Da barnevernet hentet meg med politi, hunder og tollere på flyplassen som 12 år, å satt meg på barnehjem.

Uken i forveien var også ganske tøff. Middels sagt.

Det startet vel egentlig med at mamma og stefaren min hadde kranglet. Jeg gikk å la meg gråtende den kvelden, vel viten om alt de krangla om. Jeg er sikker på at de hørtes på den andre siden av byen. Jeg fikk iallefall ikke sove før langt ut på natten. Jeg var 12 år, og skolen var mitt trygge fristed.

Alt var helt stille da jeg våknet. Stefaren min hadde dratt og mamma sov, som vanlig. Jeg ordnet meg og dro på skolen. I 12 tiden ble jeg hentet ut av timen av rektor.

“Lotte du må dra hjem til din mor.” -Hun kunne ikke fortelle hvorfor.

Da jeg kom hjem sto mamma pakket ferdig, og sa vi skulle flytte. Men hun visste ikke hvor vi skulle. Taxien hentet oss, og vi havnet på et hotell nede i byen. Hun begynte straks og tømme minibaren, før hun ba meg vente på hotellrommet. Hun skulle nemlig på byen, noe jeg var ganske godt vant til.

Hun var borte i timesvis før hun kom tilbake med en ukjent mann. Virket veldig snill, men ruset. De to dro ut igjen etter en liten stund, og de ba meg holde meg inne på rommet.

Nå hadde jeg ventet der i over 5 timer, alene. Kvelden gikk og jeg ble litt utålmodig. I 02 tiden gikk jeg ned i lobbyen, og ble værende der med de i resepsjonen. De hadde reagert på hele situasjonen, og tydeligvis til slutt ringt barneværnet. Noen hadde varslet eller fått tak i mamma som var på byen, og hun kom rasende til hotellet, med denne mannen etter seg.

Klokka var da ca 05.00 om morgenen. Hun var ikke rasende på resepsjonen, men på meg fordi jeg hadde forlatt hotelrommet. Etter at hun hadde “betrygget” barneværnet, noe hun klarte hver gang de kom hjem til oss -fikk jeg beskjed om at vi skulle stikke av til syden.

Jeg, mamma og denne ukjente mannen. Jeg ble straks bekymret for skolen, men mamma hadde tatt meg ut av skolen og varslet de, sa hun. Helt uten videre, helt uten at noen reagerte.

Vi dro til værnes flyplass, ordnet nødpass osv.. og vpips, der var vi på Lanzarote. Vi 3. Der skulle vi være en uke. Jeg så ikke mamma og han fyren på flere dager, men jeg klarte meg selv i leiligheten og ved biljardbordet i hotell lobbyen og jeg fikk også være litt med nabojenta rundt bassenget om dagene. Det var ikke så gøy, men jeg hadde liksom ikke så mye valg.

De kom hjem kjempe ruset om natta og kranglet skikkelig. Jeg dro gråtende og redd fra leiligheten uten at de la merke til det. Jeg dro til denne nabojenta i noen leiligheter lenger bort, å banket på glassdøra på værandaen.Foreldrene åpnet og tok meg inn meg åpne armer.

Jeg fikk sove litt på sofaen der, før jeg bråvåknet av masse hyling. Jeg forsto fort at dette kom fra vår leilighet. Noe annet ville vært sjokkerende.Jeg står opp og går tilbake til leiligheten vår.

Jeg kommer inn der å finner mamma og han mannenl på soverommet. Der ligger han og voldtar henne mens han holdt henne fast. Jeg skal ikke gå inn i nærmere detaljer ang hva jeg så, men det var ødeleggende for en 12 åring, la meg si det slik.

Uansett, det klikket plutselig helt for meg. Som aldri før faktisk. Jeg er en ganske sterk jente, har alltid vært det. Men der fikk jeg skikkelig superkrefter, krefter jeg ikke var klar over at bodde i meg. Jeg ga han skamj***** på godt norsk, der jeg sto på sengekanten og var like høy som han. Ja en voksen mann, men en ruset og full mann. Jeg sparka og slo alt jeg hadde, til han datt i bakken. Dette er ikke noe jeg er stolt over, men det svartnet helt for meg desverre.

Plutselig blir leiligheten stormet, som tatt ut av en film. Av 7 menn i militærdrakter, med våpen i begge hender. Og det ene våpenet var så stort og langt, og nå blir noen drept -tenkte jeg. Jeg var jo vant til at politiet stormet leiligheten vår her hjemme, men i spania var de så annerledes, så vulgære med tydelige, store våpen og voldelig. Naboen hadde ringt etter hjelp da jeg dro, de hadde også hørt alt.

Mannen ble faktisk lagt inn på sykehus, mens jeg og mamma ble tatt hånd om. Vi ble flydd hjem samme dag, Han andre ble værende og etterhvert tatt hånd om av politiet.

På flyet hjem var mamma så ruset, og hun klarte ikke å stå, sitte, drikke, spise.. ingenting! Jeg skammet meg sånn, jeg ble så flau fordi alle så på oss, jeg kunne se hvor hardt de dømmet oss, og ikke minst hvisket om oss. Mamma prøvde febrilsk å tenne seg en sigarett, men var for ruset til å treffe sigaretten med lighteren. Hun tvang meg også til å synge på flyet, vet ikke helt hvorfor men..

Hun ba meg hjelpe henne med å tenne på røyken. Jeg forsøkte og hviske til henne at vi satt på et fly, man kan ikke røyke her. Da ropte hun rasende: “Hold kjeften din di lille hore, du har ødelagt nok nå, og du skal ikke belære mor di!”

Ja, jeg gidder ikke å gå inn på flere detajer. Det gjør faktisk for vondt. Det er liksom så utrolig urettferdig, enda i dag kjenner jeg på dette. Ganske utrolig at ingen grep inn iallefall, av alle de voksne menneskene som satt og glanet seg gjennom hele turen. Ikke ett eneste ord fra noen, for å betrygge meg på noe vis. Selv om alle satt å så på hvordan jeg ble behandlet. De burde skamme seg.

Vi landet, og flyet var omringet av politi, masse sivile politi biler og tollere. Jeg forsto jo at dette måtte ha noe med oss å gjøre. Slik er det jo alltid. Vi fikk gå inn til passkontrollen, med masse politi gående både foran og bak oss. Vi ble putta rett inn på et bakrom. Der var det enda mer politi, barnevernsfolk og tollere. Vi ble ransaket i om og mente, og det værste var at de måtte oppi baken min også. Det var helt forferdelig krenkende. Mtp at jeg hadde jo ikke gjort noe galt, og det var jo bare 1 år siden jeg var hadde vært i rettsak om han som misbrukte meg seksuelt fra jeg var 3-10 år.. dette tok de overhodet ingen hensyn til i ransakingen sin. Men det var barnevernet, og de sto bare å så på.

Etter alle undersøkelsene hvisket mamma fornøyd i ene øret mitt, at  hun hadde klart å lure politiet. Hun hadde klart å gjemme narkotika inni hånda si, bak et visakort. Hun var helt i ekstase, og så stolt av seg selv. Det var det som betydde noe for henne.. ikke at hun kanskje mista meg.

Det kom en dame og tok meg til siden, og fortalte at nå skulle jeg bli med i bilen hos dem. En sølvgrå sivilbil, med to damer og en mann. Jeg ble kjørt direkte hjem, for å hente skolesaker osv. La meg i badekaret i protest, og hylte til BV at jeg kunne fikse mamma, bare de ikke tok meg. De dro meg ut av badekaret, og tok meg med videre. Da jeg kom fram ble jeg plassert på et kaldt, blått rom. Med en enkelt seng laget av tre, med en tynn madrass. Det var en vask på rommet, men det var alt. Ikke et bilde engang. Der skulle jeg sove og bo fra nå av, helt alene. Jeg har også fått vite av en ansatt i ettertid, at BV ble faktisk varslet om sydenturen vi skulle på, av politiet på flyplassen. Altså før vi reiste.  Men de tillot det.

Jeg hadde ingen anelse om hvor mamma var, stefaren min, halvbroren min eller hva jeg hadde i vente. Jeg fikk heller ikke vite noe. Jeg lå bare å gråt den natten, og ble straks plassert på en ny skole. Dette hadde jeg store problemer med, da jeg hadde øvd i ukesvis på en sang jeg skulle opptre med, på den gamle skolen min, på Ruddolf som det het. Dette var om to dager, og jeg fikk heldigvis lov av barnevernet å gjennomføre dette. Sang var jo alt for meg. Det var min flukt.

Så jeg dro tilbake til barneskolen min, og alle glana sånn på meg plutselig. Noen gråt, og jeg forsto ikke hvorfor. Jeg trodde ikke noen visste om alt som hadde skjedd. Jeg skulle jo late som ingenting å synge den fine sangen. Sangen var Im a big girl, in a big world.

Denne sangen sto jeg å framførte acapella, 2 dager etter alt dette hadde skjedd. Og alle visste jo.. alle utenom meg. Foreldre gråt da jeg sang.. og jeg forsto ikke hvorfor. Sang jeg dårlig? Når du hører teksten på denne sangen i voksen alder, da forstår du kanskje hvorfor folk gråt. Og jeg hadde jo som vanlig ingen av “mine” egne som dukket opp for å se på meg.

Jeg forstår i dag. Jeg forstår også hvor tragisk denne opplevelsen var for meg, mest pga måten alt ble håndtert på. Jeg skriver dette innlegget fordi jeg ikke unner flere barn denne opplevelsen. Jeg håpet barnevernet hadde kommet litt lengre i dag, og ikke utsetter andre barn for slike hendelser. Men det er desverre et håp jeg må se lenge etter. Barnevernet blir bare verre og verre desverre. De misbruker makten sin å ødelegger flere og flere familier, og mange helt uten grunn. Langt flere barn blir urettferdig behandlet, og ender opp helt ødelagte. Pga barnevernet desverre. En annen ting er dette misbruket jeg ble utsatt for som barn.. Han fikk 60 dager i fengsel, selv om han hadde innrømmet alt.

Og jeg fikk erstatning på ca 70.000. Men mamma tok så klart fra meg disse pengene også. Og dette ble heller ikke stoppet av barnevernet, selv om jeg var under deres ansvar og omsorg. Så det er ikke rart jeg har følt meg trampet på, av alle kanter. Hvem tok egentlig hånd om lille meg i det hele? Jo vet dere hvem? Jeg. Jeg måtte ta hånd om Lotte, når ingen andre gjorde det. Dette hadde aldri forekommet, hvis barnevernet bare hadde gjort jobben sin. I min sak er jeg på den andre siden takknemlig, for at jeg ble tatt fra min mor. Jeg bodde under svært alvorlige omstendigheter, så det var nok helt rett avgjørelse i min sak sånn sett. Men måten alt skjedde på, det er helt forkastelig. Jeg har et inderlig stort ønske om at BV kunne ha lært av min opplevelse, så de kan endre sine feil og fremgangsmåter. Men der tar jeg desverre helt feil. De blir jo bare verre..

Og til alle dere voksne foreldre som har dømt meg hele barndommen, utelatt meg fra alle bursdager, som aldri slapp meg inn i hjemmet ditt på besøk, som ba ungen din komme hjem fra fotballbanen hvis jeg var der.. ja du fikk satt dine spor i meg. Jeg var og følte meg alltid alene og utstøtt, hver eneste dag. Fordi dere dømte meg, pga mine foreldre.

Det er vel kanskje det som har ødelagt meg mest. Men takk for at dere behandlet meg slik, det har nemlig gjort meg til et fantastisk menneske i dag. Som alltid ser de svake, og tar hånd om de.

Jeg håper mange i barnevernet leser dette, og at dere kan dele dette for meg. For meg, og for andre barn. Slik kan barnevernet lære, på sine egne feil. Og hvordan de ikke skal håndtere slike situasjoner. Takk for at dere tok dere tid til å lese dette. Hvis min historie kan hjelpe noen andre, så er vi ett skritt nærmere en bedring.

Ha en fortsatt fin dag kjære, lille Norge <3

#barnevernet #politiet #endring

168 kommentarer
    1. Åhhh Lotte. Huffamæ. Har visst om dette men og lese det svart på hvitt ble sterkt. Kjempeglad i deg.<3 <3

    2. Æ grin Lotte… 😭😭😭😭 Fy f.. hva du har opplevd.😭😭😭 .. Aldri vist dette æ, og enda så har æ bodd her i 40 år no.. Vet jo mine unga kjenne dæ, men aldri hørt dem nevnt noe.. Aldri sagt noe om dæ heller.. At æ ikke vist det her da du voks opp her.. Du e så flink å skriv og så godt at du vil del alt med oss… Æ sitt helt matt og tom tilbake.. Stor klem te dæ.. Og ta vare på dæ sjøl.. Ja du har truffe rett familie og kjærest.. Varme gode menneska❤️ Utrolig at du e den du e i dag… E så glad du selv ikke havna uti elendigheta… Takk for det Lotte, at du sto imot og e den du e ❤️❤️❤️❤️KLEM ❤️❤️❤️❤️❤️

    3. for en historie… sitter å griner, du har vært igjennom så mye, for en utrolig vanskelig start på livet du har hatt! du må være en utrolig sterk person! håper du får all den godheten og kjærligheten som du fortjener! stå på <3

    4. Du skriver “Jeg håper barneværnet har kommet litt lengre i dag, og ikke utsetter andre barn for slike hendelser.”. Altså, helt ærlig, så er det ikke barneværnet det er noe galt med. Det er mammaen din som er en elendig rollefigur, mor og menneske. Det er hun du skal være sint på, også de andre som har gjort deg vondt i familien din.
      Synd å hør en så ung jente gå gjennom dette i livet, men se det fra andre sider også.

    5. anonym: Når mor mister omsorgen og ansvaret for et barn og barneværnet overtar, så er det vel streng tatt barneværnet sitt ansvar og “værne” om barnet. Og hele situasjonen burde vært håndtert helt annerledes, etter min mening. Men du må så klart få ha din mening. Ha en fin dag videre:)

    6. Har jobbet i barnevernet i noen år og vet hvor ulikt saker blir behandlet, fra et barnevernskontor til et annet. Barnevernloven går en del på skjønnsvurderinger og det skal være sagt at ikke alle som arbeider i barnevernet burde hatt en så ansvarsfull og viktig jobb som det er.
      Da jeg var ansatt som barnevernskonsulent var jeg langt fra enig i alle avgjørelsene som ble tatt i mine saker, men hadde ikke mulighet for å endre det da det var folk som satt i ledende stillinger som hadde siste ordet.. Jeg gråt mang en gang på kontoret bak lukket dør pga avgjørelser jeg var uenig i.
      Tårene trillet når jeg leste det du har skrevet, jeg sluttet som saksbehandler i bv mye på grunn av den følelsen av maktesløshet en blir sittende tilbake med etter endt arbeidsdag…
      Flott at du er så tøff og våger å la livet ditt komme ut i dagslyset og gir folk mulighet til litt selvransakelse og ettertanke som nabo, skoleansatt, barnehageansatt etc.
      Sender noen tanker & klemmer
      Mvh
      Tidl. saksbehandler i barnevernet 😊

    7. Helt forferdelig å lese hva du har måtte oppleve Lotte, helt forferdelig! Tårene triller her 🙁

    8. Lurer litt på hvor opplyst denne Fru eller Herr “Anonym” er jeg…. En rusavhengig person trenger ikke være et ondt eller dårlig menneske. Hvis en rusavhengig klarer å slutte å ruse seg eller drikke viser det seg at de finner tilbake til seg selv igjen.
      Avhengighet er en mental besettelse og følgene av det er at egne barn, regninger, jobb og alt annet som den “normale mann i gata ser på som viktig kommer i annen rekke. Dette er noe som er prøvd ut, og liten vits i å diskutere.
      Samtidig så er ikke dette noen unnskyldning for å gjøre det Lottes mor gjorde. Lotte har sin fulle rett til og være sint på sin mor, men mest av alt fordi hun ikke søkte hjelp for sine problemer slik at hun kunne ta seg av Lotte.
      Synes du er tøff og står frem og får satt søkelys på dette. Et råd jeg vil gi barnevernkonsulenter er å få mer kunnskap hvordan en rusavhengig eller alkoholiker tenker. Får å få den informasjonen må dere gå til rusavhengige eller alkoholikere som har sluttet og ruse seg. De har blitt ærlige og deler mer enn gjerne informasjon hvis det kan hjelpe andre. Ingen lege eller psykolog kan gi dere riktig info om dette Dere må snakke med de som har prøvd å være maktesløs for rus eller alkohol.
      Hvis dere får mer kunnskap om hvordan en rusavhengig eller alkoholiker tenker, vil dere være bedre rustet til å ta avgjørelser, og ikke minst hvordan dere forholder dere til en som ikke har innsett sitt problem. En aktiv alkoholiker eller rusavhengig benekter, bagatelliserer lyver og er spesialist til å få fasaden til å se bra ut.- Alt dette for å forsvare sin største interesse. Ofte så er det slik at det er når en når sin egen “bunn” en kan innse at rus eller alkohol er grunnen til alle problemene.
      Til Lotte vil jeg si: Be om hjelp når du trenger det og hvis dagene er tunge. Du må ikke være sterk hver dag alene. Regner med at du er lei av å være sterk for det har du jammen vært.
      Ønsker deg alt godt…
      Tommy 🙂

    9. Hei Lotte!
      Jeg husker faktisk at du sang den sangen:)! Den var vel ganske ny da og ettersom dere var eldre enn meg var dere bare kule og superflinke. Tydeligvis ettersom jeg husker det 17år etter:)! For å være ærlig tror jeg de aller fleste barna, hvertfall de jeg kjente syntes du var en tøff jente. 🙂
      Men det er utrolig trist å lese hvordan du har hatt det. Det er veldig synd at det skal så mye til at barnevernet kan ta barn ut i fra hjemmet. Skaden har allerede skjedd! Dette mener jeg fortsatt skjer for mye, at det er for høy terskel for å hente ut barn. Men jeg håper og tror de håndterer overtakelser bedre enn det de gjorde hos deg.
      Så må jeg si at det er godt å vite at du er hos familien Hoel. Det er en herlig gjeng med mye omsorg:). Lykke til med bryllupet Lotte, og husk at vi var mange som likte deg og så opp til deg selv når du gikk gjennom alt dette:)

    10. Forhåndsviser kommentar
      Hei Lotte!
      Jeg husker faktisk at du sang den sangen:)! Den var vel ganske ny da og ettersom dere var eldre enn meg var dere bare kule og superflinke. Tydeligvis ettersom jeg husker det 17år etter:)! For å være ærlig tror jeg de aller fleste barna, hvertfall de jeg kjente syntes du var en tøff jente. 🙂
      Men det er utrolig trist å lese hvordan du har hatt det. Det er veldig synd at det skal så mye til at barnevernet kan ta barn ut i fra hjemmet. Skaden har allerede skjedd! Dette mener jeg fortsatt skjer for mye, at det er for høy terskel for å hente ut barn. Men jeg håper og tror de håndterer overtakelser bedre enn det de gjorde hos deg.
      Så må jeg si at det er godt å vite at du er hos familien Hoel. Det er en herlig gjeng med mye omsorg:). Lykke til med bryllupet Lotte, og husk at vi var mange som likte deg og så opp til deg selv når du gikk gjennom alt dette:)

    11. En ufattelig trist historie, modig av deg å dele,ja barnevernet har ikke mye å hjelpe med, de vet ikke hva de skal gjøre i hverken soleklare saker eller uklare saker,de har feil folk i feil yrke,desverre som tidligere barnevern arbeider sier,det et ledere som tar avgjørelser,disse lederne skulle ha jobbet i feltene ikke kontorene,de vet ikke hva de vurderer, jeg har opplevd selv å miste et barn på føden pga feilaktige vurdering, så jeg kjenner barnevernet på vondt,og enda har jeg omsorg for hans lillesøster som er 13 mnd yngre,så de gjør feile avgjørelser til en stadighet, jeg håper du kommer deg videre i livet, selv om det hat vært utrolig belastende oppvekst, ønsker deg All lykke i fremtiden din,håper du møter de beste mennesker på din vei.du er tøff som står fram. Jeg kjenner på en sorg når jeg leser ditt innlegg,deler smerten din med hvordan du er blitt behandlet. Og håper du slipper å oppleve mere med BV noen sinne med egne barn. Ønske dæ alt godt Lotte, æ veit itj kæm du e,men historia di va så sterk.æ mått kommentere. Lykke til videre i livet <3

    12. veldig sterkt å lese, du er veeeldiig tøff som står frem med din historie 👍 helt klart er du sterk som har kommet deg gjennom dette. Barnevernet har vel ikke forandret seg,opplevd de selv litt på avstand, fy fa… for nå folk.
      Æ bli kvalm av den empatiløse gjengen, maktsyke folk.
      Ta vare på deg selv, og nyt livet og friheta. Stoor klem

    13. Anonym: Takk for det:)
      Men jeg må også påpeke at dette innlegget handler ikke om å henge ut barneværnet for min del. Jeg prøver bare å rette fokus på hva de kunne gjort annerledes, iallefall i min sak. Det skal sies at jeg er evig takknemlig for at barneværnet kom inn og tok meg, hvis ikke hadde jeg sikkert ikke levd i dag desverre. Hvis jeg skal være helt ærlig så burde de nok ha grepet inn lenge før. Det er det også maaaange naboer som burde gjort, for ikke å snakke om skolen. Så dette er ikke bare barneværnets feil i den forstand, i mine øyne iallefall. Men jeg vet at mange har dårlige erfaringer med barneværnet, noe som også er forståelig. Derfor håper jeg det blir/har blitt en endring til det bedre 🙂

    14. Heftige skildringer av det som tydelig har vært en vond og traumatisk oppvekst dette Lotte. Aldri visst dette om deg, men det har definert deg til å bli den du er i dag, og den jenta står det stor respekt av. Ikke mange som hadde klart å holde seg på beina etter noe sånn, men det viser at du er supersterk selv om du har fått dine arr fra oppveksten. Fikk etter dette innlegget en ny og veldig positiv respekt for deg og måten du har taklet det vonde på, det står det virkelig respekt av! Tøft å lese dette, men jeg håper at du i dag ser positivt på alt det som ligger fremfor deg som du selv kan påvirke og få glede av. Du er en tøffing Lotte, ingen tvil om det! Varme klemmer fra meg<3

    15. Takk for en kraftfull deling av din historie.. den setter mye følelser i gang.. eg er glad du tar fatt og skirver at det er faktisk slik, at mennesker opplever meget grove overgrep, og de som er utsatt for de groveste overgrep finnes det i dag et lite funksjonelt hjelpe system…. bruk din styrke fra dine opplevelser og løft deg selv videre. eg HEIER på deg gi oss innsikt i hva vi kan gjøre for å hjelpe andre med et bedre system <3
      TAKK

    16. Veldig sterk historie som vil inspirere andre som har det tøft! Jeg har delt denne og håper mange som jobber i barnevernet leser det og lærer av det.
      Takk for at du delte ❤️
      Og masse lykke til!
      Klemmer

    17. RESPEKT til deg!! Utrolig godt å høre at du har kommet deg videre og kan snakke om det
      🙂
      MASSE kritikk rettes til ett veldig dårlig støtteapparat for
      de som har vært utsatt for overgrep!!
      Håper Norge snart kan fokusere mye mer på dette, og gjøre noe som kan forhindre slikt i fremtiden!!

    18. Hjelp hva du har opplevd. Hjerte mitt gråter. Du har valgt å bruke dine opplevelser i barndommen til å se andre mennesker. Det viser at du er et meget sterkt og godt medmenneske. Å så flott at du har fått så fine folk rundt deg. Det gleder meg å lese. Stå på unge dame, du vil garantert klare deg godt i livet til tross for dype arr på sjelen 💕💕💕

    19. Tøffe, sterke du, Lotte <3
      Barn skal ikke måtte gå gjennom det du har...får vondt i hjertet mitt:(
      BV skal være der til det beste for barnet, noe de var altfor sent ute med i ditt tilfelle.
      Dessverre mange barn rundt om, som må bli for tidlig voksne, fordi støtteapparatet ikke er der tidsnok.
      Rus og alkohol problem bør BV kurses i, slik de kan hjelpe på rette måten.
      Rus blir en sykdom, og med rette hjelpen, kan de med rus problem bli "frisk".
      Kunnskap og hjelp i tide, er da nøkkelen!
      Ønsker deg alt godt, Lotte <3
      Ps: Har mammaen din fått hjelp?

    20. Ønsker deg alt det beste i livet ditt! Du er helt fantastisk! Masse kjærlighet til deg og til de gode menneskene du har rundt deg!! Stå på!!

    21. Sitt me tåra i øyan, å har itj ord akkurat no! Ingen burde opplev nå sånt! Du e sterk, Lotte! Klæm te dæ

    22. Jeg kjenner ikke deg, jeg kjenner ingen i din situasjon – men jeg føler såå med deg. Pokker til opplevelser i oppveksten!! Så mye trist du har opplevd i unge år.. Du sier en del om barnevernet – som er berettiget. men også om “hvermansen”. De på flyet feks. som ikke tørr/bryr seg om hva som skjer forran nesetippen deres. Hvor er nestekjærligheten? Er det bare enklere å vende det døve øret til og late som det ikke skjer. Godt det finnes hjertevarme, i allefall noen steder. Og at du har kommet deg videre fra disse grusomme opplevelsene, skyldes deg sjøl og din indre styrke – dog med støtte fra de som faktisk brydde seg. Lykke til videre, tapre du <3

    23. Sterk personlig historie som ingen fortjener å oppleve!
      Men om du ikke har vurdert dette fra før, så hadde jeg anmeldt staten for tapt barndom og krevd erstatning.
      Lykke til fremover 💖

    24. Fra en Lotte til en annen, som også har bodd i Trondheim: Stolt av deg!!! Du sterke kvinne!

    25. Hei lotte <3
      Tok meg selvfølgelig tid til å lese din historie.
      Gjorde meg kjempe trist, vekket også veldig mange vonde minner hos meg.
      Vet så ubeskrivelig godt hva du har gått igjennom.
      Hvordan følelsen av å bli forlatt og sittende alene dagevis uten å vite når noen kommer hjem.
      Har så mye jeg ønsker å si til deg nå. Men vet ikke helt hvordan uten at d skal høres helt feil ut.
      Min mor og stefar/stefedre holdt på på akkurat samme måte. Vell å merke når de I d hele tatt gadd å ta seg bryet å komme hjem.
      Når hun endelig kom hjem etter dagevis på fylla/ruset kunne de krangle så hele huset ristet. Grisebank og voldtatt ble hun støtt å stadig. Var bare 6 år da d først begynte ettersom jeg husker. Var også da barnevernet først ble innblandet.
      Folk kan gjerne ha sine egne meninger, men kom faen ikke å fortell at barnevernet gjør jobben sin kjære *Anonym* ..
      Barnevernet har ikke gjort annet en å Gjøre livet mere surt for hver dag som gikk og ikke minst hvert år.
      Jeg har selv blitt mishandlet og banket gjennom flere år. Og det eneste barnevernet gjorde var å flytte meg rundt som en annen forbanna pakke post som var sendt feil. Helt til rett Før jeg fylte 17 år. Helt utrolig, men da ble jeg rett og slett bare kastet på gaten fordi Institusjonen jeg bodde på gikk konkurs. Bodde ute I nesten 6mnd Før jeg ble hentet.
      Igjen ble jeg bare skyet til siden og glemt. Siden har jeg ikke hørt en dritt fra barnevernet ^^ *sjokk* ^^,
      Du skjønner sikkert ikke så mye av d jeg prøver å få frem, ble rett og slett bare litt revet med :p Orker ikke sette meg ned å fortelle hele min historie, for det er tross alt ikke meg dette egentlig handler om. Det er jo deg kjære Lotte 🙂 Må bare beklage ^^ hehe
      Kjente meg bare så sinnssykt godt igjen på alt du skrev. Føler så sykt med deg.
      Gjør meg uansett kjempe glad at du har d godt den dag idag 🙂 Selv om jeg verken kjenner deg eller noe sånt.
      Du er ei sterk dame 🙂 En liten firkløver 😉 Det skal du virkelig ha 🙂
      Kondolerer så masse ang din mamma <3 Huff :-/
      Ønsker deg masse lykke til videre I livet 🙂
      Stor klem 🙂
      Mvh : Sxrane

    26. hei har opplevd ganske mye selv har hvert under barnevernet til jeg var 21 og det er ikke noen dans på roser

    27. For et tøft liv😢 e selv utsatt for misbruk av min far ! Det e tøfft ,du lære my også av dæ sjøl. Du lære ka du må for å takkle livet og ka som gjør dæ som du e ! Sterkt å lese dette ❤️

    28. Stian R: Tusen takk, og lige så!! Håper du har det bra, og nok en gang takk for gode ord.Håper virkelig du også klarer deg, du må aldri gi deg! Lykke til videre!<3

    29. Mona: Tusen takk:) Ja jeg burde ha gjort det lenge, men jeg er rett og slett ikke klar for “kampen” hvis du skjønner. Ikke enda iallefall. Jeg blir jo helt kaputt etter bare et slikt innlegg. Men håper jeg blir sterk nok til det med tiden:) Klem

    30. Tusen takk alle dere der ute!❤ Det varmer så utrolig. Godt å se at jeg treffer så mange med min historie, og at jeg ikke er alene. Det er mange i min situasjon der ute, desverre. Hadde aldri forventet en slik støtte av folket vårt.❤ Jeg er både stolt og ydmyk, over alle tilbakemeldinger.
      Dere gjør mer enn dere aner! Tusen takk kjære Norge❤

    31. alle sviktet deg stakkars jente❤️💜 det er så hjerteskjærende, det er ikke til å tro.. Folk må ikke være så forbanna redd for å blande seg! Folk visste nok, men var for feig. Desverre ikke uvanlig!
      Masse lykke til kjøre løvetann❤️

    32. Så bra skrevet har hatt lignende oppvekst og også blitt tatt av barnevernet utallige ganger og jeg kjenner meg så utrolig igjen på det og bli dømt for noe foreldrene dine har gjort og det er noe jeg fortsatt kjenner på den dag I dag . Det er så godt at jeg ikke er alene om å forstå den følelsen og kjenne det på kroppen hvor jævlig det er! Det er så synd at så mange er så dømmende!men det finnes heldig vis noen fantastiske mennesker også så da gjelder det og holden seg fast i det .

    33. Hei ! Håper alt er bra med deg i dag. Jeg har jobbet som forsterket fostermor i mange år, desverre så har det ikke blitt bedre.
      Har sluttet som fostermor, men hjelper mitt fosterbarn enda(hun er voksen nå) .
      Og nå hjelper jeg til i et hjem der en gutt ikke ikke får det han har krav på etter norsk lov.
      Har sitter på så mange barnevernsmøter å kranglet pga barne ikke har fått den hjelpen det skal ha.
      Til deg som komenterte og hadde jobbet i barnev. Satte deg på kontoret å gråt pga sjefen din mente noe annet. Hallo skal vi synes synd på deg NEI. hvis du ikke tørte å gå i konflik med sjefen din, da har du ikke kjempet for barnet, men var heller redd for ikke å bli likt.
      Jeg bryr meg ikke noe om jeg blir upopulære hos andre voksene, når jeg kjemper for barns rettigheter og trygghet.

    34. Barneværnet skulle ha vært ved din side så mye før! Og folka i din omkrets skulle gitt beskjed før!
      Men måten bv og politiet hånterte det på var helt for jævlig. Det å henge ut et barn på den måten, på en FLYPLASS av alle ting er ikke å værne det. Jeg vil egentlig kalle den hendelsen overgrep fra politi og bv sin side. Da også ved tanke på krops visiten de tok på deg.
      Dette er aldeles ikke greit.
      Men det er også godt å lese at du ble reddet fra din mor og grovdt overgrep i hjemmet. I dette tilfelle gjorde også bv Noe riktig! Er så viktig og dele historier der hvor bv overtar barna av god grunn.
      Jeg skjenner deg ikke, men jeg er stolt av deg som har delt, det er ikke alltid like lett.
      Du har vore sterk lenge, Husk å tillate deg selv å være litt sårbar og få litt hjelp til å være sterk. For det virker ikke som om du er alene. Så la dine være der og støtte deg;)
      mvh og mange gode tanker fra ung mor 🙂

    35. Hei Lotte! Jeg må bare si, jeg ble dypt rørt av dette du har skrevet. Og jeg skjønner godt hvordan dop, misbruk og vold er noe ufattelig vondt. Men mer enn det, skjønner jeg at du mener Barneværnet har fullstendig feilet deg. Det var ikke mange uker siden debattprogrammet tok for seg barneværnet og barneomsorg, og jeg må si at de representantene der klarte, mildt sagt, spakt å snakke for seg. Nå skal jeg ikke si hvor mye barneværnet har forandra seg siden dette skjedde med deg, men jeg føler absolutt at samtlige i den instansen burde lese dette. Og fra en overlevende av feilende foreldre til ei annen: Jeg synes absolutt at du har fortjent de få du kan kalle venner og familie, og håper fremtiden smiler bredt til deg med langt liv og godt liv 🙂

    36. Kjære kjære Lotte. Jeg kjenner ikke deg og du kjenner ikke meg, men jeg får så vondt at jeg ligger med tårer i øynene i sengen. At du har måttet gjennomgå alt det her, blitt i det hjemme i så lang tid. Hvordan hadde livet ditt vært om du ble ordentlig fanget opp av systemet tidligere?
      Samtidig gråter jeg litt for min egen skyld. For ja, jeg var på vei til å bli rusmisbruker. Men jeg fant ut at jeg var gravid og jeg stoppet på dagen. Tok kontakt med rusteam for å bevise min renhet igjennom graviditeten og fikk kun tilbake rene prøver. Fikk leilighet nærmere min fantastiske familie og tok dessverre kontakt med barnevernet som rusteam rådet meg til, for jeg ville jo bare samarbeide og vise at jeg var en god mor som tok voksne valg for barnet mitt. Det ble hardt press på meg, avtaler hele uken frem til fødsel. Lillegutt sluttet å vokse og jeg turte ikkd bli glad i han, for jeg tenkte jo de endte jo med å ta han uansett. Fødselen kom, en vakker gutt på rett under 3kg, én uke før termin. Mødrehjem 4dg etter fødselen, alt var perfekt sa sykehuset. Alt var fint sa mødrehjemmet fre til etter barseltiden. Lang historie kort, jeg fikk ha ungen min i 7uker med påstander om at jeg direkte var farlig for han. Han er 6mnd og jeg har tapt omsorgssaken.
      Og jeg skjønner ikke, virkelig. At barnevernet kan ta spedbarn fra sine gode foreldre og familie for å “gi de bort” til rike, barnløse par istedenfor å gi ordentlig hjelp til de som TRENGER HJELP..
      Vet ikke hva mer å si.. men du fortjener ikke p ha opplevd alt dette.

    37. Kjære deg. Det du forteller er grusomt. Håper du har det bedre nå og at noen tar vare på deg?
      Du er sterk. ♥️ klem herfra

    38. 😯 mamma hjerte mitt har det vondt på dine vegne 😢du e uendelig sterk som forteller din historie. ❤

    39. Kjære Lotte. da jeg leste dette begynte jeg og gråte. jeg har opplevd drama jeg og, og barnevernet gjorde igjenting fordi jeg nesten var 16 år. altså for gammel. du beskrev deg som en sterk og modig jente. ønsker deg lykke og hel i resten av ditt liv, og håper du har det mye bedre der du er nå. syns utrolig syns på deg som har gjennom gått så mye. stå på Lotte

    40. Hei Lotte!
      Trist å høre om alt det vonde du har opplevd, og spesielt er det klanderverdig at de institusjonene som har som oppgave å ta seg av de skadelidne og svake i samfunnet vårt, så ofte bare overkjører folk, foretar total ansvarsfraskrivelse og aldri blir stillt til rette for det.
      Når det er sagt, er det ting som tyder på at ting begynner å bli bedre – to barneombud i rekkefølge nå har ytret seg om at skoler som ikke tar ansvar for mobbing, bør bli bøtelagt og i ytterste konsekvens nedlagt. Såkalte barnehus tar seg også av forhør av barn og mindreårige som man mistenker har blitt utsatt for seksuelle overgrep, og det er mer fokus på at overgriperen også kan være mindreårig, og selv trenge hjelp. Det er masse støttetelefoner og ikke minst netttjenester som kan gi anonyme råd, både fra fagfolk, vanlige mennesker og jevnaldrende.
      Verden går fremover, og det er bra å få slike ting frem i lyset, slike at ikke folk går og skammer seg og er usikre på hva som er normalt, kvier seg for å bed om hjelp, og er bekymret for konsekvensene av å varsle.
      Når det er sagt, er det nok fremdeles en del inngrodde systematiske problemer og holdninger som med rette holder folk tilbake fra å søke hjelp.
      Et eksempel på det, er kulturen i barnevernet, en gjennomført kvinnedominert organisasjon: Man tror at mor er den beste forelderen fordi hun er kvinne, og tilkjenner henne hovedomsorgen samt vegrer seg for å ta barna ifra henne. Som du selv sier: “Før skaden er et dokumenterbart faktum”.
      Dette er også tilfellet for rike foreldre forresten, for de har råd til advokat. Nettopp derfor bruker også barnevernet mye tid på å verne om seg selv, og dokumentere saksbehandlingen, sett ut ifra sin side med tanke på å måtte forsvare sine avgjørelser. På bekostning av å sette inn tiltak tidlig, og ta avgjørelser som tar barna sitt beste i betraktning på bekostning av foreldrene sin sårede stolthet og opplevelse av krenkelse, tiltak som fungerer best for barna over tid.
      Men også her er det endring, og eksempelvis organiserte grupper av tidligere barnevernsbarn har begynt å bli mer hørt og tatt til råd.
      Foreldre som begår vold mot sine barn, blir også tatt bedre vare på, ved at man eksempelvis ikke blir anmeldt så raskt, men heller gitt råd om andre måter å oppføre seg på ovenfor barna.
      Dessverre er det alvorlige mangler som utgjør en hel elefantflokk i rommet – direkte vanskjøtsel, emosjonell mishandling, mangel på interesse av å ta seg av sitt barn, og manglende evne til a yte den innsatsen og rett og slett fylle foreldrerollen som en ansvarlig voksen, som kreves når man nå en gang har valgt å sette et barn til livet.
      Og her er en av de aller største elefantene i flokken: Alt man trenger for å bli en dårlig forelder uten interesse for barnet sitt, er å være en dum og ansvarsløs kvinne.
      For dumme og ansvarsløse kvinner har sex uten prevensjon, blir gravide, og tenker ikke over at de ikke har menstruasjon på et par måneder, og da er det for sent med abort.
      Nei jenter, dere trenger ikke være enige, men all den tid dere krever den fulle retten til å ta abort uten at mannen har nø å si, med henvisning til at det er deres kropp og deres valg, ja da er det også deres ansvar. ENE OG ALENE.
      Alt annet er umoden ansvarsfraskrivelse kombinert med manglende evne og vilje til konsistent konsekvenstenking.
      Det var den ene elefanten, så over til den andre, seksuelle overgrep mot barn. Gitt at det er meldeplikt for slikt, og spesielt at ordlyden i loven sier at det holder med kun mistanke for å varsle, er det en del mennesker som går rundt og aldri ser anledning til å bed om hjelp til å håndtere slike seksuelle tiltrekninger.
      Igjen, vi addresserer ikke problemet før skaden påviselig og dokumenterbart, har oppståd.
      Og selv da er behandlingskøene lange for dømte overgripere, som i seg selv utgjør en risiko for at de begår nye overgrep før de får mestringshjelp.
      Disse elefantene, og flere, er et så moderne og opplyst samfunn som Norge, uverdig.
      På et individplan er det ikke så mye man kan gjøre, annet enn å fortelle sin historie.
      Jeg har også min, men jeg tror ikke den passer i denne sammenhengen. Det er ikke alt man orker å høre.
      Takk for at du delte din historie Lotte, og la oss huske på at det er ikke alle som har en personlighet som gjør at man kan takle slike ting.
      Folk er forskjellige, og vi reagerer forskjellig. Det skyldes kun tilfeldigheter, og er ikke nø som kan klandre oss selv for – eller rose oss selv av.

    41. Utrolig sterkt av deg å dele en slik historie. Vanskelig å holde tårer tilbake når man leser.
      Jeg syntes det er stort av deg å dele dette, og håper at det sørger for at andre slipper å oppleve det samme.
      Din historie har rørt mange, og jeg tror den også at mange får et nytt perspektiv på hvordan virkeligheten kan være. Neste gang et barn sitter slik på flyet, vil nok dem som har lest dette reagere annerledes. Folk blir mer oppmerksom, og dem som ser et barn i lignende situasjon, vil kanskje gjøre noe for å hjelpe tidligere.
      Er fint å se at du har blitt så sterk som du fremstår nå, og at til tross det du har opplevd, ikke ga opp.
      Ønsker deg alt godt <3 🙂

    42. Det er mennesker som deg som er med på å gjøre verden til et bedre sted!!
      Sterke ord, og fy faen jeg blir så sinna…..
      Ønsker deg hell og lykke!! =)

    43. Verden har nok forandret seg. Udugelige folk har vi i politi, helsevern, fengsel, barnehager ect ect ect. Men viktigst så har lovverket endret seg siden da kanskje.
      Det tristeste som kanskje setter flest begrensninger er all uvitenhet om hva barnevernet kan og skal hjelpe med. Desverre er det mer et foreldrevern hvor barn må bote for.
      Det som ødelegger mest er alle skremselshistoriene og hatytringer mot bv. Bidrar bare til et feil bilde og skremmer Ola normann i å varsle tidlig nok. Skulle ønske folk tilegnet seg kunnskap… Men det er vist for mye å forlange. Desperate foreldre roper høyt å vil sverte barnevernet. Mens bv er bundet på hender og føtter. Foreldre kan bare rope høyere og høyere.
      Har selv lidd under en “mor”. selv om man kan ramse opp alt det negative så prøv å se alt du har fått av det (selv hvor feil det høres ut). Du hadde ALDRI blitt den personen du er i dag hadde du ikke hatt din baggasje med deg. Og bare det gjør oss til et bedre menneske (mener jeg) vi ser ting bare de som selv har opplevd ser.
      For ingen grunn at løvetannen voksen seg igjennom asfalten

    44. Ååh! Kjære deg, det var modigt gjort av deg! Ønsker deg masse lykke å kjærligheit fremover ❤️

    45. Hei Lotte. Mammahjertet mitt blør for deg, og alle barn som lever sammen med voksne som ikke evner å ta vare på dem. I slike tilfeller er jeg veldig glad for at vi bor i et land som tar barns oppvekstvilkår på alvor.
      Det er ikke tvil om at mange barn er blitt reddet av barnevernet. Når det er sagt så er det bare mennesker som jobber der, og de gjør dessverre ikke alt riktig alltid. Heldigvis er VELDIG mye blitt bedre også der de siste 10-15 årene. Barn og barns behov har større fokus, og kompetansen hos dem som jobber i BV er blitt høyere. Lover, regler og forskrifter er også endret.
      Jeg har stått i “den andre enden”, og endte opp som fostermor for en helt fantastisk jente. Her har BV stilt opp i alle ender og bauger for både oss og jenta. De har satt hennes behov i førersetet, og hun har fått all den hjelp hun har trengt. DET er slik vi ønsker et barnevern 🙂
      Jeg er glad for at du, til tross for en dårlig start hos barnevernet, ser at de faktisk har gjort noe godt for deg.
      Jeg ønsker deg alt godt i livet, og stå på. Du kan kanskje bli en ressurs barnevernet kan lære av??
      Klem fra meg

    46. Hei, vil bare si at vi i barnevernet har kommer mye lenger enn dette, det er fortsatt mye foreldrevern da loven gir dem rettigheter, men vi er og skal være der for barna først!

    47. Hei
      dette er utrolig tøft skrevet av degog,deler denne historien.
      du er en sterk sjel,som fortjener alt godt.OG det har du klart.veldig rørende og lese,takk for din ærlighet.Dette vil hjelpe mange mennesker i din vei.Du ser ut som en sprudlende person.
      TAKK
      ber for deg

    48. Hallo!!! Barnevernet jobber ikke for barnets beste den dag i dag. Tenk hva dere gjør, stjeler barn der det ikke er nødvendig, så feig tropper opp med uniformerte politi, tenker dere,tror dere er helt empatiløs , hvilke spor som settes i et barnesinn. MEEN !!! der dere virkelig burde gripe inn, gjør dere ingen ting, for folk på kant med loven er dere tydeligvis redde, vet av flere eksempler, skremmende!,
      Ja, vi må ha et barnevern, men med ansatte som er der for barnet og jobber for at flest mulig får den hjelpen de trenger og får bo hjemme, istedet for rive de ut av familien når de f.eks ber om hjelp. Men noen må bort fra familien. Tenk har dere villet blitt behandlet sånn selv eller deres barn. Trenger ikke flere års skole for jobb i etaten, 40 år med kjærlighet,empati, og med med oppfostret normale barn, tenk ka har nyutdanna tjueårene til erfaring gå inn i familie…skremmende. Vet der er barnevernsansatte som selv skull vært belyst om de er istand til ta seg av sine egne barn.

    49. Utrolig trist å lese hva du har gått gjennom! Har en mor i barnevernet som jeg vet jobber seg syk for at barn ikke skal gå igjennom det du har gjort! Håper ting går bedre for deg, og at du ender opp lykkelig! Og værsåsnill skriv “barnevernet” riktig

    50. I hele min barndomm var ønsket å bli henta av barneværnet…pga alkoholisme og missbruk av nære slektninger…..det sjedde aldrig…

    51. Alt dette skjedde da du var for liten å tåle det, så prøv å ikke klandre deg selv! Det er sikkert mye du har opplevd som du ikke har prosessert på en god måte, og det er dels din styrke, dels din svakhet. Vit det! Det er også noe med det at barn trenger å høre stemmen til foreldrene sine, så om du var litt mer opptatt av å huske det som skjedde, enn å behandle det, og agere der og da, så har du min hele og fulle sympati. Det er helt klart noe i det at en aldri skal belære sin mor, som en tommelfingerregel, men.. “Aldri si aldri” er nok en lov av høyere rang, og levedyktigheten av maximet Lex Superior forteller oss at det er noe i det.
      Dessuten.. Ved siden av kong Alkohol er vi bitte små, óllum mónnir, så hold deg unna – dú — unna-holde-seg! Det der er så arvelig at du aner det ikke engang.. Spis en bøtte med asparges neste gang du er fyllesjuk, så finner du ut hvorfor! Drikk gravøl med et dollar-glis, men ikke fall i hverdagsfella, eller, heller, helgefella! Hjertet liker ikke rutiner av noe slag, men det elsker triks, som … sekventiell spising. Vi var engang omstreifende åtselsetere, mennesker, og karboforbrenning, kvikk energi, passer bedre når du har mye stresshormoner i kroppen. Røyk, øl og kokain er, forøvrig, sterkt psykotiske stoffer, til forveksling fra bl.a. marijuana og opium. Det er de stoffene som gir deg dilla, og ikke la noen fortelle deg noe annet. Røyk og øl er lovlige like mye fordi vi ikke stoler på smugdrikkere som at det er en historisk følge. Det er forskjellen. Du risikerer så mye når du drikker at du bør gjøre det med foresett. Det du begraver i mørket vil nemlig stige fram i lyset med tusen gangers forsterket moment. Det er aldri weeden som knekker folk, det er sjokket av alkoholen som de ikke er forberedt på, og så sitter de der, uten det dugg vett om ernæring.
      Jeg kan ikke ta deg til himmelen, lille du, men jeg kan gå med deg et stykke på veien, og vise deg døren..
      Ta det med ro!

    52. Vil si har stor respekt av deg og veldig trist det du har opplevd fikk tårer av det jeg leste jeg har mista min sønn på grunn av barneværne

    53. Hei Lotte. Historien din rører meg veldig, utrolig urettferdig at noen må gjennomgå noe så grusomt.. Du er god til å sjule det, jeg hadde aldri i min villeste fantasi kunne sett for meg at du har gjennomgått alt dette. Stå på, du er sterk! Jeg har selv bodd i fosterhjem osv, jeg ble tatt ut av hjemmet i en alder av 10år grunnet min tante som er narkoman. Så her i gården overreagerte barnevernet, fattet helt feil avgjørelse. Da jeg hadde det veldig bra hjemme hos min familie. Når jeg var 14år byttet jeg saksbehandler og fikk flytte hjem til mor umiddelbart. Jeg skal gå til sak, og det synes jeg du og skal gjøre den dagen du føler deg klar <3
      Men Lotte, vi ser tydelig at i barnevernet jobber det feil folk. Kunne ikke du ha tenkt deg å begynne der? Bruke din erfaring. Evt jobb på institusjon for barn osv? Evt fortsatt i jobben som vekter? I sentrum henger det mye ungdom som sliter, som man kommer i kontakt med som vekter. Jeg tror systemet har veldig bruk for ei så vilje sterk og omsorgsfull dame som deg!
      Mvh
      T.A

    54. Først og fremst vil jeg bare si at du skriver utrolig godt!
      Jeg kan ikke snakke på andres vegne, men jeg er saksbehandler nå og har jobbet på både barnehjem og institusjoner. Jeg ønsker bare å si at jeg har lest innlegget ditt og tenker at “forandringsfabrikken” kanskje kunne være noe for deg? Tidligere “barnevernsbarn” som kommer med råd til oss som jobber i feltet, kommer med forslag til lovendringer og setter fokus på barn og unges rettigheter. Deres og ditt engasjement smitter over på oss voksne og vi ønsker deres kunnskap og kompetanse for å lage et ennå bedre barnevern. Sjekk det gjerne ut!
      Ønsker deg lykke til videre på din ferd.

    55. Sterk historie! Det er selvfølgelig barnevernet og alle andre voksne rundt som ikke tar ansvar når de ser og vet hva som foregår. Det er galt av barnevernet å tro blindt på foreldre som står å forklarer seg til dem etter at de har fått bekymringsmelding. Skjønner ikke at noen kan påstå noe annet. Tusen takk for at du deler din historie, jeg er lei meg på dine og alle andres vegne som opplever dette. Jeg er lei meg for alle som ikke tar grep når det trengs, men din historie vil hjelpe andre. Tusen takk og lykke til videre. Klem

    56. Hei!
      Vil bare takke deg for ærligheten og for at du deler noe som kan inspirere til forbedringer. Utrolig sterkt å lese. En viktig påminner om at vi trenger et barnevern som griper inn tidlig nok. Masse lykke til med det som ligger foran!

    57. Jeg kjenner seg ikke men må bare få si noen ord- Så utrolig sterk du er!!💚 Jeg klarte ikke å holde tårene tilbake når jeg leste din historie, rørende! Og det at du er så sterk å deler din historie med oss står det uendelig stor respekt av! Du inspirerer med ditt pågangsmot, styrke og positivitet tross alt det vonde du har opplevd opp igjennom barndommen! 💚 Din historie kan være med på å hjelpe mange som sliter- DU er unik!!🙌

    58. Tusen takk for et viktig innlegg! Og til alle dere som har opplevd lignende: det er så ufattelig trist! Ingen skulle behøve å få slike erfaringer.
      Jeg oppfordrer Kari og Ola Nordmann til å se og til å handle!! Barnevernet vil aldri bli perfekt, men de er avhengig av at de som ser melder fra. Vi må bry oss om hverandre og legge press på hjelpeapparatet, slik at den enkelte får den hjelpen den trenger. Barnevernet går ikke rundt i nabolaget å følger med… De er ikke tilstede på alle arenaer vi ferdes, men det er Kari og Ola Nordmann. Bry deg om menneskene rundt deg, og spesielt barn som er så avhengig av sine omgivelser.
      Dessverre er barnets beste i disse tilfellene ingen alternativ, og vurderingen av hva som er nest best er ikke alltid åpenbart.
      Jeg ønsker deg alt godt for fremtiden, takk for at du delte din historie! Du er en ressurs også for mange andre gjennom å dele din historie. Heia deg!!

    59. Det sjokkerer meg dypt at voksne mennesker kan være passive tilskuere til situasjonen du beskriver på flyreisen. Vi må slutte å være så redde for å bry oss eller legge oss oppi ting vi tror vi ikke har noe med!! Vi må si i fra og gripe inn hvis vi ser barn som trenger hjelp, ikke vente på at noen andre skal gjøre det!!
      Jeg beundrer motet ditt!!🌟

    60. Hadde det ikke vært for barneVERNET, så hadde du vært å råtnet hos din mor enda. Vær heller takknemlig.

    61. Jeg synes dette er grusomt å lese, hva måtte det ikke da være å leve dette livet?? Jeg blør i hjerte. Du er en sterk sjel som har opplevd grov omsorgssvikt fra dine nærmeste og fra barnevernet. Vi rundt som leser dette bør konkludere med at vi må aldri slutte og bry oss… Håper du har det godt nå og at livet smiler oftere til deg <3
      mvh
      Kate

    62. Huff så fært;( syntes du har gjort alt riktig å du er beintøff. Hev hode å tenk at du gjorde det beste for deg selv.! Selv om det har vært tøft så vær stolt av deg selv. Står respekt av å stå frem på denne måten! Bare en ting å si du er fantastisk å du har nok hjelpet mange allerede ved å sette ting i fokus!;) så vær stolt av deg selv å håper du får et bra liv fremover😉

    63. kjenner med igjen veldig mye i det her helt siden, jeg var født,den historien der er bare en av utrolig mange, og de er like vonde hver gang, Hver gang jeg skulle til Far følte jeg meg trygg <3 et trygt sted og trygt og være Rundt!. kidnapping, juling, mishandling, fyll,trusler, etterlatt i flere dager, ta vare på den som skal ta vare på deg, det er ikke rett, lykke til videre.
      🙂

    64. HERREGUD stakkar <3 Helt sykt at d går an. Du fikk vell på Romolslia? 🙂 Ryddolf er vell bare der i Trondheim 🙂

    65. Det gjer meg vondt å høre at det er mennesker som opplever slikt… Eg håper du har det bra nå og har noen som bryr seg om deg og er glad i deg den dag i dag. Takk for at du delte din historie. Mye respekt i det.

    66. Hei Lotte.
      Pappahjertet blør når jeg leser innlegget ditt.. 😢
      Håper virkelig bv og Ola og Kari Nordmann har kommet lenger idag, og at ingen, INGEN barn skal få oppleve det du har vært igjennom!
      Håper du har det greit idag, og ønsker deg masse godt resten av livet ☺

    67. Hei☺kjenne æ e stolt over at du har klart dæ så bra,stor respekt der Lotte.En kan enten gi opp eller del erfaringa på en så strevsomt oppvekst,bruk erfaringa ,kanskje en kan hjelpe mang å…Får hvertfall en stor innlevelsesevne .Det å snu det negative til det positive kan æ husk du va knall god te😆Lykke te videre i livet ditt Lotte😆 (tåran flomma over)

    68. Jeg griner og griner av dette,og er samtidig så glad for at du var så sterk og klarte å passe på deg selv! Du er en virkelig beundringsverdig jente!
      Tusen takk for at du deler din historie, det er så viktig! Jeg studerer barnevern, og sett flere medstudenter dele dette, så vit at du blir hørt! Det er ekstremt viktig for studenter å lære av barna, fordi det er de vi skal passe på og srå opp for. Etter å ha lest flere historier vet jeg at det å opplyse om hva som skjer er noe av det viktigste, og det skal jeg ta med meg videre i mitt jobbliv.
      Jeg har et så stort håp om at barnevernet er på endringens vei,fordi den måten å jobbe på som du beskriver er ikke en jobb jeg vil inn i. Jeg har et stort ønske om at barnevernet hører på barna,og vet at dette er min hjertesak som jeg kommer til å bruke mye av min stemme på! Lykke til videre,og husk på alle som ser opp til deg,en av dem er definitivt meg

    69. Huske dæ godt fra postkantina æ,.. Glemme dæ aldri,så pen å fin atte. Trist å hør om barndommen din,ingen unga fortjene det der. Synd at ingen grip inn så et barn slipp ha det sånn. Så vondt å tenk på kor trasig du må ha hatt det når du va lita. Håpe det går bedre no. Mang som finn trøst i din åpenhet. Ønske dæ alt godt i framtida. Karin

    70. Dette var utrolig tøft av deg å skrive, all respekt fra meg og skulle ønske jeg kunne gjort noe😑 tusen takk for dette flotte innlegget 😊

    71. Åh jeg får så vondt av deg, og det gjorde meg vondt å lese hva du hae gått gjennom så ung. Men jeg syntes det er utrolig sterkt av deg å dele din historie, og jeg håper du får masse masse gode opplevelser i fremtiden <3

    72. Du skriver at du deler historien din for å vekke oppsikt og for at barnevernet skal lære av sine feil, men det er veldig tydelig at hovedmotivet ditt er å legge skyld på noen. -I følge deg selv burde menneskene på flyet skamme seg for ikke å gripe inn når moren din utagerte som hun gjorde, men når barnevernet griper inn, da er det liksom ikke bra nok! Når du har vært igjennom seksuell misbruk, dager og netter alene på hotellrom og leiligheter i syden, voldtektsmenn og en mor som, i innlegget, fremstår som en narkotikamisbruker og alkoholiker, så skjønner jeg ikke hvorfor barnevernet er den store, stygge ulven fordi de plasserte deg på et rom uten bilder på veggene.. Du er nødt til å se situasjonen fra en uavhengig tredjepart, for da innser du kanskje at barnevernet gjorde jobben sin ved å gripe inn slik de gjorde. Hvis du virkelig synes at måten barnevernet håndterte deg på var verre enn hvordan din mor behandlet deg, så har du ekstremt lite selvinnsikt og alt for mye fornektelse. Skal du skylde på noen her, burde det være din egen familie, og ikke støtteapparatet som FAKTISK grep inn og gjorde det som var best for en 12-åring: nemlig å ta henne ut av et hjem med en slik ustabil, uansvarlig mor.
      Verdt å merke seg at enhver familie som har vært i kontakt med barnevernet har dårlige opplevelser med dem. -Ingen foreldre LIKER å bli tatt fra seg barnet sitt, og ingen barn liker å bli tatt vekk fra foreldrene når de er for små til å skjønne hvorfor, og hva som er best for dem. Så selvfølgelig ser du tilbake på tiden med barnevernet som en dårlig tid, men hvis du ser på hele bildet, skjønner du kanskje at det var for ditt eget beste i lengden. Barnevernet er kanskje ikke flinke nok til å male rommene i friske farger eller å holde barna fra å være skremt, men de gjør jobben sin, som er å beskytte barn fra uansvarlige familier. Jeg har ingenting med barnevernet og gjøre. -Jeg jobber ikke der, jeg har aldri vært innom der og jeg kjenner ingen som jobber der. Men jeg er ekstremt lei av mennesker som ikke ser sitt eget beste, og som peker fingeren på noen som virkelig IKKE er syndebukken. Få deg perspektiv.

    73. Kjære dæ…..vet bare en ting helt sikkert etter å ha lest dette😓Du klarte d……du kommer garantert te å forbli den sterke jenta, som du viser her ved å dele dette me “oss”❤ Ønske dæ alt godt vidre på din vei❤Husk alltid at d fins like mye godhet som ondhet der ute i den store verden…….og du har fått din del av d negative, så nu går bare veien i en retning for dæ😍

    74. Herregud jeg må bare si at denne historien fikk meg til å gråte. Stor respekt for deg Lotte <3 . jeg ville gjerne stille opp for barn som har det vondt. Syns en mor må ta seg sammen og ta vare på ungen sin,jeg er selv alene mamma til to gutter, og jeg gjør alt for at de skal ha det bra, og føler at de får den omsorgen de fortjener og all kjærligheten. Jeg pleier å si flere ganger om dagen at jeg elsker dem over alt på jord. Selv om de ofte svarer; ja vi vet det da mamma hahaha. Og de pleier alltid å kalle meg for verdens beste mamma. Uff jeg får vondt når jeg leser at andre barn må flytte fra mammaen sin, fordi de ikke hadde så bra. Klemmer til deg Lotte <3

    75. Uff!! Nå sitter jeg her og griner med min 10 mnd gamle sønn på fanget. Jeg skjønner ikke hvordan en mor kan gjøre noe sånt mot barnet sitt. Helt utenkelig😭 Du er utrolig sterk og håper du har et fint liv. Det fortjener du….😪 sender en klem!

    76. Hei. Tårene har rent ustoppelig. Jeg fatter ikke hva du har gjennomgått fra du var bitteliten. Mitt mormor hjerte blør. Du fremstår som en sterk kvinne og utrolig flink til å uttrykke deg. Vi trenger alle å få høre om slike umennskelige opplevelser. Dette for å kunne være til hjelp for andre i lignende situasjon. Du er modig, du er sterk. Vær stolt av deg selv. Heldig er kjæresten din og hans familie som får deg inn i familien. Skulle ønske å ha deg til svigerdatter selv. Lykke til med brylluppet og fremtiden. Ønsker deg alt godt. Klem fra meg.

    77. Ingen skal ha en slik barndom!Det er direkte hjerteskjærende å lese historien din- og samtidig dypt imponerende at du har landet på beina. Respekt!
      Jeg tar også med meg din erfaring med å ikke bli sett/utestengt av voksne i nærmiljøet, det er innmari viktig at man har rom og plass for at alle barn fortjener å få være med.
      Og du Anonym 2016-01-30 00:16:14 +0000;
      mener du seriøst at hvis man kommer fra et ikke-fungerende hjem at da er det greit at det offentlige ikke gjør en skikkelig jobb? Er du rusk?
      Skadeskutte, små mennesker skal få føle all verdens omsorg, trygghet og varme når de blir tatt fra familien sin.Da kan ikke det offentlige, som er finansiert av fellesskapets penger, gi deg et tomt rom og ingen informasjon. Hvor takknemlig hadde du følt deg av denne behandlingen?

    78. Jeg synes det er rørende og flott skrevet og at du er en utrolig sterk jente Lotte. Stå på og vær sterk!

    79. Jeg beklager på vegne av alle der ute som ikke meldte eller sa ordentlig ifra på dine vegne, jeg beklager for systemet som helt klart har sviktet deg mer enn en gang. Vi trenger et bedre barnevern. Men for å få et bedre barnevern må de få bedre tid og plass til å gjøre jobben sin, de er som regel overarbeidet og slites ut lenge før de virkelig har opparbeidet seg en god kompetanse på jobben. Jeg sier ikke at vi skal ha en stakkar deg holdning til de som jobber i bv men mennesker gjør feil, og mennesker som er overarbeidet å føler seg maktesløse og overkjørt ovenfra gjør enda flere feil. At du ikke ble fjernet fra din mor tideligere er enn skam, at de kunne la deg miste de usle få kronene du fikk som tort og svie etter rettsaken er også en skam slikt bør virkelig inn på en låst konto til du blir voksen og det er en skam at han ikke fikk mer enn 60 dagers fengsel. Jeg er glad for at du tydeligvis har klart deg såpass godt til tross for alt du har vært igjennom, og jeg håper oppriktig at ingen i fremtiden skal trenge å oppleve det samme som du har gjort. <3 Jeg synes du virker veldig reflekter å klok, og jeg synes innlegget ditt her er meget godt skrevet.

    80. HEI LOTTE
      HADDE ENDA MINE ARMER VÆRT SÅ LANGE AT DE KUNNE HA TATT GODT RUNDT DEG OG DU KUNNE FÅTT GRINI UT ALT DET VONDE SOM SITTER INNI DEG.JEG LESTE OG GRÅT PÅ DINE VEGNER.HER SER VI TYDELIG HVOR ONSKAPTFULL VI MENNESKER ER MOT HVERANDRE. BARNEVERN OG POLITIET ER MAKTMENNESKER
      OG VIL VISE AT HER ER DET VI SOM BESTEMMER.SLIK SKAL DET IKKE VÆRE,MEN HVORDAN KUNNE DU VITE DET SOM VAR BARE ET BARN.
      JEG SELV HAR OGSÅ OPPLEVD MYE VONDT DERFOR VET JEG HVORDAN DU HAR DET. ME DU SKAL VITE AT NOEN ER TIL FOR OSS OGSÅ.DET ER MERRE MILLOM HIMMEL OG JORD ENN VI ANNER
      ETTER HVA JEG FORSTÅR HAR DU DET BRA NÅ KANSJE DET ER DIN LØNN FOR ALT DET VONDE DU HAR VÆRT IGJENNOM.
      SÅ VIL JEG FORTELLE DEG HVA DU SKAL GJØRE VIDERE. NÅ ER TIDEN INNE FOR AT DU SKAL SENDE INN KLAGE PÅ DIN OPPVEKST TIL FYLKESMANNEN I DET FYLKE DU BOR I.DER HAR DE EN AVDELING SOM BEHANDLER SLIKE SAKER.I FØRSTE OMGANG BREVET DU HAR SKREVET. LYKKE TIL-ØNSKER DEG ALT GODT I FREMTIDEN

    81. Veldig sterk historie Lotte! Det trillet faktisk noen tårer når jeg kom til delen hvor du sang på skolen. Du er tøff som deler så private ting med resten av verden! Og dette hjelper gjerne enkelte å våkne opp, å se hva som faktisk skjer hos naboen. Du er en sterk dame, og jeg håper du forsetter å hjelpe dem som trenger det 🙂

    82. Jeg er utrolig stolt av deg som tørr og i sånn til oss. Jeg hadde ikke snakket med noen om det får det hadde blitt får tøft for meg og du er en skikkelig tøffing som tørr dette

    83. Er det virkelig bare jeg som reagerer på en spesifikk del av innlegget ditt Lotte: nemlig det faktum at en 60 år gammel mann forgriper seg og mishandler et knøttlite barn over en periode på 7 år, seksuell misbruk. En liten uskyldig jente som skal sitte å forklare seg om hvordan kjønnsorganet til en gammel mann ser ut. Fy faen, jeg blir kvalm! Og hva får så denne sjuke faens kakerlakken av et menneske? 60 dager?!?!?! Kan vi værsåsnill å våkne opp kjære Norge? Kjære rettssystem.. Dere snakker om rehabilitering som mål for endt soning. Er denne faenskapen rehabilitert på 60 dager? Man trenger ikke være dommer med 40 års erfaring for å skjønne at nei, ikke svarte om han er!! Og da har dere vel feilet denne lille jenta?? Denne lille stakkars misbrukte jenta. Hva om det var deres datter? Jeg har en datter på snart 5 år. Hadde det ligget en 60 år gammel pervers gris på toppen av henne, hadde jeg blitt dømt for drap. Enkelt og greit. Ikke faen i helvete om dette er greit, og med en dom på 60 dager sier det norske rettssystem faktisk at dette er nesten helt okei. Faens samfunn vi lever i.. Dette er sykt, helt ubeskrivelig sykt. Vil gjerne se et blogginnlegg hvor du belyser dette, Lotte. Her e det VELDIG mye å ta tak i hvertfall. Vi burde skamme oss. 60 dager…… Kommer ikke over det…. Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte. Mest skjemmes jeg bare over å være norsk når jeg leser sånt. Voks noen baller og lås bort de som aldri fortjener å se dagens lys igjen, for faen!
      PS: sorry banning, men sånn uttrykker jeg meg når provosert…

    84. Jeg var på det flyet jeg til Lanzarote den gangen og husker deg så godt, mener du måtte synge den sangen på bussen fra flyplassen. Jeg var ikke gamle jenta selv, 19 år på min første tur med kjæresten min, mannen min faktisk. Jeg visste med en gang at du ikke hadde det bra, barnevernsbarn har vibber for andre barnevernsbarn, men den gangen var min egen fortid så alt for sterk til at jeg selv kunne gjøre noe med noen andres situasjon. Kunsten er å lære seg å gripe dagen, og ikke bygge opp livet sitt med å være ett offer. Lykke til videre, jeg lurte alltid på hvordan det ble med deg.

    85. Anonym: Åh.. seriøst!? Verden er liten. Hadde ikke trodd noen på det flyet kom til å kontakte meg. Takk<3 Kan du kontakte meg på fb hvis du ser dette? Klem

    86. Husker deg godt fra årene på ungdomsskolen Lotte. Du gikk 2trinn under meg. Hadde en del med deg å gjøre, da vi begge tok buss til skolen. Hadde ingen aning om din bakgrunn den gangen. Du var alltid i godt humør utatt, og det skulle ikke mye til for å få deg til å smile. tenker du satt inne med masse tanker og historier som måtte være blytunge å bære på aleine for ei jente på 13år. Husker godt hvor flink du var når det gjaldt sang,dans,fotball og annen idrett. Håper du fant mye glede i dette. Også må du ha oss unnskyldt, oss som ikke klarte å se hvordan du virkelig hadde det. Håper alt står bra til nå, og ønsker deg alt godt videre på din reise her i livet.

    87. Hei Lotte. Hjertet mitt blør for deg💔Jeg var venninne med din mamma tidlig i ungdomsåra i Tr.heim og synes dette var grusomt sørgelig lesning.Stå på jente, du er knalltøff! Ønsker deg alt godt ❤ Marianne, Molde

    88. Håpe du e klare å vær “stolt” åver att du har blitt det du har blitt, å ikke ramla i grøfta. sterk lesing

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg