Ja, jeg har alltid hatt narkomane foreldre, foreldre som stjeler, som drikker alkohol og knasker piller og herion, til alle døgnets tider. Jeg kunne ikke velge mine egne foreldre, desverre. Derfor er jeg den jeg er i dag. Ja jeg har ett skall som få, jeg kan virke beinhard. Jeg er ikke det.. jeg er bare bitte pitte lita. Det er en grunn til alt, en årsak bak alt.. og alle. Min far fikk jeg aldri ha kontakt med, for min mor ville det annerledes.
Hun ville leke “familieliv” med sin nye kjæreste osv. Fikk ikke vite at jeg hadde en annen pappa før jeg var 8 år. Han var også narkoman og alkoholiker og ville ikke vite av meg, sa mamma. Dette stemte selvfølgelig ikke. Han forsøkte, men ble avvist. Som så mange andre pappaer der ute stakkars.. Jeg ble endelig flyttet på barnhjem i en alder av 12 år. Så der satt jeg, på barnehjem, ny skole, nye venner og et helt nytt miljø, uten mor og far.
Etter en stund ville jeg finne den biologiske faren min. Som 13 åring haiket jeg med trailer til Molde, der han bodde. Fant til slutt hans adresse, men han hadde flyttet til Bergen med ny kone. Så fant politiet meg, jeg var så klart etterlyst av barnevernet. Ble fraktet hjem igjen, og fikk aldri gitt han beskjed om mitt forsøk. Nyttårsaften etter dette kommer det en prest på døra.. min far hadde tatt livet sitt i skogen i Bergen. Det va for sent…
Mistet mer og mer kontakten med min mor, fordi hun ruset seg. Det ble slutt mellom min mor og stefar, og mamma flyttet utenbys med ny kjæreste. Jeg jobbet i Trheim som uniformert vekter i mange av disse årene, og opplevde ofte at hun skjelte meg ut i ruset tilstand, offentlig på jobben min. Jeg var en hore, hun angret på at hun fødte meg osv.. hun ønsket ikke at jeg skulle gjøre det bra i livet, jeg måtte ikke tro jeg “var noe”, fordi jeg ikke ruset meg og hadde orden på livet mitt.. slike ting skjedde ofte. Jeg velger å tro at det var rusen som snakket, og ikke henne. Men alt jeg kjente til var mamma ruset. Jeg hadde som sagt ingen kontakt med henne i mange år.
Plutselig en dag ringer tlf min, mamma var innlagt på sykehus i Kr.sund og det var alvorlig. Fikk ikke vite så mye mer enn det.. Dro umiddelbart til Krsund, der jeg fikk vite at hun mest sannsynelig ikke overlevde. Lang historie kort, hun overlevde mot alle odds. Oppholdet der var ca 1 mnd, før hun ble fløyet til St.olav i Trheim. Der lå hun innlagt ganske lenge, før hun fikk seg egen omsorgsbolig her i Trheim.
Vi hadde kontakt flere ganger daglig, i ett helt år. Var hos henne hver eneste dag, noen ganger 2 og 3 ganger pr dag. Hun var forståelig nok enormt ensom, og jeg fikk vondt av henne. Jeg var døsliten, men hun hadde jo ingen. Hun hadde leversvikt, nyresvikt, blodforgitning, forstoppelse,gallestein, infeksjoner i kroppen osv. Alt var galt ila det siste året. Helt på slutten døde morfaren min.. og mamma arvet litt penger av han.
Kort fortalt, en gammel narkomanvenn av mamma begynte plutselig og ta mye kontakt igjen. Både med henne og meg.. jeg husker henne godt fra tidligere i barndommen og oppveksten, men mamma påsto at hun ikke hadde hatt kontakt med henne på 20 år. Hun ble raskt mammas “bestevenn” igjen og plutselig satt hun der som mamma’s økonomiske verge, med mammas nettbankbrikke og hun ble oppført som mammas nærmeste pårørende.
Mamma ble raskt dårligere og havnet i respirator. Denne dama måtte nå plutselig godkjenne (!) om jeg fikk komme inn på besøk hos min egen mamma på sykehuset.. Da hun endelig våknet, valgte jeg og ikke fortelle mamma noe av dette, for å skåne henne for dette styret denne dama hadde satt i gang. Men det hadde vært aktivitet på kontoen til mamma, noe KUN denne dama hadde mulighet til. Uttak, store uttak. Mamma ba meg derfor ringe advokat og banken, og få dette økonomiske vergemålet stoppet. Noe jeg gjorde. Mamma sa til både meg, Erik og et annet familiemedlem at hun følte seg manipulert av henne.
Da denne dama fant ut dette, ble hun rasende. Det virket som hun fikk helt panikk.. hun begynte å sende meg ekstremt stygge sms, truet meg på tlf og kom med helt absurde påstander.
Etter dette ble mamma enda dårligere, men jeg fikk ingen beskjed om dette fordi denne dama sto fortsatt oppført som hennes nærmeste pårørende. Det rakk vinaldri å endre. Så jeg fikk ikke snakke med henne eller vite noe om tilstanden hennes da jeg ringte til sykehjemmet hun lå på. Vi forsøkte å dra dit uten at de slapp oss inn. Fordi denne dama sto fortsatt oppført som nærmeste pårørende og hadde nektet meg å få vite noe om tilstanden hennes osv.
Dagen er 2. april og jeg sitter hjemme hos Erik. Plutselig får jeg en tlf av noen som er i syden, som “tror” at min mor er død.
Jeg ringer ned til hjemmet der hun ligger, men de vil ikke svare meg. De får ikke lov av nærmeste pårørende (altså denne dama) å si noe til datter hvis hun ringer.. Flere rykter om at hun er død havner i innboksen min.
Etter 4 timer, får jeg bekreftet dødsfallet av et begravelsesbyrå. Jeg vet ikke hvordan hun døde, hvorfor eller når.. var hun alene? Hadde hun noen rundt seg? Hadde hun vondt? Var hun redd?
Det eneste jeg vet, er at denne dama var hos mamma kvelden før hun døde. Hun og en annen narkomanvenn.. Etter 2 dager drar jeg og min bror ned til tinghuset for å ordne med papirer osv. Jeg skrev under som ansvarlig for begravelsen og gjeld/arv. Noe min bror ikke ville risikere, så han valgte og ikke signere. Smart, da jeg fortsatt må betale på gjeld i hennes navn og måtte betale begravelsen selv. Men jeg ville ikke at noen randome mennesker skulle være ansvarlig for hennes begravelse, så jeg tok på meg ansvaret selv om jeg visste at hun hadde noe gjeld enda.
DER, endelig hadde jeg papirene, så jeg får vite HVORFOR og hvordan hun faktisk døde. Da jeg og min bror kom nedover der hun bodde ble vi stoppet i døra. Fikk ikke komme inn i leiligheten hennes, SELV om vi hadde alle papirer og skifterett i orden. Denne dama hadde nemlig ringt å fortalt at jeg skulle stjele gullet til min mor. (Tror ikke hun helt forstår at eiendeler går automatisk til barna når mor dør, og ikke til venner.) Tinghuset kontaktet omsorgshjemmet, og vi slapp så klart inn etterhvert.
Oppi dette ringer begr.byrået, og informerer meg om at denne dama har prøvd å bestille kirke, prest og bestilt musikk og artister til vår mors begravelse, i en helt annen kirke. De forsøkte og forklare henne at hun måtte roe seg ned og finne sin avstand. En advokat kontaktet henne også, og sa at barna skal ta disse avgjørelsene, og ikke henne. Etter dette ble hun rasende, så rasende at hun skrev et milevis langt innlegg på facebook om meg, offentlig. Ikke EN eneste setning i det innlegget var sant, og jeg viste ikke om jeg skulle le eller gråte. Dette ble nå delt offentlig rundt på sosiale medier, med navnet mitt. Dette var kvelden før begravelsen.. en begravelse vi ville ha i fred og ro. Uten gamle narkomanvenner, uten styr og drama. Kun de få gode menneskene som ville komme.
Der satt jeg på politistasjonen, kvelden før begravelsen.. juristen ringte direkte til hennes mobil mens vi satt der, og ba henne om å slette dette innlegget. Noe hun heldigvis gjorde.. hva om folk trodde dette var sant!? Alt dette har vært utrolig vondt, og denne historien er bare NOE av hele sannheten. Hvor vondt vil denne dama meg egentlig? Begravelsen ble kjempefin, og alle fikk tatt et verdig farvel med mamma.
Men så skal du høre.. Jeg tok over telefonen til mamma etterhvert. Der fant jeg skremmende mange meldinger, som jeg sikkert ikke burde lest. Men det gjorde jeg.
Der fant jeg noe meget ubehagelig. Denne dama hadde jo vært der kvelden før mamma døde..(noe jeg ikke visste) og mamma kunne jo ikke ta en paracet engang, pga organene sine.
Men der fant jeg ut at denne dama hadde ordnet narkotika/piller ulovlig, for å gi mamma.. fra mamma sin telefon. Hvor lenge hadde dette foregått? Når ble det din oppgave og selvmedisinere min mor? Du skaffet henne dette 31. mai.. hun døde 2. april. Av hva? Og hvorfor? Skulle ikke denne dama være mammas VENN? Så nå sitter jeg her, og får aldri vite hva hun egentlig døde av. Jeg må bare la det ligge, jeg makter ikke en runde til med denne dama og hennes crew med troll på internett.. Så til alle dere som faktisk delte innleggene hennes, og i verste fall trodde på noe av det hun skrev. Her har dere sannheten..
Nå i ettertid har jeg også fått utskrift av alle kontoene til min mor. Der er det FLERE uttak av denne damen, det er også overført mange, store beløp til denne dama’s konto, fra min mors. 30.000 kr her.. 20.000 kr der. Så jeg forstår NÅ, hvorfor denne dama var så ondskapsfull og hysterisk. Sannheten kommer for en dag, alltid!
Så kjære deg ditt stakkarslige kvinnemennesket: Livet mitt har vært tøft nok, du hadde ikke behøvd og gjøre alt vondt verre for meg, ved å henge meg ut offentlig, true meg og trakkasere meg. Men meg knekker du aldri. Jeg klamret meg fast til gode mennesker rundt meg, og kom meg sakte men sikkert opp av grøfta du putta meg ned i. At du fikk holde på slik som du gjorde er helt umenneskelig. Ja det var tøft, er nok derfor jeg aldri ga noe respons eller svar på oppførselen din. Nå er det min tur til å svare. Når din egen svigerfamilie kontakter meg for å advare meg mot galskapen din, da er det ille.
Vennligst la meg være nå, la meg få starte å leve mitt eget liv uten alt dette kaoset fra dere som skal være «de voksne» i dette.
