LOTTE HOEL Norgesmester i poker (2012) ~ Instagram Lotte Hoel ~ Snap "Lottehoel86"

NÅR BARNEMOR TAR FRA DEG BARNET DITT

Det er jo ingen som bare gjør det, tenker du sikkert nå. Det er mange som gjør dette, skal jeg fortelle deg. Sykt, ikke sant? Men slik er det, når en voksenperson setter sine egne behov først. En slik mamma har nemlig ikke evnen til å se at hun straffer og ødelegger sitt eget barn. Fordi hun er syk. Ja, du leste helt rett. En mamma som er sint og bitter på barnefar. Som er drevet av sjalusi, makt og markeringsbehov.

Det er disse mødrene jeg snakker om. Det finnes også slike fedre, men nå velger jeg å sette fokus på mor.

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Fordi jeg vil, og fordi jeg kan.

Så du kjære barnemor som leser dette, jeg utfordrer deg til å lese videre. Dere slipper så utrolig billig unna skjønner du, da dette som oftest ikke får noe særlig fokus. Iallfall ikke i media og i rettssystemet. Dette prøver jeg å gjøre noe med, og jeg kommer aldri til å gi meg. Vet du hvorfor? For barnet ditt sin del. Noen må snakke høyt for disse barna, denne “noen” er meg.

Nok en gang fordi jeg vil, og fordi jeg kan.

Så hvis du er en av de mødrene som blir sint, opprørt eller føler deg truffet av teksten her, da er innlegget her spesielt til deg.

Jeg forstår godt at barnefedre er livredde for å sette offentligheten på dette, det er fordi disse mødrene vrir og vender på alt som blir sagt, de bruker alt imot deg, og er kun opptatt av å sverte deg som pappa. Du kjemper og kjemper, men stanger bare i veggen. Du kjemper en kamp du ikke kan vinne. Du får ikke engang møte barnet ditt. Og du har aldri gjort noe galt mot ditt eget barn.. Jeg tror deg. For jeg vet at vi har utrolig mange tilfeller som dette, der far helt ufortjent blir fratatt barna sine.

Det jeg lurer på? Jeg lurer på hvor grove løgner dere egentlig legger på barna deres, om barnefar? Om hvorfor pappa ikke ringer, kommer på besøk osv? Er du kvinne nok til å fortelle barnet ditt at det er du som har tatt dette valget? At det faktisk er du som holder barnefar unna? Nei det vet jeg at du ikke har. Det er du alt for feig til.

Du skylder på far, og kommer med enda flere løgner.. om hvor forferdelig barnefar er. Og slik snakker du til alle, om din egen barnefar. Han du én gang valgte å bære fram dette barnet med, som du var så inderlig glad i. Skremmende hvor fort meningene dine snudde, sant? Du tar en helomvending på vegne av ditt barn, og fratar din egen unge muligheten til å få ha en pappa? Sitt egen kjøtt og blod, og en fantastisk familie! Alt dette mister barnet ditt.. pga dine egoistiske valg og behov. Du burde skamme deg.

Hvordan har du tenkt å forklare dette når barnet ditt blir stor nok til å sette deg til veggs?

Én ting er at du ødelegger barnet ditt, for det gjør du faktisk. Men hvem er du til å ta slike alvorlige avgjørelser for deres felles barn? For dere er to som lager et barn, du har ikke enerett som mor. Jeg forstår godt at du kanskje tror det, da rettssystemet gjør det veldig enkelt for deg å drive på slik. Og har du makt og penger nok, så kommer du lengst.

Som barnemor har du iallfall makten. Eller hvis løgnene dine er gjennomtenkte og alvorlige nok vel og merke.

Men denne maktkampen ødelegger framtida til barnet ditt. Du som mor, skjønner du hva jeg snakker om nå? Nei, jeg tenkte meg det.

For dere kommer aldri til å forstå det. Fordi det er noe som mangler, i sjela di og i hjertet ditt.

Så til dere fedre som sitter i denne situasjonen, dette er til dere:

Jeg hadde en slik mor, i 28 år. Jeg ble fratatt muligheten til å ha en pappa.. fordi det passet moren min best. Og jeg hadde en stefar i mange år, som jeg alltid kalte pappa. Jeg trodde han var min biologiske far frem til jeg var 7 år. Da fikk jeg plutselig nyheten om at jeg hadde en annen pappa, men jeg fikk ikke møte han.

Hver eneste gang mamma og stefaren min kranglet, så snudde hun han også imot meg. Hun ga meg helt ville historier, en drøss med løgner og var kun opptatt av å sverte min stefar. Akkurat slik som gjorde med min biologiske pappa.

Hvorfor ville hun vende meg mot han? Fordi det passet hennes narrativ best. Dette pågikk i alle år.

Jeg fikk endelig møte min biologiske pappa da jeg var 12 år, etter jeg hadde mast uendelig mange ganger siden jeg var 7 år, noe som gjorde livet mitt komplett. Da falt den siste brikken på plass. Han var jo fantastisk? Så kjærlig, morsom, kul og trygg. Men det ble dessverre med det ene møtet, jeg fikk ikke møte han flere ganger. Så tok han livet sitt. Han hang seg selv. Drastisk skrevet? Ja. Men det er jo den brutale sannheten.

Min mor drev med rus og jeg hadde blitt flyttet på barnehjem. Da jeg var 14-15 år så begynte jeg å tenke selv. Jeg forsto mer, og jeg så mer. Jeg husker at jeg kuttet kontakten med min mor over natten, fordi jeg var så sint på henne. Og jeg innså alt som hadde skjedd, alt hun hadde sagt og hva som egentlig var sannheten. Alt bare kom over meg som et sjokk, som en storm i fleisen der jeg innså det ene etter det andre. Den gangen mistet mammaen min barnet sitt for godt. Jeg klarte ikke å tilgi henne når jeg innså sannheten om alt, og alt hun hadde tatt fra meg. Så jeg valgte et liv uten henne. Hun hadde jo valgt bort den viktigste personen i mitt liv, uten mitt samtykke. Pappaen min.

Så vær forsiktig kjære mødre, en dag møter du veggen og sannheten stormer inn døren din. Da sitter du der uten å ha mulighet til å forklare deg engang. Og noe av det vanskeligste av alt.. tror du jeg hadde det godt inni meg? Tror du den avgjørelsen var lett for meg å ta, å velge bort min egen mamma? Tenk så vondt jeg hadde det i alle disse årene i etterkant og videre inn i voksenlivet, fordi jeg endte opp med dette valget? Men den situasjonen var det hun som mor som satt meg i. Alt i alt er dette meget ødeleggende for ett barn.

Alle barn har rett på pappan sin, det er ikke opp til deg å avgjøre dette som mor. Du har feilet FULLSTENDIG hvis du tror at dette er opp til deg. Jeg forstår at det er tilfeller der far kan være til skade for barnet osv, men det er ikke disse tilfellene jeg snakker om nå.

Jeg snakker om de fedrene som er et sunt forbilde og en god forelder, som vil stille opp og være der for barnet sitt. Men som blir stoppet fordi de har barn med noen som kun tenker på seg selv.

Som er drevet av sjalusi og bitterhet, kanskje fordi ting ikke gikk som du ville. Men du kan ikke tvinge en mann til å holde ut med deg, og ta fra han ett barn fordi han ikke vil være sammen med deg lengre. Den du straffer aller mest er ditt eget barn.

Men en slik mor vil aldri se dette.. de mangler noe dessverre.

Så kjære pappa der ute, ALDRI gi deg. Hold ut. Det kan ikke ta lang tid før det kommer endringer i rettssystemet vårt, for dette kan ikke fortsette.

Åpne øynene deres, så flere barn slipper å oppleve dette maktspillet, der barna blir revet i fillebiter dere imellom, det ødelegger barnet ditt. Ikke glem at du må svare for deg når barnet blir stort nok.

Noen må ta oppgaven med å belyse dette, da systemet gjør svært lite for å hjelpe de utelatte foreldrene der ute, samt barna deres. Hvorfor er det en selvfølge at barnet automatisk blir plassert hos mor ved samlivsbrudd? Hvorfor er ikke 50/50 en automatisk selvfølge i rettssystemet? Vi er så opptatte av likestilling den ene veien, men vi skal ha i pose og sekk den andre veien?

Og jeg tørr ikke engang å gå inn på temaet om menns psykiske helse. At vi mister så mange menn til selvmord hvert år, men ingen skjønner hvorfor. Har dere tenkt over hvor mange selvmord som faktisk kan omhandle samværsabotasje og det faktumet at man mister sitt eget barn? Har dere statistikk på det?

Og hvem tar seg av alle de fedrene som ikke har en eneste rettighet i rettsalen og kjemper forgjeves fordi mor automatisk blir hørt, uavhengig av bevis?

Det er jo ingen her til å plukke de opp.

Imens så bekymrer politikerne seg over at selvmord hos menn øker. Er det rart? Menns psykiske helse er det siste på prioriteringslisten, det ser man klart og tydelig. Og man kan jo undre seg grønn over hvorfor menn og fedre har så få og ulike rettigheter når det kommer til samlivsbrudd og barnefordeling. For likestilling, det er det iallefall ikke.

#likestilling #pappa #fedre #samværsabotasje #samlivsbrudd #barnemor #barnefar #barnsrettigheter #barnevernet #barnefordeling #rettigheter #samvær #barn #psykologi #barneogfamilieminister #barnemishandling #politikk #stortinget #familevernkontoret

Nå har jeg egentlig en del på hjertet, og vet ikke helt hvilken ende jeg skal begynne i.

Men ja, jeg valgte selv å stå fram, og gå ut med alt dette. At det skulle bli så mye oppmerksomhet, det hadde jeg aldri forventet. At så mange kan relaterer seg til min historie og barndom, det er for meg helt sjokkerende.

Og jeg får oppriktig tårer i øynene, og vondt. Vondt av alle historiene jeg har fått den siste uken. Herregud, det er så mange som sliter der ute.. kunne ønske jeg fikk reparert alle og en hver jeg. Men det er desverre helt umulig.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Etter innlegget om min barndom føltes alt så godt. Skikkelig terapi.. min type terapi. Jeg skrev det rett fra levra, uten å planlegge, uten å tenke. Jeg bare følte, og ble satt direkte tilbake til selve hendelsene, og skrev deretter.. Jeg leste aldri gjennom innlegget før jeg publiserte det, noe jeg fortsatt ikke har gjort. Det blir for vondt.

Jeg var ikke forberedt på hvor tøft dette kom til å bli. Ikke fordi jeg opplevde så mye negativt etter innlegget, men fordi jeg sto midt i sentrum.

Det var Lotte Hoel overalt, noe jeg også forstår etter et slikt innlegg. Men det som var vanskelig, var å stå midt oppi dette mens jeg ble “tvunget” gjennom en prossess psykisk, av min egen kropp, og mitt eget hodet.

Kroppen min begynte å bearbeide alt jeg hadde skrevet om, helt ufrivillig. Vi fungerer tydeligvis slik, og for første gang i mitt liv opplevde jeg å miste kontrollen. Jeg klarte ikke å stenge ut disse følelsene, jeg fant ikke den maska jeg alltid har skjult meg bak. Det er jo denne maska som har hjulpet meg å stå oppreist i alle år, fordi jeg “liksom” har vært så tøff. Den maska var plutselig helt borte. Og det jeg ikke forsto, var at denne maska hadde jeg kasta helt frivillig, ved å utlevere meg på denne måten. Og jeg fikk panikk.

Jeg lå i senga og nærmest rista, jeg gråt helt ustoppelig den dagen og forsto egentlig ingenting. Jeg angret så utrolig mye der jeg lå, og forsto ikke hvorfor jeg hadde valgt å gå ut med dette. Hvem i alle dager var jeg, til å tro at jeg var tøff nok til dette? Jeg feila totalt. Jeg var ikke sterk nok. Nå hadde jeg blottet den sterke, tøffe Lotte.. for hele Norge.

Og nå er jeg faktisk bare lille Lotte, som har innsett noe viktig. Noe veldig viktig.

Jeg trenger ikke å være tøff, jeg trenger ikke å fortrenge. Og det aller beste? Jeg trenger ikke å være sterk heller. Jeg KAN være sårbar, jeg kan vær lei meg. Jeg har lov.

Og best av alt, jeg klarer å vise det. Alt dette har forandret seg, kun pga et blogginnlegg. Hva skjedde? Hva fikk meg til å gjøre dette? Hva fikk jeg ut av det?

Jeg har forstått at ingenting er min feil, jeg har godtatt at livet har vært tøft. Og jeg trenger ikke skjule det, jeg kan snakke om det.

Jeg har tydeligvis hjulpet ufattelig mange, og gitt mange troen tilbake. Troen på at man kommer seg gjennom dette helsikkes livet, hvis man bare gjør det beste ut av det.

Jeg har ikke gjort det beste utav det. Jeg har fortrengt, vært knallhard utad og skjult den egentlige meg, i 29 år. Det er nok nå. Og jeg anbefaler ALLE til å åpne seg, til å snakke om det. Det er ingen skam å stå fram. Det er sterkt. Det har jeg nå forstått.

Vi tok inn på Britannia hotel, og kom hjem i går. Der fikk jeg være Lotte. Lotte og Erik. <3

Vi har pratet, vært helt stille, bearbeidet, vært på spa i 2 dager og jeg har fått tid til å tenke rasjonelt. Tenke over alt, nå som ting har roet seg. Og vi har pleid kjærligheten og oppført oss som to nyforelska tullinger på 14 år. Vi har vel kyssa konstant i 2 dager, haha!:) 

Men en ting må dere vite.. Jeg har lest gjennom absolutt alle tilbakemeldigene fra dere. Og det er faktisk pga dere at jeg kom meg gjennom dette. Dere har fått meg til å innse, godta og forstå. Jeg føler meg forstått, men viktigst av alt: godtatt. Det er en følelse som er meget uvant for min del.

Ja, jeg gikk på en real smell psykisk. Men jeg står fortsatt oppreist. Det takker jeg blant annet dere for, mine kjære lesere! <3 

Og tilbake til mitt forrige innlegg med brudekjolen på.. jeg skal fortelle alt, dele alt. Jeg måtte bare ha en liten pause, og ta vare på meg selv og Erik i noen dager.

Men nei, vi dro så klart ikke å gifta oss i skjul. Og nei, det er selvfølgelig ikke denne kjolen jeg skal gifte meg i.

Mange av dere har spurt om dette, noe jeg forstår veldig godt. Litt feil av meg å legg ut noe sånt, og bare bli helt stille. Men det kommer, jeg lover!

Jeg har også slitt litt med denne bloggen. Hva og hvor vil jeg med å blogge? Det har jeg funnet ut nå. Så fort jeg kjenner dette “presset” om at noe forventes av meg her inne, da feiger jeg ut. Du MÅ vedlikeholde bloggen, leserne og temaet du nå har satt i gang.

NEI, det må jeg ikke.

Jeg vil ha denne bloggen for å dele meg, mine følelser og min hverdag. Uten noe tema, uten noe planlagt. Ikke for å oppnå lesere, omtale eller tjene penger. Jeg vil jobbe som vanlige folk, fra 07-15. Jeg vil ha en stygg bil, som bare får meg fra a-b. Jeg vil ha den fake veska mi fra marc ett eller annet, for den er dritfin. Jeg vil gå uten sminke i joggedress på kjøpesenter på en lørdag. Og jeg vil være brutalt ærlig, uten noe filter. Vet du hvorfor? For det er meg. Det er slik jeg trives med å være.

Men jeg vil blogge på si. For pr i dag, så trives jeg veldig godt med å skrive. Noen ganger skriver jeg om viktige ting, andre ganger byr jeg kun på meg selv og min humor.

En humor som oftest går på bekostning av meg selv, vel og merke. 

Men hvis dere lurer på noe, så svarer jeg så klart. Og hvis det er noe dere ønsker at jeg skal skrive om, gjerne spør. Takk for at dere engasjerer dere, bryr dere og ikke minst.. takk for at dere gidder å lese det jeg skriver.

Jeg har kommet langt på kort tid nå, pga dere. <3

Og kjære Eriken min. Off.. begynner å gråte bare jeg skriver navnet hans jeg.

Jeg elsker deg så UFATTELIG høyt, og jeg er så ubeskrivelig glad og lykkelig for at du “fant” meg igjen etter 17 år. Kjærligheten fra deg og hele din familie, er hovedgrunnen til at jeg sitter her i dag. Dere ga livet mitt en mening.

Og hvis jeg fikk velge livet på nytt, da hadde jeg valgt akkurat det samme livet og barndommen, hvis premien var å få sitte igjen med deg og familien din.

Alt jeg har vært gjennom, har vært så utrolig verdt det. <3

Jeg elsker deg, og kan ikke vente til jeg får æren av å kalle meg selv kona di. <3 

Denne sangen, herregud. <3 Den sier så mye.. om alt.

God morgen, Norge<3

Støtten fra dere er helt ubeskrivelig. Jeg vil takke hver og en av dere, for alle tilbakemeldinger og gode ord. Dere har gjort dette enklere for meg, og jeg håper at flere tør å stå fram etter dette. Jeg håper mennesker i min situasjon ser at det er ikke skummelt, det er ikke din feil og det er ikke en skam å bære på en tung ryggsekk. Jeg er ydmyk og evig takknemlig, for at dere tok i mot historien min og meg, men åpne armer.

Tusen, tusen takk. <3 Jeg bøyer meg i støvet for dere.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Med dette legger jeg ved et sminkefritt bilde, å vise sårbarhet skaper styrke. Det er det ingen tvil om <3
Nå skal vi til byen å finne dress til min kommende mann! <3 Ha en fin lørdag videre. 

Mobbing? Unnskyld meg kjære kritikere. Har det blitt like lav toleranse på mobbing som på rasisme nå? Hvis du nærmest er uenig med en innvandrer, da er du rasist. Hvis du sier din negative mening om noen på tv, da er du en mobber. Er dere helt vel bevarte?

Idol er et tv-program som skal underholde. Hva klaget vi på i fjor? Jo, en tragisk og boring Tone som jatta med alt og alle. Hun hadde sjeldent egne meninger og kvitret utav seg et svakt lite nei, hvis noen sang verre enn Else Koss Furuset. Et dønn kjedelig og tandert dommer-panel etter min mening.

Jeg er rimelig klar over det enorme fokuset mot mobbing, noe jeg synes er på høy tid. Så ikke misforstå meg her.
Men nå må vi slappe av et par hakk tenker jeg. Det var absolutt ingenting som kom utav denne Ina Wroldsen som kan tilnærme seg mobbing. Så hva er egentlig galt med dere folkens? Skal vi virkelig dra det dit? Hun var ekstremt proffesjonell, gjorde jobben sin og kom med konstruktiv kritikk, noe alle deltakere vet kan komme. Og dette velger de selv å utsette seg for. Det må gå an å dømme deltakerne etter sin opprinnelige mening som dommer, uten å bli hengt ut som mobber dagen etter. Konseptet idol har vært slik i alle år, og vi har faktisk overlevd både Tor Milde, Jan Fredrik Karlsen og Tone Lise Skagefoss.

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Så hva reagerer dere egentlig på? Dere er noen år forsinket, hvis dette skal bli et problem først nå. Så ta dere sammen og finn noe annet å klage på da folkens, det finnes faktisk viktige ting det kan kjøres debatter om.

Vi trenger en Ina i dommerpanelet, så vi slipper å føle at årets idol blir nok et tandert juniorprogram for de minste. Hun har tydelig bein i nesa og kaller en spade en spade. So what? Man takker ikke ja til en slik dommerjobb for å sitte å jatte med folket, skåne folk eller ta på de med silkehansker for å være snille. Det må være rom for å si at noen synger dårlig, eller le av folk som driter seg loddrette ut. For de velger selv å utsette seg for dette, og det er aldersgrense av en grunn. Dette bør vi tåle etter min mening. Så kjære Ina, takk for at du endelig ga oss idol tilbake. Dette blir en etterlengtet og gøy sesong pga deg!

Og hvis vi ikke tåler mer enn dette før man henges ut som en mobber, da lurer jeg på hvor vi er på vei kjære Norge..

#idol #Tv2 #vg #dagbladet #mobbing #dommere #debatt #tull #inawroldsen

Jeg vet liksom ikke helt hvor jeg skal starte.

Vi satt i stua og prata litt løst om.. ja, samma det egentlig.
Så ser han et innlegg jeg delte på facebook-siden til forlover’n min. Noe flette-opplegg til håret, som kunne passet til bryllupet vårt.

Han ser gjennom videosnutten og strekker seg kjapt etter fjernkontrollen før han bryter ut: “Oi, sporten!”

Jeg går på kjøkkenet for å tilbrede litt mat. Et lite ti-minutt går.. før han roper på meg. Jeg går på stua og der sitter en smilende Erik.

“Kom hit å sett deg da!”

-Hvorfor det, spør jeg.

“Jeg skal flette håret ditt.”

Et forsiktig smil kommer fra meg mens jeg noe tvilende setter meg ned i sofaen.
Han hadde til og med lagt frem sitteputer, og satt klar oppå sofakanten når jeg kom inn i stua.

Jeg satt forsåvidt ganske godt på putene og ble sittende i ca 3 kvarter. Jeg ba han ta et bilde for å vise meg resultatet av dette plutselige påfunnet.

Det er noe helt spesielt med denne vidunderlige mannen, det har jeg alltid visst.

Han er enormt flink i alt han gjør, og han kan ufattelig mye! Han lærer ting utrolig fort, og er en meget smart type.
Men det jeg ikke visste, var dette..

Flink, ikke sant? Jeg fikk iallefall rimelig hakeslepp…! 🙂
Supermannen min<3

På vei inn i poker lokalene i Dublin.

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

3 kløveren på nok en kostymefest! Hadde vi i det hele tatt en “vanlig” fest på den tiden egentlig? Ser iallefall ikke sånn ut.

På trening i Praha!

Lovens lange arm? 

“Mamma, ikke kødd med detastix’en min!”

Trodde tydeligvis at jeg var kjempesterk her.. haha!

I slippers og bikini faktisk. Ja hvorfor ikke, liksom..

