jeg har et barn fra før hvor far av geografiske grunner ikke kan være tilstede i livet til barnet vårt. Jeg har i alle de årene savnet en far å dele opplevelsene vedrørende barnet vårt med. For barnet vårt er det kjæreste jeg har og det er det kjæreste far har – vi deler på det. Og det er fint, synes jeg.
      Men så fikk jeg ikke bare et barn, men to barn med en ny mann. Ja, jeg gikk i fellen to ganger. To tette svangerskap. To tette fødsler. To tette barseltider. To helt sinnsyke år hvor alt jeg en gang trodde på knuste fullstendig til grunne. Mens jeg samtidig gikk gravid og fødte barn.
      Noen ganger prøver man så hardt å få det til på en god måte og ofrer alt av egen tid – og ikke minst, av seg selv. Man holder ut noe som man vanligvis ALDRI ville akseptert nettopp pga at far og barn skal få ha hverandre i sitt liv.
      Når situasjonen ikke endrer seg positivt over tid så kommer man til et punkt hvor NOK faen meg er NOK. Og så setter man foten ned.
      Du spør om jeg kan se mine barn i øynene en vakker dag når jeg har nektet far samvær. Og JA – det kan jeg absolutt!
      Jeg gjorde alt jeg overhodet kunne for at det skulle fungere, og har egentlig mistet meg selv i den prosessen. Mine barn trenger to foreldre, men i denne situasjonen… når den ene lever som en rebelsk drittunge i tenårene (i en alder av 30 år) så fortjener de at den ene som tar ansvaret fungerer optimalt og er lykkelig. Jeg har innsett at når det å bli far i seg selv ikke gjør han voksen, så vil han aldri bli voksen.
      Noen ganger, skjønner du, er det bedre å forebygge enn å reparere skaden for barna.
      Så når jeg nå hører om mødre som nekter far samvær, så tenker jeg helt annerledes. Hva har mor egentlig gått gjennom? Hun vet noe om situasjonen som vi andre ikke vet. For tro meg, når man står i det og ser hva for noen valg barnefar tar og hvordan de håndterer en situasjon så sier det veldig mye om hvilke egenskaper de besitter. Det sier noe om hva for en dårlig dømmekraft personen har. Mest sannsynlig har de også knust tilliten til mødrene. Hvordan kan du da mene at man lar en slik person ta vare på sitt eget barn?
      Kanskje menn skal tenke seg om en gang eller to før de håndterer en situasjon? Det er greit at man ikke har følelser, men det er ikke greit å være direkte stygg. Konfliktnivået ville gått kraftig ned viss begge parter hadde vist forståelse for hverandre, lyttet og snakket med hverandre. Kunnskap og det å vite – det gjør underverker og det skaper tillit. Det tror jeg er roten til det vonde i det du tar opp her.
      For min del følges det opp av uansvarlig livsstil til barnefar. Uaktuelt med samvær. Jeg har ikke flere krefter til å kjempe for å få det til når han selv ikke løfter en finger for å bli en ansvarlig far eller håndtere situasjonen mellom oss på en god måte. Men samvær skal han ha, stakkaren.. som det alltid er synd på. Det er ikke det – han har selv tatt direkte tankeløse valg uten å ofre konsekvenser en eneste tanke.

    110. Om min pappa leser denne kommentaren, så skjønner han nok hvem jeg er 😛
      Min lillesøster er min pappas barn, og min tidligere stemors barn. Hun er en kjempesøt liten jente som fortjener så mye mer kjærlighet fra meg og min pappa.
      Men stemor mente det at pappa var en horribel mann. Vi har en stoor tjukk mappe full av løgner og tull hun har sakt for å sverte oss, og spesielt pappa. I hennes oppfattelse av verden, var han pedofil og voldtektsmann, og han hadde “onde ånder” rundt seg. På den tida var jeg ganske liten og forsto egentlig ikke hvorfor stemor skulle si slike fæle ting om pappaen min, han har jo aldri lagt en hånd på verken meg eller mammaen min, eller noen annen kvinne i livet vårt (eller mann, for den saks skyld). Han er en fantastisk snill og morsom mann og jeg kan umulig tenke meg noe slikt. Men så klart, denne mappa som veier mer enn et par kilo, er bare løgner og regelrett drit min stemor forteller til alt mulig, til rettsalen, til legene som sjekka min lillesøster, og venniner og hele byen vi bodde i.
      Nå bor min lillesøster i fosterhjem, og jeg har flytta langt bort. Mamma og pappa får besøke henne en helg i måneden, om jeg husker rett. Men siden jeg er så langt unna og har ingen mulighet til å være med de når de besøker henne, så får ikke jeg noe samvær. Det syns jeg er megatrist.
      Jeg drømmer ofte om å ha min lillesøster her i leiligheta vår med meg og forloveden min. Vi kunne spilt spill, laget kake, gått ut og spilt fotball eller skøyta på isen, eller dratt på handletur på kjøpesenterne, eller dra i fornøyelsespark eller dyrehagen. Men akk, slik blir det ikke fordi min stemor var så bitter ovenfor min far, selv om han ikke gjorde noe galt.
      Håper jeg får se min lillesøster snart igjen.

    111. Dessverre så sitter jeg midt i en helt maken situasjon. Mor holder min 13 år gamle sønn borte fra meg. Jeg har alltid stilt opp, hjulpet når mor har hatt psykiske problemer. Hatt min sønn i mange måneder av gangen, fordi hun ikke var i stand til å ta seg av han.
      I da sitter jeg her uten samvær, får ringe men kun møte i korte perioder.
      Dette går hardt ut over min sønn. Ingen har snakket med han om hva han vil, ingen har hørt hans mening. Hun har barnevernet på sin side. (En kåt gris, som kun ser silikonpupper og sexy kropp til fordel for min sønn) Er fryktelig frustrerende
      Mvh Gard 🙁

    112. Tusen takk for et flott innlegg.
      vi Fedre trenger en ung flott dame som deg til å fronte vår sak, trenger forsåvidt maaange damer til å kom no vei.
      Dette er et så sinnsykt stort problem for mange fedre.
      Så igjen, takk, dette gjor dagen min

    113. Hei. Moren din sliter helt klart psykisk for hennes oppførsel opp gjennom din oppvekst som du skriver er jo forferdelig. Men du må være litt forsiktig med å dømme alle mødre som mener de handler til barnets beste. Selv nektet jeg og det gjorde jeg på bakgrunn av frykt for eget liv og barnets ve og vel. 10 år senere havnet vi i to rettsaker og i begge fikk han ingen samvær, heller ikke med tilsyn – bei, ingen var kjøpt og betalt. Du skal være forsiktig med slike dundretaler som “aldri gi opp” og “sloss” osv…. for det sitter faktisk helt sikkert opptil flere fedre der ute som er like psykisk syke som han jeg fikk barn med, og disse fyrer du opp under. Jeg bor i dag på hemmelig adresse og bærer voldsalarm, dine dundretaler kan lett bli misforstått. Legg det på minne. Ønsker deg og din får mange fine år sammen

    114. tusen takk for fine ord og godt formulert 🙂 jeg har selv blitt den som betaler bidrag til min sønn og ikke fått deltatt på verken barne dåp eller konfrimasjon selv om min sønn ønsket jeg sku komme i konfen hans.. de første 11 åra av hans liv hva jeg kun mannen ho brukte 11 år på og fortelle hvem jeg hvar og ikke innformerer om noen ting så er bitter men gleder meg til ho må svare til han om hvorfor og ikke har svar.. hos meg er døren til min sønn altid åpen samme hvor tid han vill komme er han velkommen till og få den gode klemmen jeg har så lyst og gi han .. det kommer en dag hvor han får den klemmen og det gleder jeg meg til .. takk for at du står fremm 🙂

    115. Synes det er så utrolig bra at det kommer ut i lyset hvor viktig det er at et barn har kontakt med begge. Når man skilles er det så viktig å IKKE snakke dritt om den andre partneren til barna. Man skaper samme holdning hos barna eller at man etterhvert forstår som du sier. Uansett er det vondt verre. Det er så viktig å være støttende til barna skal få være sammen med far og det er greit at barnet elsker både mamma og pappa. Selvom det er mor eller far som har hovedomsorgen.
      Når det er sagt, så synes jeg også det er viktig at selvom mor har omsorgen alene så er det ikke alltid at det mor sitt ønske! Det finnes også at det er far som ikke ønsker- uten at dette er mor sin feil…
      Jeg mener bare at man skal være litt forsiktig med å ta noen under en kam.
      Men til de fedre eller mødre som har det slik som dette, så ikke gi dere. Synes det er bra at vi setter dette ut i lys.

    116. Thanks a million for such a brilliant article. Unfortunately the darkest side of our society is involving kids & family. Power , manipulation & obstruction of justice & favouretism in court by a judge or a Psychologist is common especially when it’s cases regarding men or people from minority groups. In my case they used cultureral differences & our separation to grant custody to my ex partner + that I would still the kids lol. It’s even worst when same Psychologist even got paid by the state to resolve a family matter, but he decided to also book a private consultation with my & got paid for it. That is call corruption & he should be fired. It’s all about money power & control while the kids comes last. After getting costudy & all the money, they get dipress , earn child Suport & sick money from the state while the kids are in limbo. Business as usual even with family makes a failed society.

    117. Dessverre er de mange sånne 🙁 eg fekk en gutt når e har 17 år. Så forholdet rakk ikkje da vi var så unge. No har e 2 gutter med to forskjellige fedre. Å de 2 første årene etter brydde vær grusomt. Å vanskelig. Ufattelig masse konflikter å en barnefar som var et reint mareritt. Men de viktigeste var minsten s0 han opplevde aldri desse konfliktene, han hørte kun positivt om pappaen sin selv om vi kunne hamra løst på hverandre. Å når barnefar kom utfor en psykisk knekk. Blei ustabil å brøyt seg inn i huset mitt på nettene. Tok med minsten å nektet å levere å stakk rett og slett av med han. Vi hadde masse politi inni bilde da han hadde tatt med seg junior på en hytte på fjellet med en vennegjeng og han fekk feberanfall å blei kjempe sjuk. Ville bv inn å skjerme junior fra far sin. Det va noke e synst va grusomt trist siden småen forgudet pappaen sin å han var aldri slem eller gjor noe vondt mot han. Men mannen var så langt nede at istedenfor å nekte han samvær med barnet sitt så fikk foreldrene til barnefar “samvær med han. At han sov hos dei å da var far der med småen dei helgene og dagene han skulle ha han til han kom seg på beina igjen. No har vi en fantastisk samarbeid og han takker meg kver dag for at eg aldri ga han opp. De viktigeste for barnet er å få ha begge sine foreldre like masse. Eg får vondt i sjela når e høre de e mødre som drege vekk barna .. Å e kjenne fleire fedre som ikkje får se barna sine uten grunn men mor snudde rygg og stakk av. Å de e ikkje greit !!E hadde to år med ekstrem kamp med barnefar. Men aldri en samværsdag i tap. Å de er noke e e veldig glad for. For alle får knekker å motgang i livet. Å da er de viktig å ikkje gi opp. Å de e viktig å ikkje miste truen på korleis en var en gang før ! Fedre er like masse viktig som mødre.

    118. Er det ikke mulig å samle alle som er i denne situasjon og virkelig gjør noe med det? Lage dokumentar, reise debatt etc…?
      Vet ikke selv hvordan og hvor man skal begynne men det bør vare mulig. Noen som har tips eller har lyst å finne ut av det?

    119. hei jeg er mann på 28 år og er gjennom dette du skriver om akkuratt nå da hun ble gravid i 2014 viste jeg allerede at dette var en person jeg ikke ville tilbringe resten av mitt liv med. så når hun ble gravid spurte jeg fint om hun kunne ta abort pg hvordan jeg følte mellom oss. da fikk jeg til svar at det er du som har jort meg gravid så du får stå til ansvar. så etter som jeg fikk det til svar tengte jeg at jeg for bare jøre det beste ut av det. vi snakket i et par måneder fint sammen men når jeg fikk meg ny kjæreste så fikk jeg aldri noe svar i fra henne på verken sms eller telefon. dette holdt hun gående til hun var rundt 6 måneder på vei. da traff jeg henne tilfeldig i byen. og spurte henne hva som hadde skjedd. hun sa at hun hadde tatt en tidlig DNA test av barne og sa det ikke var meg som var far likevell. jeg ble knust av dette pg jeg hadde forbredt meg på og bli far gjennom disse måndene . jeg greide ikke gå på jobb eller være med venner og familie på nesten 2 år . men jeg stusset litt på hvorfor det aldri blei lagt ut noen bilder eller skrevet noe om barnet på sosiale medier. tilfeldig hadde min storebror sett henne med barnet i nabo kommunen og han fortalte meg at det ikke var tvil om det var meg som var far pg likheten. jeg gikk da raskt til advokat og fikk ordnet pålegg om dna test som viste jeg var Far. pr dags dato holder jeg enda på med klargjøring til rettsak med henne . dette er det værste jeg har vert borti i mitt liv jeg har mistet 2.5 år med min sønn som jeg aldri får igjen . og når rettsaken går opp vet jeg ikke hvilke løgner hun kommer til og finne på er kjempe redd jeg aldri skal få sett min sønn og enda mer redd for åssen hun behandler min sønn.

    120. Hei, jeg heter Elizabeth McRooney. Jeg bor i Europa og er en veldig glad kvinne i dag? Jeg fortalte meg selv at enhver utlåner som kunne forandre livet mitt og min familie, vil jeg referere til alle som leter etter lån til dem. De ga meg og min familie lykke, jeg hadde behov for et lån på 250.000,00 Euro. For å starte opp i mitt liv ble jeg henvist til dette ærlige og gudfylte låneselskapet som hjalp meg med et lån på 250.000,00 Euro, de er faktisk GUD fryktelige mennesker, et anerkjent lånefirma.
      Jeg er veldig glad for å ha fått lånet mitt fra dem i forrige måned. Hvis du har behov for et lån, og du er 100% sikker på å betale tilbake lånet, vennligst kontakt dem og vennligst fortell dem at Elizabeth McRooney har adressert deg til dem. Kontakt via E_mail: {[email protected])

    121. Wow… Skulle gjerne sett deg i mine sko de siste 11 år…. Ikke alle mødre “vinner” kampene om sine barn…. Er de mødre noe galt m da? Mine 3 barn, har jeg kjempet m nebb og klør for, mot en hevnesyk og manupilerende far. Som fikk omsorgen. Det tærer meg opp bit for bit, hver dag.. Til jeg måtte bare innse:sannheten kommer for en dag… Håper bare d ik e for sent.. At en liten del av meg fortsatt er i kroppen deres.. Når mor mister omsorgen for barna pga at den som roper høyest blir sett gang på gang, kan man miste trua.. Hadde d ik vært for at:den som sier sannheten, trenger ik lete etr den når d trengs….

    122. Good day! This is my first comment here so I just wanted to give a quick shout out and say
      I truly enjoy reading through your articles. Can you suggest any other blogs/websites/forums that
      cover the same subjects? Thanks for your time!

    123. Og vet du hva?! Mine barn lider. Fordi pappaen deres må forsørge sin eks og to barn. Mine to jenter må jeg kjøre rundt i en gammel Volvo. Jeg må jobbe hver eneste helg og pappaen deres er utslitt og død på innsiden. Få aldri barn med en mann som er i en situasjon hvor han er slave og forsørger sin eks. En sorte får. En skyldebukk. En hjelpesløs mann som taper alle saker. Det er mine jenter som får svi og jeg har dårlig samvittighet fordi jeg valgte mann etter hjertet og ikke hjernen.

    124. Litt seint ute med å kommentere, men er selv pappa’n som har nestet mistet kontakte med barna pga mors stadige utspill om at jeg ikke er en god far. Jeg vet det godt handler om bitterhet, men det har gjort livet til barna så unødvendig vanskelig. Kan ikke fatte at hun aldri har reflektert rundt hvordan hennes angrep mot meg ødelegger barna. Kunne skrevet masse om situasjonen, men orker ikke å tenke på konsekvensene av tullet til moren………..

    125. Er i situasjon nå. Hvor jeg opplever eksen prøver å ta fra meg barnet. Hu gjør alt i sin makt for å ødelegge! Hu har tilogmed anmeldt meg for seksuelle overgrep og vold mot mitt eget barn. Det er så sykt så hinsides uoverkommelig at jeg nesten ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Hele tiden mens vi var sammen fikk jeg høre at jeg var en bra far perfekt osv osv. Men alltid har vi krangla pga vi har vært som to poler mot hverandre. Alltid misforstått hverandre. Fikk nesten ikke sett familie eller venner. Eller venner er så og si borte, familien har jeg endelig fått tilbake men dattera mi har nesten ikke møtt dem. Desverre. Jeg gikk i 3 år å tenkte det blir kanskje bedre. Men så orket jeg ikke mer og jeg klarte endelig å gjøre det slutt. Da var hælvette løs. Hu flyttet tok med seg sin og vår unge. Og jeg fikk bare se henne annen hver uke 1 dag! Uten overnatting. Jeg fant også ut at jeg plutselig ikke hadde foreldreansvar pga hu hadde ikke ført bosted før etter dattera var født. Så Hu bytta bare navn på ungen i alt dette som skjer nå. Jeg har heldigvis bevisene mine på at jeg ikke har gjort noe galt og at vi bodde sammen før barnet ble født. Men jeg trodde aldri i verden jeg skulle oppleve noe som dette. Fordi sånt som dette høres så fjernt ut så sykt ut. Rettsaken bli i juni 2020 og håper virkelig at rettferdigheten seirer ellers vet jeg ikke hva jeg gjør. 😢😪

    126. Jo vet du, det er faktisk opp til meg og bestemme om far skal få komme eller ikke. Dette syns jeg blir litt for enkelt skrevet.

      Jeg har en sønn som sliter med angst og depresjon. Far har aldri vært i bildet fordi han selv stakk av når jeg ble gravid. Når sønnen min ble diagnosert med epilepsi, sterk angst og depresjon var det flere instanser som presset meg til å invitere far på besøk og overnatting fordi de mente det var det eneste rette for gutten, jeg prøvde flere ganger å si i fra om at det ikke var så lurt på grunn av far sine problemer med rus, men alle kan forandre seg, ikke sant? Så da fikk far komme på besøk da og guttungen gledet seg som bare det.

      Hvem er det som sitter med en ødelagt sønn enda den dag i dag selv om dette snart er en mnd siden? Det er meg. Far møtte opp og var megarusa, satt i sofaen å sov gjennom hele greia, reagerte ikke når sønnen snakket til han eller noe. Guttungen ble helt knust! Ikke bare var han ruset, men etter en kjapp sjekk hadde han med dop i mitt hus for å møte sønnen sin. Da snakker vi tunge stoffer som både ville fått han og meg i trøbbel bare for å ha det i hus.

      Faren kastet jeg på hue og ræva ut med engang sønnen min var sovna, og hva går han og sier til folk? Nei, han var ikke ruset og at jeg er den som nekter de et forhold. Så dette innlegget gjorde meg faktisk litt oppgitt, for jo, jeg som mor kan faktisk bestemme dette og det ga jeg alle instanser streng beskjed om etter de fikk presset meg til dette møtet.

      Finnes det derimot ingen sånn grunn til det så kan IKKE mor nekte far og sønn et forhold.

      1. Så trist å høre 🙁 Huff, det finnes desverre mange slike historier også, jeg var en av de da jeg selv var liten. Har opplevd min mor slik mange ganger, selv på møter etter bv tok meg. Jeg skriver ikke om slike tilfeller, det trodde jeg kom tydelig frem i innlegget mitt. Men kanskje ikke, og det beklager jeg. Jeg skriver om tilfeller der det ikke er noe galt med far, der mor kun ødelegger fordi hun er sjalu, bitterhet osv. Der alt handler om å straffe far, der far har null rettigheter, der mor alltid blir trodd og hørt i retten. Kort forklart iallefall. Det finnes også mange tilfeller motsatt, men jeg valgte og fokusere på mine egne opplevelser her. Håper det ordner seg for dere <3

    127. Tusen takk for denne artikkelen! Det er en horribel situasjon å være i og jeg unner ingen å oppleve dette. Det tyngste av alt er å se at barna lider og vil være hos far/pappa. Dette er en frarøvelse av barnas frihet hvor du er hjelpesløssom man, ingen instanser hjelper deg eller hører på deg og du blir bare bedt om å holde deg rolig så går det bra, men jeg begynner å tvile, rettsak den 17. september vi får nå se.

      Veldig bra at du bestemte deg for dette Lotte for dette skjer altfor mye rundt oss. Vil gjærne fortelle hele historien men den kommer mest sannsynlig ut i bokform.

    128. Desverre kan ikke barn, mor og far tvinges til en samtale foran barnevern. Det er 4 år siden denne bloggen ble skrevet. Intet er endret i rettsystemet. Mor kan blokkere far så lenge hun får barna til å si det hun ønsker. Selv om retten ser at mor manipulere og styrer barna, må retten høre på barna. Jeg har dessverre ikke fått se mine barn på 2 år grunnet mors hevntanker og bitterhet. Barna vokser nå opp uten en far og med en mor som mentalt skader barna for alltid.

    129. Hei, har selv erfart dette gjennom de siste årene, stadige og verre falske anklager dukker opp, en moren bare gjør som hun vil – flytter rundt, bytter skole, nekter å følge opp fritidsaktiviteter, retten har tross hennes uforutsigbarhet, gjentatte brudd på avtaler, bare økt hennes samvær – resultatet er at barna nå er så usikre på seg selv at de ikke lenger vil komme til meg. Ikke rart når de blir presset av moren- og hennes adoptivforeldre – 11 av 14 dager. Så nå vil de ikke lenger komme til meg. Mine barn er tydelig skadet av henne, de utagerer tidvis voldsomt -både mot meg og mot medelever på skolen – til tross for at både skole, barnevern og jeg vil at de skal få hjelp til samtaler – proff oppfølging – nekter moren å samtykke – dette har hun full rett til i “verdens beste land”.

    130. I moved to norway and have a little girl with my ex-fiance. When I failed to not communicate with other people, she took me out of the house and acused me to barnevert of abusing my 6 weeks baby. Now I can’t see her but i’m in the legal fight. Thans for speak out and give us fathers some motivation to keep going.

    131. God dag, mitt navn er Raul Mendez Ramirez fra Madrid. verden bli med meg takk Bram Levi Lenders Plc for å ha lånt meg et lån på 45000 euro lån for å utvide jordbruksgården min. kontakt denne pålitelige utlåneren via: ( [email protected] )

      Fortell Raul Mendez Ramirez henviste deg til dem, og du vil være glad du gjorde det.

      Klarert

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg