Skammen over å bli seksuelt misbrukt som 3 åring.

Skam. Skammen over å være det sorte fåret i familien. Hun som ødela alt, ved å fortelle den store hemmeligheten. Hvorfor kunne ikke bare Lotte holdt stille? Det ødela jo faktisk etternavnet deres der ute på bygda. Slik var det, og slik er det vel for mange andre også. Man skal ikke snakke om det til noen, det må for guds skyld ties om, for å ta hensyn til familien rundt han. En familie som aldri hadde vært min.

“Jada Lotte, utrolig synd at dette skjedde med deg, men du aner ikke hvordan dette ødelegger for oss resten også, hvis du åpner deg om det. Folk dømmer oss, skjønner du.”

Da var jeg 10 år. Det var tunge ord å få servert.

Jeg skal fortelle dere en ting.. det er ingen skam. Tvært i mot. Jeg kjenner heller en styrke ved det, og jeg blir nesten litt stolt av å kjenne på det. Stolt over at jeg endelig kan skrive om det, at jeg våger å snakke om det. Jeg har også innsett enkelte ting, endelig. For de som har lagt skam på meg opp gjennom årene over dette, de har faktisk forverret det hele jeg ble utsatt for, år etter år. Helt til nå.

Ikke f*** om jeg skal skåne dem lengre, og ta hensyn på vegne av meg selv. Jeg innser heller at de er de svake menneskene her. Jeg burde blitt skånet, men jeg har desverre satt lojalit ovenfor hans familie i første rekke, hele veien. For at jeg kanskje en dag skal bli godtatt og god nok. Jeg fikk beskjed om å “late som” til alle. Det var plutselig min oppgave å passe på at folk ikke fikk vite om dette. Jeg måtte skåne han, og hans familie.

Jeg fikk ofte beskjed om hvor viktig det var, at vi aldri fortalte noen av de andre barna i familien om dette. De måtte jo få være glad i han fordi. Jeg måtte smile når de snakket om han, late som han var en bra mann. Han var forsåvidt en snill mann, det skal han ha.

Snill fordi han ga meg uendelig med både godteri og småpenger, uten at noen så det. Han ga meg oppmerksomhet, han  meg, og han hørte på meg. Dette var noe jeg aldri fikk oppleve ellers i barndommen min, eller i livet generelt. Hverken av min mor eller noen andre. Jeg var alltid bare i veien. Men hva gjør man som 4-5 år da, når man kjenner på en slik følelse? Man strever etter anerkjennelse.

Du føler deg bare ubetydelig, ensom og liten, en følelse en 5-åring ikke bør kjenne på. Men han så meg. Og utnyttet seg av dette på det groveste. Men nå er jeg eldre, og jeg forstår mer. Jeg kunne ønske jeg forsto ting litt tidligere.

Følelsen på julaften, når alle rundt bordet snakket om hvor mye de savner denne mannens nærvær i høytiden, og forteller at de akkurat har snakket med han på telefonen.

“Han skulle vært her. Eller vi skulle vært der.. men det går jo ikke.”  -På grunn av Lotte, tenkte vel de som visste.

Når han døde f eks.. da satt jeg å leste facebook-statuser om hvor lei seg de var over dødsfallet, fordi de ikke nådde begravelsen i tide for noen år tilbake. Og det er jo forståelig.. Men der satt jeg, og følte nok en gang på skammen.

For jeg var egentlig ikke så lei meg da han døde. Bare det i seg selv var en skam for min del. Samtidig som jeg jobbet hardt for å overbevise min mor, om at hun IKKE skulle møte opp i begravelsen for å ødelegge den. For det var nemlig planen hennes. Møte opp for å ødelegge begravelsen hans, i ruset tilstand -som alltid. Men jeg fikk overtalt henne til å la være, av hensyn til de som faktisk var glad i han.

Verst var det når rettsaken mot han var ferdig.

Da dette kom fram var jeg 10 år. I følge rettsdokumentene hadde disse overgrepene pågått fra jeg var 3 år gammel. Og jeg husker desverre det meste. Det har brent seg fast i hjernen min gjennom barn og ungdomsalder. Han var jo tross alt over 60 år, da jeg var 5 år. Dette bildet må jeg desverre ta med meg i grava.

Etter rettsaken var ferdig, dro alle de andre utover å besøkte han fremdeles. Han fikk jo kun 60 dager i fengsel, samt sonet 30 av de. Dette på tross av at han innrømmet alt fra dag én. Den milde straffen var visst fordi han var så gammel, ble jeg fortalt.

Jeg fikk den strengeste straffen, jeg måtte starte livet mitt med dette. Jeg fikk ca 50.000 i erstatning den gangen, men disse pengene tok min mor fra meg desverre.

Hver helg dro de utover til han, hver eneste ferie. Alle i familien var der, til og med barna ble tatt med dit. Jeg stillte ofte spm til min mor om dette var forsvarlig, i tilfelle noen andre barn kunne bli utsatt for det samme. Det var min eneste bekymring. Men da svarte mamma alltid: “Du er ikke av samme blod som de Lotte, det var nok derfor han valgte deg av alle barna.”

Til deg kjære barn, ungdom, voksenperson eller hvem som helst som kjenner seg igjen i min historie; DET ER IKKE DIN SKYLD, og det er ikke flaut å være åpen om det. Det som er flaut, det er de som prøver å beskytte slike mennesker og deres handlinger.

For første gang i mine 32 år føler jeg en slags seier. En seier over at jeg har kommet så mye lengre enn enkelte av disse menneskene. Det at jeg ble misbrukt var faktisk ikke det verste, det er behandlingen i etterkant som har ødelagt mest. Selv om de er døde i dag, må jeg fortsatt leve videre med det.

Du føler deg som en ubetydelig liten dritt, som blir skjøvet bort ved en hver anledning. For du er bare i veien. Du er ikke bra nok, og du kommer sikkert aldri til å bli det heller.

Men en ting skal sies. Etter flere år med seksuelt misbruk, rusmisbruk i hjemmet, vold, barnehjem, skam og faenskap.. Så er jeg egentlig glad for at jeg ble satt på denne prøven i livet. Det har skapt en sterk, rakrygget og rettferdig Lotte. Ei jente som ser andre mennesker, som har uendelig mye kjærlighet å gi. Jeg er rustet til å komme meg opp igjen, hver gang jeg måtte falle. Det er min styrke, takket være vonde handlinger begått av andre. Til alle andre i samme situasjon, les og lær av mine såre feil. Det er ikke din feil, og du kunne ikke ha gjort noe annerledes. <3 <3

 

 

53 kommentarer
    1. Så fantastisk bra skrivvi! Æ sitt me klump i halsen for første gang på flere år!! bydgadyret e forferelig, og værre når d bli brukt mot ei lita jente på den her måten Lotte! helt forkastelig!
      Håpe du har en fin kveld og at livet ha starta å smil t dæ flotte, flinke og smarte Lotte! Fordi d trur æ virkelig du fortjene <3

    2. Klikke innom bloggen din av og t. D du skriv treff mæ sånn, bli helt satt ut. Du e så sterk og vakker:)

    3. Så sterkt, så vondt og så godt. For et menneske du er! <3 Alt du har opplevd, alt du har holdt ut, alt du har lært, og alt du har blitt! Jeg sier bare wow. Du er utrolig. Stå på videre!

    4. Så sykt sterkt innlegg å lese, satt med tårer i øynene når jeg leste dette! Takk for at du deler <3 For en ekstremt tøff og sterk person du er som har overlevd alt dette! Ikke bry deg om familien din og andre som slenger dritt, de fortjener ikke at du offrer dem en eneste tanke! Masse lykke til videre, stå på <3

    5. Så sterkt å lese! Jeg gråter som bare det.. Det er så grusomt hva du har gått igjennom. Jeg blir så sint på dine vegne, men igjen er jeg også så glad for at du har funnet en så stor styrke til å være åpen om det og fortelle det til oss. Du er en stemme for andre som kanskje også har gått igjennom det samme, og det kan hjelpe dem videre.. Ønsker deg alt godt ❤

    6. Jeg beundrer deg for din ærlighet,og att du er åpen
      Om de ‘stygge og Skammelige’ tingan som har skjedd me deg!
      Første gang jeg er innom på Bloggen Din,og det blir ikke
      Siste gangen,
      Klem

    7. Så fint skrevet. Utrolig viktig at noen er åpne om dette, så vi kan begynne å få bort skammen som ofrene føler på.. Jeg er så lei for å høre alt du har vært gjennom, og kan bare henge meg på det du sier selv: Det har ikke vært din skyld noe av det. Jeg er lei for at det ikke var noen der til å ta vare på deg når du var liten, og gi deg den trygghet og kjærlighet alle barn fortjener. Jeg er så glad for at du har noen i dag som er på din side, og som tar vare på deg. Jeg ønsker deg alt godt, og heier på deg videre. Du virker utrolig sterk <3 Takk for at du deler!

    8. En utrolig sterk historie. Opplevd det som ingen skal burde oppleve. Gråter når jeg leser. Har ikke ord hvor imponert jeg er av deg. Du gir alle innblikk i en svart verden. Gir de utsatte en stemme. Du har kjempet kampen, visst styrke. Stå på videre flotte du ❤ vi er mange som heier på deg❤ ønsker deg av hele mitt hjerte alt godt videre i livet❤

    9. Sterkt innlegg, modig…
      Lykke til videre sterke modige kvinne, med den gylne penn, for skrive det kan du…
      Ønsker deg alt som er fint i dette livet…
      Lykke til videre…

    10. Vi har opplevd mye av det samme Lotte.. Jeg føler heller ingen skam idag, kun stolt fordi jeg viste styrke.Vær stolt av deg selv, jeg blei det selv om jeg ikke kjenner deg! Du er ikke alene. #metoo <3

    11. Utrolig bra skrevet. Du er sterk som deler din historie. Det knyter seg i magen når jeg leser dette..kjenner meg så alt for godt igjenn. Stå på videre . Ønsker deg alt godt

    12. Tusen takk for at du setter ord på dette. Veldig bra skrevet! Du er en inspirasjon for mange. Jeg tok selv bladet fra munnen og delte min historie i går. Det du skriver kjenner jeg meg igjen i.

    13. Jeg kjenner meg igjen. Har aldri fortalt til noen, andre enn mannen min. Jeg ble tidlig gjort til løgner, en som man ikke kunne tro på, og ingen gjorde det, faktisk en hel bygd. Som femtiåring har jeg endelig bestemt meg for å bryte med familien, jeg tror de vet, men alt handler om å beskytte han og familiens navn. Jeg tror min søster også ble misbrukt, men for henne er sosial status det aller viktigste og det å kunne peke på meg som den som ødelegger for familien. Jeg har også underkastet meg, gjort alt jeg ble bedt om og mer til, som en omega-ulv på rygg, uten å få noe mer enn smuler. Jeg var 4-5 år og det var fortrengt til jeg var over 40. Som du sier er behandlingen etterpå det verste, det følger en livet ut når man kunne brukt det livet på å heve seg over overgrepet. Takk for at du er så tøff at du står fram, det gjør ikke jeg, men jeg finner mot i deg og din historie. Takk.

    14. Så fantastisk godt skrevet. Jeg følte meg bedre med en gang, med litt mindre skam. Så utrolig bra at du står opp for deg selv og for alle oss andre. Mange klemmer til deg ❤

    15. Du er klok,sterk og unik . Så bra at du deler ,slik kan andre få hjelp og støtte. Jeg håper du også får den støtten du trenger nå. Ja, vær stolt av deg selv .

    16. Har aldri kommentert på noe slikt før, men du er ei tøff dame! Vondt å lese og det går nok ikke an å forestille seg hva du har vært gjennom. Du er iallefall råtøff som står frem med dette, og du har helt rett. Resten var en svak gjeng. Stå på 🙂

    17. Tøff lesning som jeg desverre kjenner meg igjen i. Hadde lignende barndom som deg har i voksen alder fått vite at nesten alle i familien visste hva som foregikk bak lukkede dører men ingen gjorde noe var bedre å lukke øynene og late som om alt var perfekt. Takk at du tør å skrive ❤❤

    18. Wow! Det er som å lese sin egen livshistorie. På ordet, omentrent. Er helt paff, trodde ikke det var mulig.. takk. Tusen takk <3

    19. Skam? Tenk å legge skamfølelse på et barn med hensyn til slike ting utført av en voksen.. Hvor ond går det an å være mot noen? Det er BARE den voksne som helt mangler impulskontroll og grenser som må føle skam. Det er selvsagt den voksne som bærer hele ansvaret her. At familien din har lagt skam på deg, sier det meste om dem. Det minner meg om en historie fra Midtøsten hvor en mann ble tatt for å forgripe seg på en kamel – skylden ble lagt på kamelen, og den måtte avlives fordi den hadde fristet mannen .. Hvordan er det mulig å plassere slikt ansvar så feil??? Så stå på videre! Forstår at du vil klare deg fint!!! 😘 Elisabeth

    20. Du imponerer meg❤️ Ingen skulle oppleve noe sånt…hverken overgrep eller bli lagt på byrden av skam 😢 men den vonde sannheten er at du ikke er den eneste… selv om det er ensomhetsfølelsen mange kjenner mye på! Du og ditt mot til å dele – gjør det litt mindre ensomt!

    21. Æ ser dæ, kjenne på det du har opplevd. Du e nydelig og sterk som få! Så bra at du står frem å deler. Klem fra et løvetannbarn

    22. Hei!
      Utrolig bra skrivet! Sitter med tårer i øyet og klump i halsen når jeg leser det du skriver. Bygdadyret burde blitt avlivet gor lengst!! Og du Lotte, du er sterk som står fram!! Takk for alt du gjør og for at du er et forbilde for reste av oss!! Og tusen takk for at du er den flotte og sterke jenta du er ❤

    23. Blir helt målløs over hvor feige vi mennesker kan være eller hvor lett vi fornekter det vi burde eller kan se.
      Du er tøff og rå, Lotte! Det sterkt lesestoff, det du poster. Men utrolig viktig.
      Og at flere er eller har vært i samme båt som deg.. Fy f.
      På tide at skammen plasseres hos de som er forgripere, og ikke hos ofrene.
      Du fortjener alt godt som kommer din vei❤️ klem

    24. Hei lotte sterk historie og trist at du har blitt påført den smerten som du har fått. Selv så ble jeg også misbrukt av min far fra jeg var 1,9 mnd til mamma og han skiltes da jeg var 3,5 år. Det å måtte oppleve å bli misbrukt av en som liksom skal passe på deg er tungt og vondt å leve med.

      Jeg er glad du tar opp dette tema og ønsker deg masse godt i livet , fordi det fortjener du etter alt du har hvert igjennom.

      Stoor klem fra meg

    25. Hvis moren din har brukt dine erstatningspenger er vel det noe som hun kanskje må erstatte? Det hørtes ikke riktig ut i det hele tatt, når du blir tildelt erstatning etter overgrep, så er det dine penger og ikke noe hun har krav på? Reagerte litt på det, ser du..

    26. Ord blir fattig! Som lærer er dette en av mine hjertesaker. At vi voksne skal se og være der, at barna får vite hva som ikke er lov av den voksne og ALLTID kan fortelle vonde hemmeligheter. Jeg blir så lei meg for å høre det du har blitt utsatt for og for alt du gikk gjennom i ettertid. Du er utrolig tøff og sterk som forteller din fortelling!

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg