Tok du livet av mamman min eller døde hun egentlig naturlig..?


Ja, jeg har alltid hatt narkomane foreldre, foreldre som stjeler, som drikker alkohol og knasker piller og herion, til alle døgnets tider. Jeg kunne ikke velge mine egne foreldre, desverre. Derfor er jeg den jeg er i dag. Ja jeg har ett skall som få, jeg kan virke beinhard. Jeg er ikke det.. jeg er bare bitte pitte lita. Det er en grunn til alt, en årsak bak alt.. og alle. Dere som dømmer meg, bli kjent med meg før dere dømmer. Vit hvor jeg kommer fra. Min far fikk jeg aldri ha kontakt med, for min mor ville det annerledes. Hun ville leke "familieliv" med sin nye kjæreste osv. Fikk ikke vite at jeg hadde en annen pappa før jeg var 8 år. Han var også narkoman og alkoholiker og ville ikke vite av meg, sa mamma. Dette stemte selvfølgelig ikke. Han forsøkte, men ble avvist. Som så mange andre pappaer der ute stakkars.. Jeg ble endelig flyttet på barnhjem i en alder av 12 år, mens min bror ble flyttet til sine besteforeldre. De sa nei til meg, for jeg var jo ikke deres biologiske barnebarn. Forståelig nok.

Den ene onkelen jeg hadde av familie ble også spurt om og overta meg, men det passet ikke. Han hadde sikkert nok med egne barn. Så der satt jeg, på barnehjem, ny skole, nye venner og et helt nytt miljø, uten mor og stefar. Etter en stund ville jeg finne den biologiske faren min. Som 13 åring haiket jeg med trailer til Molde, der han bodde. Fant til slutt hans adresse, men han hadde flyttet til Bergen med ny kone. Så fant politiet meg, jeg var så klart etterlyst av barnevernet. Ble fraktet hjem igjen, og fikk aldri gitt han beskjed om mitt forsøk. Nyttårsaften etter dette kommer det en prest på døra.. min far hadde tatt livet sitt i skogen i Bergen. Det va for sent...

Mistet mer og mer kontakten med min mor, noe fordi hun ruset seg. Det ble slutt mellom min mor og stefar, og mamma flyttet utenbys med ny kjæreste. Der bodde de i 11 år, fortsatt som narkomane. Stefaren min forsvant ut av livet mitt da han fikk ny dame med familie osv. Jeg jobbet i Trheim som uniformert vekter i mange av disse årene, og opplevde ofte at hun skjelte meg ut i ruset tilstand, offentlig på jobben min. Jeg var en hore, hun angret på at hun fødte meg osv.. hun ønsket ikke at jeg skulle gjøre det bra i livet, jeg måtte ikke tro jeg "var noe", fordi jeg ikke ruset meg og hadde orden på livet mitt.. slike ting skjedde ofte. Jeg velger å tru at det var rusen som snakket, og ikke henne. Det må jeg bare. Jeg hadde som sagt ingen kontakt med henne de siste 6-7 årene, bortsett fra at jeg sendte henne sms på bursdager og til jul. Noen ganger fikk jeg svar også.

 

Plutselig en dag ringer tlf min, mamma var innlagt på sykehus i Kr.sund og det var alvorlig. Fikk ikke vite så mye mer enn det.. Dro umiddelbart til Krsund, der jeg fikk vite at hun mest sannsynelig ikke overlevde. Lang historie kort, hun overlevde mot alle odds. Oppholdet der var ca 1 mnd, før hun ble fløyet til St.olav i Trheim. Der lå hun innlagt ganske lenge, før hun fikk seg egen omsorgsbolig her i Trheim.

Vi hadde kontakt flere ganger daglig, i ett helt år. Var hos henne hver eneste dag, noen ganger 2 og 3 ganger pr dag. Hun var forståelig nok enormt ensom, og jeg fikk utrolig vondt av henne. Jeg var døsliten, men hun hadde jo ingen. Hun hadde leversvikt, nyresvikt, blodforgitning, forstoppelse,gallestein, infeksjoner i kroppen osv. Alt var galt. Så døde morfaren min.. og mamma arvet et del penger av han. Kort fortalt, en gammel narkomanvenn av mamma begynte plutselig og ta mye kontakt. Både med henne og meg.. hun ble fort mammas "bestevenn" og til slutt satt hun som mamma's verge, med mammas nettbankbrikke og ble oppført som mammas nærmeste pårørende.

Denne dama måtte godkjenne (!!) om jeg fikk komme inn på besøk hos min egen mamma på sykehuset.. Dette når mamma lå i respirator, uten å kunne si nå selv. Da hun endelig våknet, valgte jeg og ikke fortelle mamma noe av dette, for å skåne henne for dette styret denne dama hadde satt i gang. Det hadde også vært aktivitet på kontoen til mamma, noe KUN denne dama hadde mulighet til. Uttak, store uttak. Mamma ba meg ringe advokat og banken, og få dette stoppet. Noe jeg gjorde. Da denne damen fant ut dette, ble hun rasende. Virket som hun fikk helt panikk.. hun begynte å sende meg ekstremt stygge sms, truet meg på tlf og påsto at JEG hadde vært på nettbanken til min mor.

Jeg hadde ikke tilgang til dette, da hun var den eneste som hadde nettbankbrikken til min mor. Etter dette ble mamma mer og mer syk, men jeg fikk ingen beskjed om dette. Fikk ikke snakke med henne eller vite noe da jeg ringte til sykehjemmet hun var på. Fordi denne dama sto fortsatt som nærmeste pårørende og hadde nektet meg å få vite noe om tilstanden hennes osv. I starten var hun hyggelig, men jo sykere mamma ble, desto styggere ble hun mot meg. Jeg forsto ikke helt hvorfor, eller hva hun ville. Jeg forsøkte å ringe mammas mobil, uten at noen tok den.

 

Dagen er 2. april og jeg sitter på besøk hos mine svigerforeldre. Plutselig får jeg en tlf av noen i syden, som "tror" at min mor er død.

Jeg ringer ned til hjemmet der hun ligger, men de vil ikke svare meg. De får ikke lov av nærmeste pårørende (altså denne dama) å si noe til datter hvis hun ringer.. Flere rykter om at hun er død, når meg utover dagen.

Etter 4 timer, får jeg bekreftet dødsfallet av et begravelsesbyrå. Jeg vet ikke hvordan hun døde, hvorfor eller når.. var hun alene? Hadde hun noen rundt seg? Hadde hun vondt? Var hun redd?

 

Det eneste jeg vet, er at denne dama var hos mamma kvelden før hun døde. Hun og en annen narkomanvenn.. Etter 2 dager drar jeg og min bror ned til tinghuset for å ordne med papirer osv. Jeg skrev under som ansvarlig for begravelsen og gjeld/arv. Noe min bror ikke ville risikere, så han valgte og ikke signere. Smart, da jeg fortsatt må betale på gjeld i hennes navn.

DER, endelig hadde jeg papirene, så jeg får vite HVORFOR og hvordan hun faktisk døde. Da jeg og min bror kom nedover der hun bodde ble vi stoppet i døra. Fikk ikke komme inn i leiligheten hennes, SELV om vi hadde alle papirer og skifterett i orden. Denne dama hadde nemlig ringt å fortalt at jeg skulle stjele gullet til min mor.(Tror ikke hun helt forstår at eiendeler går automatisk til barna når mor dør, og ikke til venner.) Tinghuset kontaktet omsorgshjemmet, og vi slapp så klart inn etterhvert.

Oppi dette ringer begr.byrået, og informerer meg om at denne dama har prøvd å bestille kirke, prest og bestilt musikk og artister til vår mors begravelse, i en helt annen kirke. De forsøkte og forklare henne at hun måtte roe seg ned og finne sin avstand. En advokat kontaktet henne også, og sa at barna skal ta disse avgjørelsene, og ikke henne. Etter dette ble hun rasende, så rasende at hun skrev et milevis langt innlegg på facebook om meg, offentlig. Ikke EN eneste setning i det innlegget var sant, og jeg viste ikke om jeg skulle le eller gråte. Dette ble nå delt offentlig rundt på sosiale medier, med navnet mitt. Dette var kvelden før begravelsen.. en begravelse vi ville ha i fred og ro. Uten gamle narkomanvenner, uten styr og drama. Kun de gode menneskene i livet hennes. 

Der satt jeg på politistasjonen, kvelden før begravelsen.. juristen ringte direkte til hennes mobil mens vi satt der, og ba henne om å slette dette innlegget. Noe hun heldigvis gjorde.. hva om folk trodde dette var sant!? Alt dette har vært utrolig vondt, og denne historien er bare NOE av hele sannheten. Hvor vondt vil denne dama meg egentlig? Begravelsen ble kjempefin, og vi fikk tatt et verdig farvel med mamma. 

Men så skal du høre.. Jeg tok over telefonen til mamma etterhvert. Der fant jeg skremmende mange meldinger, som jeg sikkert ikke burde lest. Men det gjorde jeg.

Der fant jeg noe meget ubehagelig. Denne dama hadde jo vært der kvelden før mamma døde..(noe jeg ikke visste) og mamma kunne jo ikke ta en paracet engang, pga organene sine.

Men der fant jeg ut at denne dama hadde ordnet narkotika/piller ulovlig, for å gi mamma.. fra mamma sin telefon. Hvor lenge hadde dette foregått? Når ble det din oppgave og selvmedisinere min mor? Du skaffet henne dette 31. mai.. hun døde 2. april. Av hva? Og hvorfor? Skulle ikke denne dama være mammas VENN? Så nå sitter jeg her, og får aldri vite hvorfor og hvordan hun egentlig døde. Og hadde jeg rukket å ta farvel hvis hun levde EN dag lengre? Ikke vet jeg.. Jeg må bare la det ligge, jeg makter ikke en runde til med denne dama og hennes crew med troll på internett.. Så til alle dere som faktisk delte innleggene hennes, og i verste fall trodde på noe av det hun skrev. Her har dere sannheten..

 

 

Nå i ettertid har jeg også fått utskrift av alle kontoene til min mor. Der er det FLERE uttak av denne damen, det er også overført mange, store beløp til denne dama's konto, fra min mors. 30.000 kr her.. 20.000 kr der. Så jeg forstår NÅ, hvorfor denne dama var så ondskapsfull og hysterisk. Sannheten kommer for en dag, alltid! Så kjære deg ditt stakkarslige kvinnemennesket: Livet mitt har vært tøft nok, du hadde ikke behøvd og gjøre alt vondt verre for meg, ved å henge meg ut offentlig, true meg og trakkasere meg. Men meg knekker du aldri. Jeg klamret meg fast til gode mennesker rundt meg, og kom meg sakte men sikkert opp av grøfta du putta meg ned i. At du fikk holde på slik som du gjorde er helt umenneskelig. Ja det var tøft, er nok derfor jeg aldri ga noe respons eller svar på oppførselen din. Nå er det min tur til å svare. Når din egen svigerfamilie kontakter meg for å advare meg mot galskapen din, da er det ille.

Ikke minst tok du fra meg muligheten til å ta farvel med henne på en fin og verdig måte. Dette må jeg leve med, men det må du og! Og vet du hva, jeg er sterk nok.. Er du?

8 kommentarer

31.01.2017 kl.00:36

Stå på! Håper du har anmeldt dette.

31.01.2017 kl.12:38

31.01.2017 kl.20:23

Leste bloggen din litt før. Bra du havnet på topp igjen. Håper dette blir anmeldt og ikke lar ligge i fred og ro!! Du har mer enn nok beviser til å kjøre sak her. Krev også de pengene hun stjal fra din syke mor!!

kristine

31.01.2017 kl.21:20

Huff! Trist lesning. Føler med deg og synes det er leit at du har hatt så mange tøffe belastninger i livet ditt. Denne dama virker ondskapsfull , grådig og gal ut! Og jeg håper du klarer å ha fokus på positive ting videre i livet. Noen mennesker fortjener ikke en tanke en gang. Ønsker deg et godt liv fremover og håper du allerede har "brukt opp" alt det vonde og at verden gir deg all glede og lykke fremover! Noen sår må man leve med, men gjør gode ting for deg selv og ta vare på deg selv. Ønsker deg alt godt:)

Andrea

31.01.2017 kl.22:17

Herlighet, for en forferdelig uheldig og trist historie! Jeg blir så rørt og klarer ikke forstå at slike mennesker finnes. Jeg håper saken ender bra, eller i alle fall bedre enn akkurat nå. Håper du anmelder dama og at hun får den straffen hun fortjener! Håper også du deler hvordan det går videre. Verden er ikke rettferdig, men kanskje systemet gjør det riktige.

Lotte Hoel

01.02.2017 kl.07:49

Andrea: <3

S.S

10.02.2017 kl.20:44

Ufattelig trist at du har opplevd alt dette,får bare lyst til og gi deg en skikkelig bamseklem! 💘

Jeg går utifra at du mente Mars og ikke Mai?

Stor,stor klem fra meg til deg ❤️

Anita

14.02.2017 kl.17:39

Denne historien er så fæl!! Om du er sterk nok så håper jeg du går de rette vegene for å få dette til rettsapperatet. Noe skurrer her!! Når moren din var så syk, så skulle vel fylkesmannen eller lignende overprøvd en slik vergesak, eller jeg trodde det gikk automatisk. Men, det aller verste her er ikke gods og gull, men at denne skapningen tok fra deg muligheten til å være hos mammaen din. Jeg velger å fokusere på at du ikke er noen stakkarslig person, for du fremstår så fin, flott og god. Og, du gir et inntrykk av at du er en sterk kvinne. Ødelegg livet til dette kvinnemennesket, men gjør det på en rettskaffen måte. Du er en vakker jente du.

Skriv en ny kommentar

Lotte Hoel

Lotte Hoel

31, Trondheim

Epost: lottehoel2016@hotmail.com Snap: "Pokerfaace" Gla'jente fra Trondheim med mange meninger.. om mye!:) Ellers er jeg norgesmester i poker, er veldig spontan og har en ganske så stor dose med selvironi innabords. Fiske, fotball, dart og poker er det jeg bruker fritiden min på. Tar meg selv svært lite høytydelig, og byr i overkant mye på meg selv. Denne bloggen har blitt et skrivested for meg, om alt jeg står for og tror på. Jeg kjemper alltid for de svake, urettferdighet og jeg bruker stemmen min der den trengs. Hovedsaklig kjemper jeg for barns rettigheter og ting som kanskje er litt tabu-belagte.

Kategorier

Arkiv

hits