Korrupsjon og maktspill avslørt i Oslo-politiet. Politietterforsker meldte i fra selv, fikk sparken. BØR leses!

Denne historien starter med at en politikvinne varslet om taushetsbrudd av en leder i politiet, etterfulgt av en sak som skal vise seg å være så mye, mye verre. Det ender i justismord. Denne politikvinnen forklarer alt selv i blogginnlegg vedlagt under her. Hun har også lagt ut egne videoer der hun forklarer, på sin egen facebook side. Disse videoene finner du her:  https://www.facebook.com/justismordet/

Selv fikk hun livet sitt snudd på hodet, fordi hun valgte å være ærlig, fordi hun meldte ifra om uretten til høyere makter. Denne historien kan vel måle seg med Eirik Jensen saken, i mine øyne. Bortsett fra at her HAR man alle bevisene, uten at noen gjør noe. Annet enn å fjerne bevisene da.. Del gjerne, slik at denne politikvinnen kan få frem både reaksjoner og endringer i dette korrupte systemet vi tydeligvis styres av. Denne historien er lang, men den blir bare verre og verre, jo lenger ned du kommer. Verdt å lese ferdig. Jeg bøyer meg aldri for urettferdighet, noe de fleste av mine lesere har fått erfare. Jeg er ikke redd høytstående mennesker, de med mest makt og penger. Jeg er redd for framtiden vår jeg, når jeg ser hva som faktisk foregår. Og endelig ser jeg en annen kvinne som TØRR å stå imot, og hun skal ikke stå alene. So here we go..





Denne "noen" som du etterhvert skal få lese om, er styreleder i ett av Norges største selskaper, og har en arbeidsgiver de aller fleste i Norge kjenner til. Denne "noen" har innlevert en falsk og grov anmeldelse, mot sin eks-samboer. Politiet har fått flere bevis på at dette er en oppdiktet og uriktig anmeldelse fra denne mektige kvinnen. Bevisene har politiet fjernet selv.

-Alt fra nå av er skrevet av etterforskeren selv:

I 2014 varslet jeg om et taushetsbrudd begått av en kollega. Og det var ikke en hvilken som helst kollega. Nå er et taushetsbrudd like ille uansett hvilken ansatt som begår det, men you see my point. Den aktuelle kollegaen var altså selve etterforskningslederen i den saken det er snakk om. Og på hvilken måte varslet jeg om dette? Jeg sa først ifra til min nærmeste leder. Muntlig. Det falt IKKE i god jord. Og da tenker du kanskje at det var opplysningen om selve taushetsbruddet som skapte reaksjoner? At min nærmeste leder ble forferdet over at et slikt taushetsbrudd hadde blitt begått? Neida, det var det faktum at jeg SA IFRA OM TAUSHETSBRUDDET som gjorde at min nærmeste leder reagerte negativt. Bruddet handler om denne "noen" som forklares nedenfor.

Så det var altså det at jeg sa ifra om noe som ikke var greit, som ikke var greit. Skjønner du?

Jeg synes du fortjener å få vite noe av det min nærmeste leder sa til meg. Er du klar? Her kommer det.

"Du som har vært ansatt så lenge i politiet bør vite at slike taushetsbrudd blir begått hele tiden", sa min nærmeste leder.

HÆ? Jeg visste ikke det, jeg. I og med at jeg ikke har begått slike taushetsbrudd så har jeg kanskje utøvet politijobben på feil måte, da?

På dette tidspunktet var jeg også i jobb i Oslo politidistrikt. I en stilling det, ifølge samme leder, var så "viktig at jeg startet opp i så snart som mulig etter jobbintervjuet fordi jeg var så verdifull og hadde så bred og solid kompetanse." Derfor startet jeg "så snart som mulig." Med (skriftlig) lovnad om å innstilles som nummer 1 når innstillingen skulle behandles av ansettelsesrådet. Jeg bare nevner at jeg i denne forbindelse takket nei til andre jobbtilbud, også utenfor politietaten. Det var kjempelurt....

Vil du vite hva som skjedde etter at jeg sa ifra? Altså etter at jeg fikk kjeft?

Jeg ble sykmeldt. Folk sluttet å snakke med meg på jobben, nemlig. Og det ble liksom litt stusselig og slitsomt. Og når man er sykmeldt skal man jo helst benytte tiden til å bli klar for å gå på jobb igjen. Og det prøvde jeg. Men jeg mottok stadig telefonhenvendelser. Fra min nærmeste leder. Og det var litt forstyrrende. Fordi min nærmeste leder lurte nemlig på om jeg var helt sikker på at jeg ønsket jobben (som jeg allerede hadde begynt i og som jeg hadde blitt lovet å innstilles som nummer 1 til). "Det skjer jo veldig mye rundt deg for tiden", sa min nærmeste leder. Det var imidlertid helt stille på kjøkkenet der jeg satt og snakket i telefonen, så nok en gang hadde jeg litt vanskelig for å forstå hva min nærmeste leder mente.

Og jeg var helt sikker, jeg. På at jeg jeg ville ha den jobben som jeg hadde søkt på, og som jeg hadde blitt bedt om å begynne i så raskt som mulig, og som jeg hadde begynt i så raskt som mulig. Så raskt, faktisk, at jeg gikk glipp av noen viktige forelesninger på studiet jeg gikk på da. Jeg var helt sikker. Og det sa jeg til min nærmeste leder.

Og min nærmeste leder avsluttet etterhvert samtalen. Og så begynte min nærmeste leder å sende sms`er isteden. Og i en av de sms`ene ble jeg innkalt til et møte på Politihuset. Og da lurte jeg litt på hva det møtet kom til å dreie seg om. Jeg hadde begynt å bli bittelitt skeptisk da. Så jeg tok kontakt med tillitsvalgt, og han ble med meg i møtet.

I møtet var min nærmeste leder og min nærmeste leders nærmeste leder. Henger du med?

Møtet viste seg å bli svært interessant. Mer interessant enn jeg hadde kunnet forestille meg, faktisk. For vet du hva jeg fikk beskjed om i det møtet? Jeg fikk beskjed om at jeg LIKEVEL IKKE VILLE BLI INNSTILT til den stillingen jeg hadde søkt på, og fått, og begynt i så snart som mulig fordi det var så viktig, og som jeg allerede jobbet i, og som jeg allerede hadde blitt sykmeldt i. Og da jeg spurte hva som var begrunnelsen for at jeg likevel ikke skulle innstilles, hvorfor politiet skulle bryte den avtalen som var inngått, vet du hvilket svar jeg fikk da?

Jeg fikk til svar at jeg HADDE VIST AT JEG IKKE VAR EN LAGSPILLER og JEG BLE ANSETT FOR Å VÆRE UEGNET TIL JOBBEN!

Og etter at jeg fikk dette svaret ba jeg om at dette svaret ble begrunnet. Jeg syntes nemlig at svaret var litt merkelig. Men de to lederne som hadde gitt det svaret syntes nok ikke at det var så merkelig. De nektet nemlig å si noe mer.

Mitt navn ble fjernet fra innstillingslisten (og erstattet med et annet navn) og listen ble deretter sendt til ansettelsesrådet.

Som du nå vet er jeg ikke spesielt glad i urett. Derfor sendte jeg en klage til ansettelsesrådet, og i klagen beskrev jeg det jeg hadde opplevd den seneste tiden. Jeg passet på å være svært nøye i mine beskrivelser og ikke utelate noe eller noen. Ingen liker jo å være utenfor.

Og vet du hva som skjedde etter at jeg sendte klagen? Da begynte min nærmeste leder å sende sms`er igjen. Og nå skrev min nærmeste leder blant annet at "Innstillingen kom i retur i går." Så da var det kanskje noen som ikke var helt enig med min nærmeste leder og min nærmeste leders nærmeste leder? Noen syntes kanskje ikke at det å bryte avtalen var så greit? Listen (som var uten mitt navn) hadde altså blitt sendt tilbake, fra ansettelsesrådet til politistasjonen, på bakgrunn av min klage.

Min nærmeste leder sendte også sms som sa at "Vi ønsker å innhente flere referanser på deg." Og det syntes jeg var litt rart. Jeg hadde jo levert referanser i forbindelse med jobbintervjuet. Og jeg hadde begynt i jobben. Fordi jeg hadde så solid og bred kompetanse. Og min nærmeste leder kjente godt til min jobberfaring og jobbutførelse fra før. Nå hadde jeg jo imidlertid blitt kalt uegnet i mellomtiden, så det kan jo hende min nærmeste leder hadde glemt alt dette som hadde skjedd tidligere.

Uansett; det skjedde noe enda rarere. Dagen etter. I neste sms. Fra min nærmeste leder. "Til orientering så har ledergruppen i dag besluttet å stanse ansettelsesprosessen pga økonomisk situasjon", sto det.

I løpet av EN dag hadde Oslo politidistrikt altså ikke lenger penger til ansettelsen. Skulle nesten tro det hadde blitt begått et ran. Sånn helt plutselig. (Ran pleier å skje på den måten, nemlig).

Det kan hende du begynner å bli litt lei av de sms`ene fra min nærmeste leder nå, men bare EN til:

"Hei og god morgen, tjenestebevis og adgangskort må innleveres til uken. God helg."

Så da ble jeg jammen kastet ut. Av politietaten. Etter 13 år. Fordi jeg sa ifra. 

JEG ER EN LAGSPILLER. JEG SYNES BARE DET ER VIKTIG HVILKET LAG MAN VELGER!