Bestfriends:)

Meg og fineste Tina-mor!

Han her har alltid hatt taket på meg….

Fikk meg en ny venn i Ålesund! 

Meg og Thor i Dublin. The champ <3 

SMILE! <3

Meg og Mirah på søstrene Karlsen. 

Her er finalebordet fra jeg ble norgesmester. Starta finalebordet med minst chips (sjetnonger) av alle, men klarte heldigvis og ta tittelen og seieren til slutt.

Her hadde jeg akkurat vunnet!! Husker ingenting fra dette øyeblikket, haha! Men det ligger videoer av det på Youtube også heldigvis:)

Her var vi i Val de fiemme.

Heiagjengen står (evt ligger) klar til å heie fram Norge! (Tour de ski)

Her fra studio, elsker å synge.

Sommerferie på løten <3

Full fart i hagen:)

Her fra nok en ferietur med godpia mi, Marie. Dette var i Spania, og det var så klart kampdag her hjemme i bartebyen.

Meg og Marthemor. Du vet disse 100 forsøkene på et bra bilde på vors, så blir kanskje ett bra? Vel.. det funka dårlig. Jeg så bare sur ut uansett.

Nok et bilde av meg og Marthe. Her var vi i nidarøhallen i Trondheim. Har ikke peiling på hva vi gjorde der egentlig.. Så gøy ut da, haha!

I taxien. Ikke spør..

Du, dette bilde er faktisk litt moment for min del. Dette var hjem til Morten, og min aller første gang jeg prøvde meg på poker. Her brukte jeg yatzi-regler, for og i det hele tatt forstå hva jeg dreiv med.

Lottis i kjent stil. “Sitt, vent, bli, gå, ligg, hopp osv” The boss, med andre ord!

Her fra sommerfesten på festningen. Meg og Espen, verdens snilleste type. (Som forøverig er invitert i bryllupet vårt også!) Han jobbet tidligere i Radio1, men nå herjer han hver dag på #radiotrondheim, sammen med Baard Danielsen fra radio adressa. De spiller utrolig bra musikk, anbefales! 

Før åpninga av sommerfesten!

Her fra en fest der alle skulle kle seg ut. Jeg gikk for det enkle og behagelige, og fikk låne fotball-drakten til Petter, fra da han spilte på MILF. (Mosvik idrettslag forbund)

<3 

Her vet jeg ikke helt hvor vi var..

Meg, Stine Marie, Marthe og Oda 🙂

Alltid like gøy på vors med Susann ser du!:)

Meg, Richard Skog og Marie en varm sommerdag:)

Rex og meg, savner den hunden enda faktisk. Litt av en type.. Haha!

Lottis i farta, som vanlig.

Meg og godeste Adrian Jørgensen for sikkert 6 år siden. Var i 60 årsdag her, og vet dere hva? Han LURTE meg opp på scenen, for å synge med han. Selv om jeg hadde sagt nei på forhånd, fordi jeg er en pingle på scenen vel og merke. Fryser helt, blir livredd når jeg må stå på en scene. Men det gikk heldigvis bra.

Oh lord.. ALDRI igjen, sier jeg bare. Jeg elsker å prøve nye ting, noe som gjør at jeg ofte klør meg i hodet etterpå. Jeg er ekstremt impulsiv, og tenker sjeldent på konsekvenser når jeg hiver meg ut på nye påfunn. Her feila jeg totalt som du ser. Jeg og pannelugg kommer ikke over ens. Aldri.

Nei se her, ute å turner litt igjen ser du. Lol

Slapper av litt bare.. (Hun sovnet så klart sånn her!)

Her er ett av de få bildene jeg har som lita. Like farskete her som nå, ser du! :p

Meg og Marie i Spania. (Ja hun står høyre opp enn meg.)

TIVOLIII! 🙂 Elsker det.

Her er meg og Erik. Vi gikk nemlig på barneskolen sammen, og var hverandre’s første kyss og første kjæreste da vi var 9 år. Hans familie flytta da vi var ca 11, og ble jo flytta på barnehjem i den tiden. Men.. etter 17 år møttes vi plutselig igjen en fredagskveld, og siden den fredagskvelden har vi vært som lim. Har faktisk bare vært borte fra hverandre 5 netter siden den gang.. og nå skal vi gifte oss om noen måneder. Lykke <3

Her nyter jeg utsikten ser du;) 

Også fra Tour de ski i Val de fiemme. Sinnsykt artig tur, med høyt tempo og masse feiring. Ser ut som jeg er livredd for å få kamera dundrende i ansiktet, media ble jo helt gale så fort P stilte seg i midten. Haha! 

Meg med fiskestanga, i nydelig solnedgang.

Summerlovin!

Dette er noen minutter før jeg ble norgesmester. Var heads up her, noe du kanskje forstår ut i fra stackene våre. 

Her feirer jeg seieren med et smellkyss fra Aylar. Godjente og beinhard i poker! Håper hun får seg en tittel snart, det er på høy tid.  

Spilt fotball i 13 år, noe jeg skulle bevise og skryte av her. Klarte to vipper! Hahaha.

Edru-Lotte på byen! 

Her fra telenor arena. Blir løfta av verdens sterkeste mann og Petter. Dumme meg klarte å spørre Brian om det var tungt til han. Herregud, tenker ikke før jeg snakker som vanlig..!

Pink chick på lerkendal stadion, før kamp!:)

 Pokerturnering i Oslo!

Kan du gjette hvilken dato dette ble tatt? 1. november obv;)

Her var vi faktisk på utdrikningslag, på strippekurs! Har masse bilder fra det, men følte at dette var det eneste passende å legge ut. Haha! Da kan du tenke deg så gøy vi hadde det!

Fra en foto-greie for en stund siden!

Lek, lek og atter lek. Får aldri nok av hunder jeg.<3 

Hi five baby!

Just chillin..

Bildet taler vel for seg selv.

Skulle sikkert se an situasjonen på såla her..? 

Full fest i Dublin! Team Vi Menn

Lurer så innmari på hva som var så spennende her, haha!

Meg, Thorkild og Marius.

Denne hånda ble jeg norgesmester med. Ikke den verste hånda heldigvis;)

I aksjon! 

Dere husker den tiden alle skulle “planke” på ting? here u go…

Her satt vi og sola oss hjemme tl Trond og Vero, før han forlot rosenborg vel og merke. Sinnsyk utsikt da!

Alltid moro på trening! Haha.
 

Dyrehagen.

Herregud så mange bilder dette blir!! Begynner du og bli lei? Hva tror du jeg gjør!:)

Meg og Jan Erik på politistasjonen. 

Meg: Jan Erik, får jeg prøve jakka di?
Han: Nei Lotte, det blir ikke særlig populært her på huset. 

Så fikk han en telefon og snudde seg. Der var jeg i jakka hans på 1 sekund! Det er dette jeg mener, jeg er alt for rampete når det gjelder slikt, jeg klarer ikke å dy meg! Men han tok det heldigvis godt:)

Me and my homie.

Bilen her er så søøøøt.

Her var jeg 18 år 🙂

Kveldstur i sommervarmen=)

Full kontroll!

Jeg var tydeligvis bekymret for at jeg ikke skulle vises på bilde her.. som om det var jeg som var i fokus i denne bilen ja.. Ikke akkurat.  

Flere som har full kontroll, ser du.

Her fra fisketur i Rissa. Var døsliten etter 5-6 timer i sløluft. Se så solbrente vi er da, hahaha!

En helt vanlig søndag hos Marthe!

Mirah visste å finne plassen sin når vi fikk besøk.

Godt opplært ser du:)

Tacotime! Ikke alle er like heldige på bildet ser du..

Her er Trym. Amstaffen til et vennepar av oss. (Ja, han er lovlig.)

Meg og Brian igjen. Føler meg pittelita..

Vip-rommet på hotellet vi bodde på.

Enda mer feiring. Pål, Toro og Aylar:)

Litt støtte ved pokerbordet er aldri feil.

Her var jeg kalt inn i kommentatorboksen, for å kommentere tv-bordet.

Er så normale disse to.. 

Mitt alt <3

God morgen Norge! 🙂
Vet jeg lovet å publisere dette i gårkveld, men det ble rett og slett ikke tid. Eller.. jeg kan jo sitte opp om natta å blogge også da, men jeg er ikke helt “der” enda. Haha!

Uansett.. jeg lovet å dele en nyhet med dere. Vel.. her kommer den.

Vi skal kjøpe oss ny hund! Mange av dere har spurt meg om hvorfor vi ikke skaffet ny med en gang Mirah forlot oss.
Det har rett og slett ikke vært plass til hund i hverdagen vår.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Og vi hadde behov for å venne oss til et liv uten hund, og bare være oss for en stund. Vi har reist, vi har nytt “friheten” men nå er det nok.

Vi har endelig bestemt oss. Vet også at mange av dere er spent på om vi går for det samme gamle. og det gjør vi så klart. Hjerte mitt vil alltid ha en spesiell plass for denne rasen, og det er jo denne rasen jeg har hatt i 16 år. Denne rasen er faktisk den snilleste, tryggeste og mest LOJALE rasen som finnes.

De finnes ikke en smule skummel, men mindre DU gjør den skummel. De har et meget ufortjent rykte, og jeg kommer alltid til å kjempe for at dette stempelet blir fjernet.

Se for deg hvis IS var 2 personer. Det hadde jo ikke vært like stor trussel da? Men de er ikke 2, de er mange. Og jo større de er, jo større skade blir det. Jo større hund du har, desto større skade blir det hvis den angriper deg.

Et IS medlem er ikke født syk og ond. Dette er noe som blir skapt, av andre. En stor rase er heller ikke født skummel. Det er vi mennesker som skaper hunden. Dårlig eksempel, men du skjønner hva jeg mener. Right?

Min bedre halvdel er også helt frelst etter denne rasen.. selv om jeg har lovet han husky (!?) når “vi blir store”, haha! Dvs når ungene begynner og poppe ut osv. Ikke spør, men han vil ha husky med blå øyne. Haha, han er så søt <3
Uansett, jeg legger ut bilder av foreldrene nederst i innlegget. Vi venter valpen i mars. Og SE så fine foreldrene er!<3 Jeg er forelska. Dette blir gøy.

(Og kjære svigermor, ikke bli skuffa. Dette kommer til å gå helt fint, hihi!)

Kjent syn, ikke sant? Bildet her snakker vel for seg selv, så jeg stopper der;)

Men vi slipper å tenke på slikt heldigvis, for vi skal så klart ha rottweiler.<3 Og foreldrene kommer her.

Jeg ser deg. Du som sitter der mutters alene, som føler at verden raser sammen, at ingenting vil bli bra igjen. Aldri.

Du strever for å komme deg gjennom dagen din, du strever etter å skjule smerten din. Du ser ingen løsning, du ser ingen framtid. Ordet sterk er så bredt.. og det kan bety så mangt. Det er først når du ligger langflat på bakken, du kjenner hvor sterk du faktisk er. For da har du ingen andre valg, enn å reise deg. Og det klarer du, men du ser det ikke. Du må vite at du ikke er alene. Du er ikke den eneste som har det slik, og det er ikke en skam å ha det vondt, eller å ha problemer. Alle har det, i ulike grader så klart. Men mye handler om å innse, og tørre å prate om det.

Du har kanskje blitt misbrukt? Du har blitt mobbet, tråkka på, spytta på og hånet på det groveste. Kanskje sliter du med rus? Alkohol? Noen sliter med selvskading, noen sliter med angst, du har kanskje en diagnose? Du har vært utsatt for vold? En tragedie? Eller du har rett og slett bare kjørt livet ditt i grøfta? Vit EN ting kjære deg.

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Uansett hva du sliter med, så kommer du deg opp igjen. Du ER sterk nok, aldri tvil på det. Det må du love meg. For når JEG har klart det, da klarer alle det. Vet du hvorfor? For vi er mennesker. Vi e like. Jeg er ikke sterkere enn deg, selv om du kanskje tror det. Jeg har fått uttallige meldinger den siste tiden, om hvor sterk jeg er. JEG?

Vet du hvor sterk DU er, når du faktisk klarer å kontakte meg, en helt ukjent person, for å fortelle meg DIN historie, om hvor hardt du sliter? DET er styrke det lille venn, ren styrke og mot. Du bare ser det ikke selv. Men ikke tro at jeg er sterkere enn deg, bare fordi jeg turte å skrive om det offentlig på bloggen min. Jeg er ikke et forbilde som mange av dere sier,  jeg tar bare kampen. For oss. Og jeg tør å ta den offentlig. Vet du hvorfor? Pga deg. Fordi jeg når gjennom, til akkurat deg som sitter i samme situasjon.

Og det gir meg ALT. 

Du må ikke grave deg selv ned når du har det vondt, ikke se deg selv som et offer. For det er du ikke. Et offer blir du først når du har gitt opp, men du skal ikke opp! For du er en fighter! Det leder ingen vei å gi opp. Jeg vet det, for jeg har vært nære. Veldig nære.  

Ingen mennesker velger å ha det vondt, ingen velger motgang. Livet velger dette for deg. Men DU styrer livet ditt, fordi du har et videre valg. Jeg har også hatt et valg. Jeg kunne velge å gi opp, være et offer og synes synd på meg selv. Jeg kan, fordi jeg har et valg. Men jeg vil ikke.

Jeg velger å se litt lengere enn som så.. at andre mennesker’s valg i livet skal få ødelegge meg, det kommer aldri til å skje. Fordi jeg velger og ikke tillate det. Det trenger ikke du heller. For du kan velge å prelle det av deg, tenke at du er for god til å la deg ødelegge. Etter nok motgang så får du nemlig denne muligheten. For det er styrken din som styrer deg, hvis du bare slipper den fram. Du kommer deg gjennom ALT, hvis du bare bestemmer deg. Tro meg, jeg vet godt hva jeg snakker om.

Jeg har selv blitt utsatt for seksuelt misbruk av “familie”, opplevd vold, bodd på barnehjem siden jeg var 12 år, hatt narkomane og alkoholiserte foreldre, mistet begge foreldrene mine, har levd et liv uten noen form for trygghet, kjærelighet eller tilhørighet.

Jeg har ALDRI vært noens førstevalg, jeg har blitt skuvet bort i et hjørnet som en ubetydelig liten dritt, som bare er i veien. For alle.Slik har det alltid vært.

Jeg har ikke visst hvordan det føles, at noen virkelig har vært glad i meg, sånn helt på ekte. De “familie” medlemmene som jeg har hatt med meg på veien, har vært psykisk ustabile, psykriatriske pasienter, og narkomane. Et tidligere innlegg om noe av dette finner du her:

http://lottehoel.blogg.no/1450089193_tok_du_livet_av_mamma.html

Det har kanskje gjort saken enda vanskeligere for meg, for de har egentlig bare påført meg enda mer smerte. For de er desverre drevet av ondskap, noe jeg har hatt vanskelig med å forholde meg til. Jeg velger å tro at rus er bakgrunnen for alt, så jeg kan ikke bære nag eller være bitter, selv om det hadde vært naturlig.

Men jeg har bøttevis med sympati og medlidenhet for disse stakkarslige menneskene, for vet dere hva? Jeg har tatt med meg litt visdom oppgjennom årene skjønner du. Derfor vet jeg at de har det mye verre enn meg, det sier seg selv ut i fra deres egne handlinger. For det må være utrolig vondt å være så ondskapsfull? Dere klarte aldri å knekke meg, men dere skal ha for innsatsen. Det var nære på.

Livet mitt tok nemlig en helomvendig for 3 år siden. Endelig. Da møtte jeg Erik. Da fikk jeg svaret på hvorfor. Hvorfor livet har gitt meg SÅ mye motgang. Det var for at jeg skulle få et liv sammen med Erik. Det skulle bli mitt første lysglimt, MIN lottopremie som veier opp for alt jeg har vært gjennom. Han skulle bli mitt vendepunkt, et vendepunkt jeg verken ba om eller så komme.. Men jeg turte å tillate, turte å risikere å bli såret, forlatt eller avvist. Men det ble jeg aldri.

Hvem var denne mannen som aldri ga meg opp, han så meg, han løftet meg opp. Han fant fram alle de gode sidene i meg, og forandret meg som menneske. Utrolig nok har jeg alltid vært drevet av kjærlighet, til tross for at jeg ikke har opplevd mye av det selv. For det gir meg så utrolig mye og GI til andre mennesker. Gi kjærlighet og trygghet, til alle. Vi får aldri nok av det!

Og her sitter jeg, og skal gifte meg om noen måneder, med verdens godeste og snilleste mann. Jeg har aldri vært lykkeligere, jeg opplever en lykkefølelse hver eneste dag, en følelese jeg aldri har fått føle før. Jeg er så takknemlig, takknemlig for at jeg valgte rett vei. For det var MITT valg å ikke bli narkoman, det var også mitt valg å ikke ta mitt eget liv. Jeg ville ikke gå under. Du kan velge det samme kjære deg. <3

Og jeg velger å se det positive i ting. Jeg hadde faktisk valg AKKURAT det samme livet på nytt, hvis jeg får sitte igjen med den mannen og svigerfamilien jeg har i dag. Alt har vært så utrolig verdt det, når jeg tenker sånn. Jeg er så HELDIG, som har så fantastisk gode mennesker rundt meg. Og nå er dette altså MIN familie snart.

Herregud, jeg har ikke ord <3 Dette ønsker jeg for deg også, fordi du fortjener det. Og det vil komme.. for livet har en mening, selv om du kanskje ikke ser den enda. 

Uansett årsak, du som har vært i mine sko på ett eller annet vis. DU KLARER deg! Det handler bare om tankegangen din, og viljen til å kjempe. Kjempe til du vinner, for du er en fighter. Sammen klarer vi og gjøre en forskjell, en forskjell for våre medmennesker som sitter helt alene der ute og ikke ser et håp.. Tenk på meg når du har det vondt, jeg kan faktisk hjelpe deg gjennom det, ved å bare forstå deg. Noe jeg også har gjort de siste ukene. Fordi folk TØR å be meg om hjelp, dere tør å skrive til meg. Og det står det ufattelig stor respekt av. Vit at livet VIL snu, du må bare aldri gi opp. Lov meg det! <3

Sender varme og gode tanker til dere der ute, mine fantastiske lesere. Dere gjør meg sterk! Klem fra lykkelita.

Endelig er invitasjonene sendt ut! 🙂 #snartgift

Rolig lørdagskveld med kakao og sport! Perfekt.

Som sagt, den kuleste svigerfaren.. han er min! <3

Her er et bilde av Lykke, hunden til Lillian! <3 Hun er så søt!!

Tja.. hva skal man si? En stk stressa Lotte har da parkert, helt på egen hånd.

Burde kanskje kalt bloggen “fiskefrue”? Haha. Dette er en typisk dag i vårt liv, på sommerhalvåret. Vi er vel ute i skog og mark å fisker ca 5 av 7 dager i uka. Elsker det!

Herlig julefrokost med den fantastiske svigerfamilien min!

Her koser vi oss hele gjengen, med middag på terassen.

Måtte bare legge ved dette bilde, så utrolig fint!

Ikke spør hvorfor jeg legger ut dette.. men jeg er litt sånn “biffoman” om vi kan si det slik. Elsker å lage biff, og den skal helst være nesten rå inni. Du vet når biffen smelter på tunga? Magisk.

Har du sett en vakt med håndjern og knall rosa sko før? Vel, nå har du det. Det har også onkel P, Carpe Diem og Marit Larsen blant annet. De påpekte det iallefall..:p Manglet noe av bagasjen min i bilen til vaktsjefen, så jeg måtte gå sånn det første døgnet. Da var det iallefall flaks at jeg er som jeg er.. altså, jeg bryr meg fint lite om hva andre tenker, i slike sammenhenger.

Dette bildet snakker vel for seg selv. :p Haha!

Lappet sammen en toast her om kvelden, denne er tidenes sikkerstikk! SÅ utrolig lettvint og godt, og usunt vel og merke….!

Nok et bilde av Lykke, hun er så fin!

Fløtepottisa og biff <3

En stk sliten Lottis på nyttårsaften. Vi har jo alltid hatt hund, så dette var faktisk min aller første nyttårsaften uten hund, siden jeg var 18 år. Har aldri festet osv denne dagen, pga hundene. Så det hadde kanskje vært naturlig og ta den “helt ut” nå når vi ikke har hund lenger.. men slik ble det ikke. Vi trives nok litt for godt i rolige lag, på gammeldagan! Haha.. Dessuten er livredd katter, så dette bilde er litt kodak-moment! :p

Her er da jenta vår, som forlot oss 2. januar i fjor.. </3 Savnet forsvinner nok aldri, men livet går jo videre.Har ventet såpass lenge nå, så vi begynner og bli klare for ny hund etterhvert.. det blir spennende!

Her tar jeg bare livet med ro ser du, koser oss på ferie! 🙂 Savner sol og sommer!

Grillmester Erik leverer som vanlig.

Her er min FANTASTISKE forlover, som vi også var hos på nyttårsaften. Hun er og har alltid vært som en storesøster for meg. Noe hun alltid kommer til å være. Elsker henne og den herlige familien hennes <3 Dessuten er hun kjempestreng med meg når hun må, noe jeg både trenger og synes er godt og trygt på en måte! <3

Her fra julaften, med min bedre halvdel. En bedre mann skal du lete lenge etter. Gleder meg så ubeskrivelig mye, til og få kalle meg kona til denne fantastiske skapningen. STOLT! <3

Farlig godt!

Enda bedre! <3

Med dette morgen-bildet ønsker jeg alle mine fantastiske lesere GOD helg! <3

En liten ting til.. jeg ser at jeg har en del faste lesere, som er inn på bloggen min hver eneste dag. Til dere vil jeg bare si at det kommer mye mer på bloggen framover, altså oftere. Jeg skal bli flinkere og legge ut innlegg hver dag. Fikk bare litt skrivestopp etter et litt personlig innlegg jeg delte med dere, og mye har skjedd etter at jeg delte dette med dere. Men dette kommer jeg tilbake til, når tiden er inne for det og det passer seg. Klem fra meg <3