Dette er uansett historien om denne Noen, hun øverste lederen i det kjente selskapet jeg innledet dette innlegget med:

Som du allerede vet er det Noen som får seg til å innlevere en falsk politianmeldelse. For å ramme en eks, f.eks. Noen får seg altså til å la en polititjenestemann/kvinne i politivakten skrive ned side på side med bevisst uriktige påstander om en person som Noen har hatt et langt og nært forhold til, og som Noen faktisk har vært helt avhengig av for å få tilværelsen til å gå rundt.

Noen får seg også til å innlevere enda en falsk anmeldelse, og denne gangen nøyer ikke Noen seg med å fokusere på personen nevnt i avsnittet over. Nei, denne gangen trekkes også samboeren inn. For å krydre det hele litt, liksom. Og det kunne vært et filmmanus. Med ingredienser som: En kvinne som utgir seg for å være en annen kvinne, misbruk av identitet og uthenting av taushetsbelagt informasjon. Ganske heftig, eller hva? Noen nøyer seg denne gangen med å sende anmeldelsen i brevs form til politistasjonen. Noen behøver heller ikke denne gangen å grunngi sine påstander eller å dokumentere dem på noen måte. Det er sikkert lurt av Noen å velge den politistasjonen der Noen heller ikke ble avhørt i forhold til påstandene i den første anmeldelsen. Noen får ihvertfall til mer enn andre, også i møte med norsk politi.

Noen får seg tydeligvis til å gi blaffen i hvilke kjempekonsekvenser disse handlingene får. Både for den som rammes direkte og for nærmeste familie, for venner og for tilværelsen ellers. Sjansen for at det er nettopp de negative konsekvensene som er selve målet for Noen, er imidlertid til stede. Det er vel de negative konsekvensene som er suksessparameteret, kanskje. Bare så synd for Noen at ikke andre har lagt seg ned og gitt opp, da. Strek i regningen, antakeligvis.

Og apropos regning. Som tidligere nevnt har det vist seg at en attest som ikke stemmer overens med virkeligheten kan koste 10.000 norske kr. Denne kan være skrevet ut av f.eks. helsepersonell. Dette er fint for Noen hvis helsesituasjonen er et tema, fordi Noen kan vinne rettssaker med bruk av slike attester. Og når Noen opplever at slike attester gir suksess, skaffer Noen flere. Fordi det kan være spor i virkeligheten som i utgangspunktet kan virke negativt for Noen. Og da er det viktig at Noen "retter opp" sannheten slik at bildet plutselig ser helt annerledes ut. Det er ganske utrolig hva Noen får til i denne sammenheng. Noen kan f.eks. ha benyttet parkeringsbevis for handikappede i 15 år men likevel få utstedt attest på å være, og alltid ha vært, frisk. Er ikke det fantastisk? Det som gjør historien enda bedre er at Noen kan få utstedt en slik attest fra samme lege som har bistått ved søknadene om... TROMMEVIRVEL.. handikappbeviset! Det er snasent, eller hva?

Noen har også ekstreme talegaver. Og det kan være så bra! Og så farlig. Noen kan nemlig benytte disse til å få fagpersoner på sitt parti. Og når mennesker er på parti med Noen er det viktig å stå sammen, mot andre. Og når man står sammen med Noen, er enighet viktig. Og når Noen påstår at hendelser har funnet sted for lenge siden (og gjerne gråter litt fordi disse hendelsene er så vanskelige å tenke tilbake på) blir fagpersonene enige med Noen om at hendelsene sikkert fant sted. Det er litt vanskelig å huske dem, men Noen forteller jo så billedlig og rørende, så da stemmer det sikkert. Og som fagperson vet man at skriftlighet er viktig. Så når Noen ber om en attest vedrørende en helt bestemt hendelse (som høres litt merkelig ut, men det gjør ikke noe), så skriver selvsagt fagpersonen noen linjer på et A4 ark, slik at Noen blir fornøyd (og forhåpentligvis slutter å gråte.)

Penger er nyttig for de fleste. Særlig for Noen

Noen har nemlig råd til advokater. De er dyre. Det spiller ingen rolle når formuen er stor. Da kan nemlig Noen sette bort alt skrivearbeidet. Intet poeng å skrive en eneste mail selv, ikke engang til privatpersoner, vedrørende helt private temaer. Og når Noen har nok penger, skriver advokatene omtrent hva som helst. Det spiller ingen rolle om det som skrives er sant eller ikke.

Noen kan f.eks. få en advokat til å skrive at eks`en har begått skadeverk i en felles leilighet som skal selges, og kreve penger for påstått verditap. Eller at eks`en har lånt penger av Noen, som ikke er tilbakebetalt. Eller at eks`en skal betale allerede betalte utgifter, f.eks. i forbindelse med rehabilitering av felles eiendom, slik at eks`en eventuelt står i fare for å betale samme beløp 2 ganger. 

Det er lurt av Noen å få en advokat til å skrive dette. Da må nemlig eks`en skaffe egen advokat for å svare på beskyldningene. Eks`en må så ta valget mellom å betale det Noen urettmessig krever eller å bli trukket inn for domstolen slik at saken kan prosederes der. Med tanke på det som er skrevet foran, vedrørende attestene som plutselig får virkeligheten til å se helt annerledes ut, er det lett å se at den sistnevnte valgmuligheten kan bli dyr. Ikke for Noen, selvsagt, men for andre.

Det ER forskjell på folk!

KORRUPSJONEN I OSLO POLITIET:

Visste du at min varsling blant annet dreier seg om korrupsjon i Oslo - politiet? Den gjør det. Nå skal du få vite hvorfor.

Korrupsjon handler, som du vet, om at en person i en maktrolle gir en annen person fordeler utenom reglene. Maktpersonen får noe igjen for denne innsatsen; i form av penger, gaver eller tjenester.

Makt, ja. Det ligger mye makt i politirollen. Derfor er det avgjørende at makten ikke misbrukes. Dette lærer man mye om på Politihøgskolen. Det fins politifolk som lærer fortere enn andre. Det fins politifolk som glemmer raskt. Det fins politifolk som gir blaffen i det de har lært. Tydeligvis.

Som du vet spiller politiet en viktig rolle i denne saken. Makten er altså til stede. Makten og maktrollen er imidlertid også høyst tilstede på en annen måte. Gjennom en annen person.

Tilbake til denne Noen.

Noen er ikke en hvem som helst.. Noen befinner seg høyt opp i det norske samfunnet. Noen har mektige forbindelser, også politiske. Noen har mye penger. Noen sitter i viktige styrer. Noen er vant til å inngå avtaler. Noen er vant til å få det som Noen vil. Noen har en arbeidsgiver som de fleste i Norge vet hvem er.

Det fortelles at Noen har hatt ureglementerte møter med politiet i denne saken. Møter som ikke har blitt protokollert. Og hvorfor har man møter, i løpet av en etterforskning, som ikke protokolleres? Jeg bare spør..

Jeg kan forresten opplyse deg om noe som er protokollert. Som står skrevet svart på hvitt, altså. Noen var nemlig tidlig i etterforskningen tydelig på å sette betingelser overfor politiet. Betingelser som var litt sånn.. "hvis politiet ikke gjør som jeg sier, har jeg ikke tenkt til å bidra videre i saken.."

Synes du ikke det er litt merkelig? At det er mulig å få gjennomslag for slikt i en politietterforskning? Det synes jeg.

Som jeg har skrevet tidligere; Det er forskjell på folk. Noen får til ting jeg aldri ville fått til. Jeg får forsåvidt aldri vite om jeg hadde fått til noe tilsvarende. Jeg ville nemlig aldri prøvd. Det er vel derfor jeg er varsleren her.

Ok, vi kan vel utifra det jeg allerede har skrevet fastslå at forholdet mellom Noen og politiet i denne saken er bittelitt annerledes enn det du og jeg er vant til (og ønsker oss).

La meg stille deg et par spørsmål:

Hvordan tenker du det er mulig at ingen av Noens påstander i denne saken sjekkes opp av politiet? At Noen bare kan påstå et eller annet og politiet sier "Tusen takk for opplysningen, Noen. Vi vet at opplysningen stemmer fordi du sier at den stemmer så vi sjekker den ikke ut."

Hvordan tenker du det er mulig at politiet fortsetter å si "Noen har rett, Noens opplysninger stemmer" også ETTER at Noens eks har levert dokumentasjon til politiet som tydelig viser at Noen lyver?

La meg gi deg noen konkrete eksempler:

Noen påstår f.eks. at Noen kjøpte et hus for å komme seg unna eks`en. Noen sier til politiet at Noen kjøpte huset uten at eks`en visste om det og flyttet inn i huset alene. Noen flyktet altså, ifølge seg selv. Og politiet sier: "Det stemmer."

Men alle vet jo at Noens opplysning ikke stemmer. Alle som kjenner både Noen og Noens eks vet jo at Noen lyver om dette. Alle vet jo at Noen og eks`en kjøpte og flyttet inn i huset sammen. At de var en vanlig familie.

Og Noens eks har levert dokumentasjon til politiet som viser at Noen lyver om dette. Kan du tenke deg hvilken type dokumentasjon som viser at Noen lyver? Hva er det som kan vise at mennesker har bodd sammen? I et hus? I DET huset? BILDER, ja! Og vet du, det foreligger jammen meg en videofilm eller 10 også. Som viser mennesker som bor sammen i et hus. I DET huset.  

Og i denne saken fins det både bilder og videofilmer.

Og både bildene og videofilmene er innlevert til politiet. Og bildene og videofilmene viser at Noen lyver. Men politiet sier: "Det Noen sier er riktig! Noen kjøpte et hus og flyktet!"

Hvordan er det mulig..? Jeg bare spør.

Og det er jo ikke bare det at Noen sier til politiet at Noen kjøpte et hus og flyktet. Noen angir også tidspunktet for "flukten" og påstår at samlivsbruddet skjedde da. Men alle som kjenner Noen og Noens eks vet jo hvor lenge de var sammen. Alle vet jo at Noen lyver om tidspunktet for bruddet også.

Tror du Noens eks har gitt dokumentasjon til politiet som viser at Noen lyver om tidspunktet for bruddet også? Ja.

Og hva er det som kan vise om 2 mennesker er et par på et gitt tidspunkt? Bilder. Og jammen kan en videofilm eller 10 komme godt med i denne sammenhengen også. Eller; man skulle tro det ville komme godt med.

I denne saken har Noens eks innlevert bilder og videofilmer til politiet som viser at de var et par lenge etter at Noen påstår at forholdet var slutt. Bildene viser både ferier og fritid. Hytteturer og ferieturer. Etter den påståtte flukten. Flyktet hun først og dro på ferie med han etterpå da eller? 

Det er et faktum at politiet, på tross av all denne innleverte informasjonen fremdeles sier: "Noen har rett, alt Noen sier stemmer!" Hvordan er det mulig? Jeg bare spør. Igjen.

Du vet at jeg har jobbet lenge i politiet. Jeg har vært etterforsker i flere år, og jeg har kjørt patrulje i flere år. Og jeg vet at hvis noen ringer politiets nødnummer og sier at det er krise, så rykker politiet ut. Men hvis man skal ringe politiets nødnummer skal det jo faktisk være krise først. Man skal jo ikke bare late som det er krise.

Noen ringte politiets nødnummer. Og sa at det var krise. Eks`en sto utenfor, sa Noen. Eks`en var sint, sa Noen. Noen var redd, sa Noen. Og politiet rykket ut. Men eks`en var jo ikke der da politiet kom. Og så tenker kanskje du at eks`en hadde dratt derfra i mellomtiden. Men eks`en hadde ikke dratt. Eks`hadde aldri vært der. Noen løy altså. Igjen.

Og så kunne man jo tenkt seg at politiet hadde vært interessert i å finne ut av dette. Om eks`en var utenfor da Noen ringte politiets nødnummer. Men det var visst ikke politiet interessert i å vite noe om. Politiet prøvde faktisk å hindre at det ble innlevert dokumentasjon vedrørende dette. Men Noens eks ga seg ikke, og leverte dokumentasjon likevel.

Og hvilken type dokumentasjon var dette? Og hva viste denne dokumentasjonen? Det skal jeg fortelle deg.

Dokumentasjonen består blant annet av en kvittering. For betalt hårklipp. På Fornebu. Og jeg kan fortelle deg at Fornebu er langt unna der Noen befant seg da Noen ringte politiets nødnummer. Og Noens eks benyttet bankkortet sitt da hårklippen ble betalt. Og kvitteringen viser at Noens eks betalte på Fornebu omtrent akkurat samtidig som Noen ringte til politiets nødnummer. 

Og Noens eks har innlevert enda mer dokumentasjon til politiet. Nemlig bekreftelse fra frisøren. Som viser at Noens eks satt i frisørstolen da Noen ringte politiets nødnummer og påsto at Noens eks befant seg utenfor huset. 

Og så kommer det som er veldig rart: til tross for all denne dokumentasjonen sa politiet: "Noen har rett! Noens eks var utenfor huset der Noen befant seg, og Noens eks var sint." Hvordan tenker du at det er mulig?

Og hør på dette:

En venninne av Noen er et såkalt vitne i saken. Venninnen er avhørt av politiet. Før vitnet ble avhørt av politiet sendte Noen et par mailer til venninnen. Og instruerte henne litt i forhold til saken. Noen informerte venninnen om sine løgner og ga venninnen beskjed om hva hun skulle gjøre videre og hva hun skulle si. 

Og Noens venninne ble altså etterhvert avhørt av politiet. Og ingenting av det venninnen sa i politiavhøret stemte overens. Venninnen sa nemlig både det ene og det andre. I samme avhør. Hun ga fullstendig motstridende opplysninger, hun forklarte seg altså imot seg selv.. Det er ganske merkelig, synes du ikke? 

Politiet syntes ihvertfall ikke det var rart at Noens venninne sa både det ene og det andre i avhør. Politiet stilte aldri spørsmål til Noens venninne vedrørende dette.  

Og ikke nok med det; Politiet er fullt klar over at venninnen ble instruert av Noen før avhøret. Men det spiller tydeligvis ingen rolle for politiet. Verken Noen eller Noens venninne ble konfrontert med de instruerende mailene fra Noen til venninnen. Hvordan er det mulig, tror du? Jeg bare spør. 

Og så lurer jeg på hvordan du tenker det kan være mulig at dokumenter - som viser at Noen lyver - forsvinner fra saken? Hvordan er det mulig at disse dokumentene fjernes av politiet selv?

Nå har jeg stilt mange spørsmål. Det hadde vært fint med et par svar. F.eks. fra dem jeg etterlyste lyd fra i første omgang. De er nemlig fremdeles helt stille.

Husker du Noens arbeidsgiver som jeg nevnte tidligere i innlegget? Arbeidsgiveren som de fleste i Norge vet hvem er? Hvordan kan det ha seg at den arbeidsgiveren har skrevet en attest som sier at Noen ikke lyver? Hvordan kan det ha seg at Noen har behov for en slik attest? Fra sin kjente arbeidsgiver? I forbindelse med en politietterforskning?

Jeg bare spør.. Jeg tror du kan tenke deg et mulig svar.



 

JEG SA IFRA:

Mandag 13. april 2015 reiste jeg til Politihuset i Oslo og leverte inn tjenestebevis og adgangskort. Fordi det var det jeg var beordret til å gjøre. Fordi jeg hadde sagt ifra. Om en straffbar handling. 

Jeg kan opplyse om at det å ikke ha jobb også fører til at man ikke får lønn. Og det er kjekt med litt penger. Særlig når man akkurat har kjøpt leilighet. Og det hadde vi. Og det skapte bittelitt bekymring, noe som førte til et par søvnløse netter.

Og det var da fighten startet. For gjenopprettelse. Og da var det jo fint at det ikke var noe større enn politietaten fighten skulle stå imot. For den etaten er jo ikke noe særlig tungrodd og hierarkisk..

Det tok tid, det var mye frem og tilbake. Jeg ble skjelt ut av HR, fikk beskjed om at jeg var iferd med å ødelegge min karriere i politiet. Jeg hadde imidlertid viktigere ting å fokusere på! Og jeg kom meg tilbake til etaten. Som ansatt. Som etterforsker. Og det var jo bra, tenker kanskje du. Og jeg er jo enig, på et vis.

MEN:

Så var jo Noen igang med sitt skitne spill. Den falske anmeldelsen var innlevert. Politiet var også godt igang. På Noens lag. Og du husker kanskje at det var selve etterforskningslederen som begikk det famøse taushetsbruddet? Det som jeg sa ifra om. Og det taushetsbruddet ble anmeldt til Spesialenheten for politisaker. For man skal jo anmelde lovbrudd.

Og hva tror du skjer når Noen og politiet, som allerede er på lag, får vite at politilederen er anmeldt til Spesialenheten? Tror du Noen og politiet blir MINDRE på lag da? Tror du etterforskningen blir MINDRE regissert? 

Nei.

Som du nå vet har jeg arbeidet som etterforsker i mange år. Jeg har etterforsket store, komplekse og svært alvorlige saker. Jeg vet hvor viktig det er at politiet gjør jobben skikkelig. Det er på mange måter menneskers LIV man forvalter når man tar avgjørelser som politi. Gale avgjørelser kan få fatale konsekvenser for mennesker som rammes av dem. Det er nettopp derfor gale avgjørelser ikke må begås av politiansatte!

Hvordan tror du det føltes å være vitne til at feil på feil ble gjort i politietterforskningen av Noens falske anmeldelse? Hvordan tror du det føltes å være vitne til at alle feilene gikk utover Noens eks? Og hvordan tror du det føltes å måtte innse at alle feilene skyldtes bevisste handlinger fra politiets side? Politidokumenter ble utlevert til vitner, vitner ble påvirket før avhør, vitner ble nektet avhørt, dokumentasjon ble ikke tatt hensyn til, påstander ble nektet kontrollert, dokumenter forsvant fra saken, møter mellom politiet og vitner ble ikke dokumentert, tidsfrister ble ikke overholdt, avtaler ble inngått mellom Noen og politiet.. osv, osv.

Og nå som du kjenner meg litt; hva tror du jeg gjorde da jeg oppdaget dette? JEG SA IFRA. Og jeg hadde et håp om at en eller annen skulle ta affære. Og vet du hvorfor jeg hadde et håp om det, til tross for det negative jeg allerede hadde opplevd? Fordi det viste seg at flere politifolk var helt enige i at det ble begått feil på feil i den etterforskningen. Flere politiansatte var helt enige i at etterforskningen som ble gjennomført på Majorstuen var "helt hårreisende" og kalte den for en "parodi" og "en farse." 

Og hva tror du disse politiansatte gjorde med dette? Ingenting!

Og hva tror du jeg gjorde med dette? JEG SA IFRA igjen jeg.

Så nå har jeg altså varslet om TO saker. Ett taushetsbrudd og ett justismord.

Da jeg varslet om taushetsbruddet, mistet jeg jobben. Politilederne syntes tydeligvis det var JEG som hadde gjort noe galt. Det rare er at Riksadvokaten viste seg å være helt enig med meg. Etterforskningslederen fikk nemlig et forelegg på 5000 kr.

Nå lurer jeg på hvem som må overbevises når det gjelder justismordet. Politimesteren i Oslo? Politidirektøren? Hvor er de forresten?

HALLO til dem som har det reelle ansvaret (og som får betalt for å ha det.)

DET FORELIGGER ET JUSTISMORD HER! HVA HAR DERE TENKT TIL Å GJØRE MED DET!?! 

Dere har nå fått en rimelig god oversikt over hva som har foregått i denne saken. Dere har lest om Noen, om det falske nødanropet til politiet, om den falske anmeldelsen, om den hårreisende politietterforskningen der opplysninger ikke er kontrollert og der dokumenter er fjernet fra saken. Og dere har lest om min varsling som følge av alt dette.

Som dere nå har blitt gjort oppmerksom på gjentatte ganger har jeg jobbet som politi i Oslo i mange år, flere av disse årene som etterforsker av alvorlige straffesaker.

Og når det gjelder denne aktuelle saken har jeg helt fra starten i 2014 stilt meg selv spørsmålene; "Hva i huleste er det som foregår?" og "Hvordan er dette mulig?"

Og nå har jeg funnet svaret!

For et par dager siden ble jeg oppmerksom på et dokument. Og det dokumentet er skrevet av en politiadvokat i Oslo politidistrikt. Og dokumentet inneholder opplysninger som ikke tåler dagens lys. Og det er derfor jeg skriver om det her.

Hvis du har lest Dagbladets artikkel vet du at Noens eks har anmeldt Noen for blant annet falsk anmeldelse. Du vet også at saken etterforskes på Romerike. Romerike politidistrikt er såkalt settepolitidistrikt for Oslo, fordi det foreligger grunner til at Oslo i dette tilfellet ikke kan etterforske saken.

Og det er nå det blir interessant.

Det dokumentet jeg nevnte for et par linjer siden er et såkalt Påtegningsdokument. Og i det dokumentet skriver politiadvokaten begrunnelsen for hvorfor saken ikke kan etterforskes i Oslo.

Og her kommer den. Politiets egen begrunnelse, altså. Og jeg har kun byttet ut ett ord. Du kommer til å forstå hvilket.

"Saken antas å ikke kunne etterforskes og avgjøres i vårt politidistrikt idet Noen har TILKNYTNING til ansatte i politidistriktet som tidligere er straffet for brudd på taushetsplikten."

Du husker hvem som er straffet for brudd på taushetsplikten, ikke sant? Nettopp: Det er etterforskningslederen i den saken som nå granskes av PwC!

Du har helt sikkert forstått sammenhengen her nå, men jeg synes det er verdt å presisere:

Noen har altså en TILKNYTNING til etterforskningslederen i saken! 

Og vet du hvor lenge Oslo politidistrikt har visst om denne TILKNYTNINGEN? 

Siden juli 2016.......!!! Det var nemlig da det aktuelle dokumentet ble skrevet. 

Og har politiet foretatt seg noe i forhold til dette? NEI!

Trenger jeg å si mer enn at skandalen er et faktum?!?

Og den er bekreftet av politiet selv.

Bekreftelsen:

Dette brevet fikk jeg i internposten på jobb i går. Fra en kollega i Oslo politidistrikt. En kollega med lang erfaring innen politiarbeid.

Endelig er det en kollega som ikke kan sitte stille og se på det som foregår i denne horrible saken! Tusen takk!!!

Hei.

Jeg er en kollega av deg, en politibetjent i Oslopolitiet som har mer enn 20 års fartstid i etaten. Jeg har fulgt denne «justismordsaken» nøye, jeg har satt meg grundig inn i den, jeg vet hvem «noen» er, og jeg har kjennskap til saken sett fra begge sider.

Jeg er stolt over å jobbe i Oslopolitiet. Ikke minst fordi jeg vet at jeg har mange utrolig flinke, grundige og nøyaktige kollegaer som setter sin ære i å gjøre en best mulig jobb for samfunnet. Jeg har med andre ord stor tillit til den jobben som gjøres av våre kollegaer, og har videre tillit til at dersom feil i etterforskningen av en sak skulle skje så vil feilene bli fanget opp og korrigert i neste kontrollinstans ? altså hos etterforskningsledelsen eller påtalemyndigheten. Som du da sikkert skjønner er jeg derfor av natur ganske skeptisk når jeg hører ordet justismord. For min tillit er nemlig stor til våre kollegaer i Oslopolitiet.

Det var også mitt utgangspunkt da jeg startet å sette meg inn i denne saken. Jeg ville tro at våre kollegaer hadde gjort en ordentlig jobb, og at dette slett ikke kunne være et justismord. Nå, etter å ha satt meg inn i saken, sett bevis, vurdert disse kritisk og vurdert det etterforskningsarbeidet som er gjort, er jeg helt endret i mitt syn. Jeg er sjokkert, og føler at dette er en trist sak som kan være med på å ødelegge omdømmet til det flotte arbeidet våre kollegaer gjør hver eneste dag. Etter min mening er dette en sak preget av svært mangelfull etterforskning og ensidig etterforskning, der klare bevis for uskyld har vært lagt til side. Hvordan denne saken har kunnet skli gjennom alle ledd helt inn til domstolen og domsavsigelse er etter min mening helt uforståelig.

Vi snakker her om en sak med to parter der partsinteresser står svært sentralt. Alle med politifaglig bakgrunn vet at i slike saker skal det ringe en varselklokke dersom det inngis en anmeldelse fra en av de involverte partene. Slike anmeldelser kan selvsagt være korrekte, men ikke sjelden forekommer det at anmeldelser kan være fremsatt utelukkende for å skaffe seg selv en fordel i partsstridigheten. I denne saken fremkommer dette så tydelig, og det er da skuffende å se at det foretas en slik forutinntatt etterforskningen til fordel for den ene parten. Og dette mens bevis som synliggjør den andre partens uskyld legges til side.

Jeg har sett flere av de virkemidlene som «noen» har benyttet overfor politiet og andre offentlige instanser i denne partsstridigheten. Det som overrasker meg er at jeg trodde ikke at det var mulig å nå frem overfor så mange instanser uten å bli møtt med årvåkenhet og kvalitetssjekk av påstander, spesielt ikke når stadig flere bevis indikerte både uriktige anklager, vitnepåvirkning, og andre kritikkverdige/straffbare forhold fra «noen»?s side. Jeg har spurt meg selv om det er fordi «noen» er en så innflytelsesrik og mektig person som hun er at dette har latt seg gjøre, men jeg vet ikke om jeg vil vite svaret.

Hvorfor skriver jeg anonymt til deg? Jeg skulle så gjerne være like tøff som deg og stått frem med fullt navn, men jeg tør ikke. Jeg er glad i jobben min, og jeg orker ikke å gå gjennom det samme som jeg har sett at du har gått gjennom. Kall meg gjerne feig, men det som du har vært utsatt for er ikke pent, og jeg har ikke kapasitet til å gå gjennom det samme selv nå.

Slik som saken har utviklet seg skjønner jeg at dette ikke er en enkel sak å håndtere for ledelsen i politidistriktet. De er nå meget godt kjent med at «noen» er under gransking, og de vet også at det ikke ville vært tatt ut tiltale mot den andre dømte parten dersom nødvendige etterforskningsskritt hadde blitt iverksatt.

Det enkleste vil nok da dessverre være å si at domstolen har vurdert vedkommende som skyldig, og deretter tie saken ned. Det andre alternativet, å erkjenne at det er gjort grove feil som har ført til en uskyldig domfelt, i dette som nå har blitt en prestisjesak, vil nok være en langt tyngre vei å gå. Selv om det er den eneste faglige korrekte veien videre.

Jeg er derfor glad for at du har et ivrig pressekorps og gravende journalister med deg på laget. Og jeg krysser alle fingre for at politiledelsen skjønner alvoret og trykker på for at granskningen av «noen» ikke treneres ytterligere. Det synes å være den eneste muligheten for at saken kan ta en riktig vending.

Lykke til videre. Jeg håper rettferdigheten seirer til slutt. Beklager nok en gang min anonymitet. Du må gjerne legge brevet ut på bloggen din dersom det føles støttende. Kanskje kan det føre til at andre kollegaer som også kjenner saken og er litt tøffere enn meg tør å stå frem og fortelle. For jeg vet at det er flere enn meg som synes at dette ikke er vårt flotte Oslopoliti verdig.

Det var alt.

Mvh politietterforsker i oslo politiet.



Etter dette innlegget håper jeg (Lotte) at denne fantastiske politikvinnen endelig kan bli hørt. At noen tar grep å gjør noe! Nå må feigheten begraves, og rettferdigheten seires. Vi kan ikke ha det slik i Norge! Hvor ellers finnes det slike tilfeller? I retten? På sykehus? I politikken? Jeg bare spør.. i barnevernet har jeg selv erfart det, så det er jo ingen hemmelighet. Gjerne lik og del dette, så vi får hjulpet til å belyse dette mest mulig, så sannheten kommer fram.

Hele bloggen til etterforskeren finner du her: 

http://m.lillies.blogg.no

Verdt å lese!!

#politiet #oslo #media #korrupsjon #urettferdig #ulovlig #makt #penger 
 

 

 

hits