Tok du livet av mamman min eller døde hun egentlig naturlig..?

Ja, jeg har alltid hatt narkomane foreldre, foreldre som stjeler, som drikker alkohol og knasker piller og herion, til alle døgnets tider. Jeg kunne ikke velge mine egne foreldre, desverre. Derfor er jeg den jeg er i dag. Ja jeg har ett skall som få, jeg kan virke beinhard. Jeg er ikke det.. jeg er bare bitte pitte lita. Det er en grunn til alt, en årsak bak alt.. og alle. Dere som dømmer meg, bli kjent med meg før dere dømmer. Vit hvor jeg kommer fra. Min far fikk jeg aldri ha kontakt med, for min mor ville det annerledes. Hun ville leke “familieliv” med sin nye kjæreste osv. Fikk ikke vite at jeg hadde en annen pappa før jeg var 8 år. Han var også narkoman og alkoholiker og ville ikke vite av meg, sa mamma. Dette stemte selvfølgelig ikke. Han forsøkte, men ble avvist. Som så mange andre pappaer der ute stakkars.. Jeg ble endelig flyttet på barnhjem i en alder av 12 år, mens min bror ble flyttet til sine besteforeldre. De sa nei til meg, for jeg var jo ikke deres biologiske barnebarn. Forståelig nok.

Den ene onkelen jeg hadde av familie ble også spurt om og overta meg, men det passet ikke. Han hadde sikkert nok med egne barn. Så der satt jeg, på barnehjem, ny skole, nye venner og et helt nytt miljø, uten mor og stefar. Etter en stund ville jeg finne den biologiske faren min. Som 13 åring haiket jeg med trailer til Molde, der han bodde. Fant til slutt hans adresse, men han hadde flyttet til Bergen med ny kone. Så fant politiet meg, jeg var så klart etterlyst av barnevernet. Ble fraktet hjem igjen, og fikk aldri gitt han beskjed om mitt forsøk. Nyttårsaften etter dette kommer det en prest på døra.. min far hadde tatt livet sitt i skogen i Bergen. Det va for sent…

Mistet mer og mer kontakten med min mor, noe fordi hun ruset seg. Det ble slutt mellom min mor og stefar, og mamma flyttet utenbys med ny kjæreste. Der bodde de i 11 år, fortsatt som narkomane. Stefaren min forsvant ut av livet mitt da han fikk ny dame med familie osv. Jeg jobbet i Trheim som uniformert vekter i mange av disse årene, og opplevde ofte at hun skjelte meg ut i ruset tilstand, offentlig på jobben min. Jeg var en hore, hun angret på at hun fødte meg osv.. hun ønsket ikke at jeg skulle gjøre det bra i livet, jeg måtte ikke tro jeg “var noe”, fordi jeg ikke ruset meg og hadde orden på livet mitt.. slike ting skjedde ofte. Jeg velger å tru at det var rusen som snakket, og ikke henne. Det må jeg bare. Jeg hadde som sagt ingen kontakt med henne de siste 6-7 årene, bortsett fra at jeg sendte henne sms på bursdager og til jul. Noen ganger fikk jeg svar også.

 

Plutselig en dag ringer tlf min, mamma var innlagt på sykehus i Kr.sund og det var alvorlig. Fikk ikke vite så mye mer enn det.. Dro umiddelbart til Krsund, der jeg fikk vite at hun mest sannsynelig ikke overlevde. Lang historie kort, hun overlevde mot alle odds. Oppholdet der var ca 1 mnd, før hun ble fløyet til St.olav i Trheim. Der lå hun innlagt ganske lenge, før hun fikk seg egen omsorgsbolig her i Trheim.

Vi hadde kontakt flere ganger daglig, i ett helt år. Var hos henne hver eneste dag, noen ganger 2 og 3 ganger pr dag. Hun var forståelig nok enormt ensom, og jeg fikk utrolig vondt av henne. Jeg var døsliten, men hun hadde jo ingen. Hun hadde leversvikt, nyresvikt, blodforgitning, forstoppelse,gallestein, infeksjoner i kroppen osv. Alt var galt. Så døde morfaren min.. og mamma arvet et del penger av han. Kort fortalt, en gammel narkomanvenn av mamma begynte plutselig og ta mye kontakt. Både med henne og meg.. hun ble fort mammas “bestevenn” og til slutt satt hun som mamma’s verge, med mammas nettbankbrikke og ble oppført som mammas nærmeste pårørende.

Denne dama måtte godkjenne (!!) om jeg fikk komme inn på besøk hos min egen mamma på sykehuset.. Dette når mamma lå i respirator, uten å kunne si nå selv. Da hun endelig våknet, valgte jeg og ikke fortelle mamma noe av dette, for å skåne henne for dette styret denne dama hadde satt i gang. Det hadde også vært aktivitet på kontoen til mamma, noe KUN denne dama hadde mulighet til. Uttak, store uttak. Mamma ba meg ringe advokat og banken, og få dette stoppet. Noe jeg gjorde. Da denne damen fant ut dette, ble hun rasende. Virket som hun fikk helt panikk.. hun begynte å sende meg ekstremt stygge sms, truet meg på tlf og påsto at JEG hadde vært på nettbanken til min mor.

Jeg hadde ikke tilgang til dette, da hun var den eneste som hadde nettbankbrikken til min mor. Etter dette ble mamma mer og mer syk, men jeg fikk ingen beskjed om dette. Fikk ikke snakke med henne eller vite noe da jeg ringte til sykehjemmet hun var på. Fordi denne dama sto fortsatt som nærmeste pårørende og hadde nektet meg å få vite noe om tilstanden hennes osv. I starten var hun hyggelig, men jo sykere mamma ble, desto styggere ble hun mot meg. Jeg forsto ikke helt hvorfor, eller hva hun ville. Jeg forsøkte å ringe mammas mobil, uten at noen tok den.

 

Dagen er 2. april og jeg sitter på besøk hos mine svigerforeldre. Plutselig får jeg en tlf av noen i syden, som “tror” at min mor er død.

Jeg ringer ned til hjemmet der hun ligger, men de vil ikke svare meg. De får ikke lov av nærmeste pårørende (altså denne dama) å si noe til datter hvis hun ringer.. Flere rykter om at hun er død, når meg utover dagen.

Etter 4 timer, får jeg bekreftet dødsfallet av et begravelsesbyrå. Jeg vet ikke hvordan hun døde, hvorfor eller når.. var hun alene? Hadde hun noen rundt seg? Hadde hun vondt? Var hun redd?

 

Det eneste jeg vet, er at denne dama var hos mamma kvelden før hun døde. Hun og en annen narkomanvenn.. Etter 2 dager drar jeg og min bror ned til tinghuset for å ordne med papirer osv. Jeg skrev under som ansvarlig for begravelsen og gjeld/arv. Noe min bror ikke ville risikere, så han valgte og ikke signere. Smart, da jeg fortsatt må betale på gjeld i hennes navn.

DER, endelig hadde jeg papirene, så jeg får vite HVORFOR og hvordan hun faktisk døde. Da jeg og min bror kom nedover der hun bodde ble vi stoppet i døra. Fikk ikke komme inn i leiligheten hennes, SELV om vi hadde alle papirer og skifterett i orden. Denne dama hadde nemlig ringt å fortalt at jeg skulle stjele gullet til min mor.(Tror ikke hun helt forstår at eiendeler går automatisk til barna når mor dør, og ikke til venner.) Tinghuset kontaktet omsorgshjemmet, og vi slapp så klart inn etterhvert.

Oppi dette ringer begr.byrået, og informerer meg om at denne dama har prøvd å bestille kirke, prest og bestilt musikk og artister til vår mors begravelse, i en helt annen kirke. De forsøkte og forklare henne at hun måtte roe seg ned og finne sin avstand. En advokat kontaktet henne også, og sa at barna skal ta disse avgjørelsene, og ikke henne. Etter dette ble hun rasende, så rasende at hun skrev et milevis langt innlegg på facebook om meg, offentlig. Ikke EN eneste setning i det innlegget var sant, og jeg viste ikke om jeg skulle le eller gråte. Dette ble nå delt offentlig rundt på sosiale medier, med navnet mitt. Dette var kvelden før begravelsen.. en begravelse vi ville ha i fred og ro. Uten gamle narkomanvenner, uten styr og drama. Kun de gode menneskene i livet hennes. 

Der satt jeg på politistasjonen, kvelden før begravelsen.. juristen ringte direkte til hennes mobil mens vi satt der, og ba henne om å slette dette innlegget. Noe hun heldigvis gjorde.. hva om folk trodde dette var sant!? Alt dette har vært utrolig vondt, og denne historien er bare NOE av hele sannheten. Hvor vondt vil denne dama meg egentlig? Begravelsen ble kjempefin, og vi fikk tatt et verdig farvel med mamma. 

Men så skal du høre.. Jeg tok over telefonen til mamma etterhvert. Der fant jeg skremmende mange meldinger, som jeg sikkert ikke burde lest. Men det gjorde jeg.

Der fant jeg noe meget ubehagelig. Denne dama hadde jo vært der kvelden før mamma døde..(noe jeg ikke visste) og mamma kunne jo ikke ta en paracet engang, pga organene sine.

Men der fant jeg ut at denne dama hadde ordnet narkotika/piller ulovlig, for å gi mamma.. fra mamma sin telefon. Hvor lenge hadde dette foregått? Når ble det din oppgave og selvmedisinere min mor? Du skaffet henne dette 31. mai.. hun døde 2. april. Av hva? Og hvorfor? Skulle ikke denne dama være mammas VENN? Så nå sitter jeg her, og får aldri vite hvorfor og hvordan hun egentlig døde. Og hadde jeg rukket å ta farvel hvis hun levde EN dag lengre? Ikke vet jeg.. Jeg må bare la det ligge, jeg makter ikke en runde til med denne dama og hennes crew med troll på internett.. Så til alle dere som faktisk delte innleggene hennes, og i verste fall trodde på noe av det hun skrev. Her har dere sannheten..

 

 

Nå i ettertid har jeg også fått utskrift av alle kontoene til min mor. Der er det FLERE uttak av denne damen, det er også overført mange, store beløp til denne dama’s konto, fra min mors. 30.000 kr her.. 20.000 kr der. Så jeg forstår NÅ, hvorfor denne dama var så ondskapsfull og hysterisk. Sannheten kommer for en dag, alltid! Så kjære deg ditt stakkarslige kvinnemennesket: Livet mitt har vært tøft nok, du hadde ikke behøvd og gjøre alt vondt verre for meg, ved å henge meg ut offentlig, true meg og trakkasere meg. Men meg knekker du aldri. Jeg klamret meg fast til gode mennesker rundt meg, og kom meg sakte men sikkert opp av grøfta du putta meg ned i. At du fikk holde på slik som du gjorde er helt umenneskelig. Ja det var tøft, er nok derfor jeg aldri ga noe respons eller svar på oppførselen din. Nå er det min tur til å svare. Når din egen svigerfamilie kontakter meg for å advare meg mot galskapen din, da er det ille.

Ikke minst tok du fra meg muligheten til å ta farvel med henne på en fin og verdig måte. Dette må jeg leve med, men det må du og! Og vet du hva, jeg er sterk nok.. Er du?

ADVARSEL til deg som har dyr, spesielt hund. Dette er faktisk ille.

For to dager siden var jeg på tur med valpen vår, en rottweiler på 10 mnd. Jeg oppfattet at hun plukket opp noe fra bakken, og ba henne raskt slippe.

I det jeg bøyer meg ned mot henne, piper hun til noe kraftig. Jeg åpner kjeven og munnen hennes og finner en avkappet dentastix, proppet full med masse småspiker.

Hun rakk heldigvis ikke å skade seg noe alvorlig, da jeg hadde flaks med timingen denne gangen. Men du trenger ikke å være like heldig. Jeg kom fort fram til at dette ikke var tilfeldig. Starta med å informere nærområde her, i ei gruppe på facebook. Da viser det seg at en annen nabo også hadde funnet en avkappet dentastix den dagen. Ikke med spiker, men den var tydelig dyppet i noe. Rottegift, ble det antatt. (Dette er ikke bekreftet.)

Etter dette informerte vi flere grupper på facebook, 3 forskjellige hunde/dyre grupper her i Sør trøndelag. Det var jo ganske tydelig at dette ble gjort med viten og vilje, kun for å skade dyrene.

Det viser seg raskt at flere områder er utsatt. Dette hadde også skjedd på lade, tiller, sentrum, byåsen, saupstad og stjørdal den siste uka.

Dette ble raskt spredd i sosiale medier, og reaksjonene har eskalert kraftig. Forståelig nok.

Politiet er varslet flere ganger, og de skulle hjelpe til å advare folk på twitter. De skulle også vurdere anmeldelse over helga. .

Derfor er det viktig at vi fortsetter å dele dette, slik at vi får det ut til folket på egen hånd. Dette kan få fatale følger for dyrene våre desverre. Jeg forstår ikke hva som er galt med enkelte mennesker. Hvordan kan noen få glede av dette? Hvor ble det av omsorgen, godheten og medfølelsen? Den vi alle snakker om at verden trenger så sårt nå.

Skremmende at slike mennesker går fritt rundt oss.

Uansett, NOAH plukket raskt opp saken og tok kontakt. Heldigvis tar de også dette alvorlig. Hvis du også har opplevd dette, vennligst send mail til NOAH med informasjon om dette. [email protected]

Og hvis du opplever dette, husk å ta bilde!

Bare i går var det 9 nye tilfeller med dentastix, men også kjøttpølser med spiker. Både i nord og sør trøndelag. På en uke er det nå kommet fram 13 tilfeller av denne galskapen. Om dette er en slags “bande” som har startet, så må det uansett stoppes før det sprer seg enda mer. Dette er ikke en rampestrek, det er direkte tortur for et dyr å skade seg på dette. Ren ondskap.

Så kjære hundeeiere, vær forsiktig og observante når dere er ute å går. I mitt tilfelle lå den midt i veibanen, det er jo nesten umulig for en hund å overse en slik fristelse. Men det gikk heldigvis bra.

Jeg håper politiet tar tak i dette over helga iallefall, dette må jo være straffbart. Utrolig trist hvis et dyr faktisk må skade seg kraftig eller dø, for at folk skal reagere og ta grep.

Så tusen takk hvis du hjelper til å dele dette, uansett om du har dyr eller ikke.

 

 

Livet uten foreldre

Det er jo noe med denne offer rollen man har hengende over seg. Offer fordi man må klare seg helt alene, uten støtte, veiledning, trygghet og ubetinget kjærlighet. Men dette er noe jeg aldri har hatt i utgangspunktet, så for min del har jeg vel lært meg at livet bare er sånn, på en måte. 

Jeg tenker ofte på hvor urettferdig livet er. Hvor urettferdig det egentlig er at jeg ble satt på denne jorda. Hva var egentlig meningen med det? Jeg var iallefall ikke ønsket eller planlagt. 

“Du ble unnfanget i gresset på festningen. Vi var så rusa på fleinsopp at vi merket ikke alle som sto og så på oss engang, haha. Slik ble du til Lotte.”

Ok..

Dette ble starten på et mareritt for alle vil jeg si. Hun merket ikke at hun var gravid før 4. mnd, og da var abort for sent. I dag hadde mitt største ønske vært og blitt adoptert bort ved fødselen. Men slik ble det altså ikke. Jeg vokste opp med rus og faenskap, barnehjem og ble seksuelt misbrukt, for å nevne noe. For hva? Hva er meningen bak det liksom..? 

Jeg måtte vokse opp uten pappan min. Jeg måtte også oppleve at han hengte seg, før jeg ble gammel nok til å oppsøke han selv. Hvorfor..?

Fordi livet er forbanna urettferdig.

Jeg måtte også starte dette livet som en ensom 18 åring, uten noe form for støtte, økonomisk hjelp eller veiledning. Jeg hadde bodd på barnehjem i 7 år, og hadde meget liten kunnskap om klesvask, regninger, og generelt om det å ta ansvar som voksen. 

Fant etterhvert ut at min mor hadde tatt alle pengene jeg hadde på bok, erstatningen jeg fikk etter jeg ble misbrukt OG hun hadde bestilt forskjellige ting i mitt navn, med mitt person nummer osv.

Splitter ny tv, tlf med abb i mitt navn osv. Varene ble bestilt hjem til henne, mens fakturaene ble sendt til meg. Uviten som jeg var, tenke jeg at dette må være en feil. Dermed kasta jeg alle brevene jeg fikk, og ordet inkasso var helt gresk for meg. Hva innebar det liksom? Jeg hadde jo ikke bestilt noe, så jeg tenkte at dette ble rettet opp til slutt uansett. Tiden gikk og regningene stoppet ikke opp akkurat. Jeg måtte ta grep. Ringte rundt til inkasso selskapene og fant fort ut hva som hadde skjedd. Det var min egen mor. Så jeg starta voksen livet med gjeld oppi alt, noe jeg fortsatt sitter å må betale på. Men, når det skal sies.. mamma var jo narkoman på det verste. De tenker ikke klart. Ikke for å forsvare henne, men jeg velger å tro at dette aldri hadde skjedd, hvis hun var et friskt og oppegående menneske. 

Men det skal også sies at jeg selv begynte å bestille ting jeg ikke kunne betale for etterhvert, betale kunne jeg jo gjøre senere.. (Hørt noe så dumt!?) Men jeg visste ikke bedre den gangen desverre. 

Uansett, dette ble altså starten på mitt voksne liv. Dårlig utgangspunkt tør jeg påstå. Etter en ganske så tøff barndom, burde vel livet bli litt enklere når jeg ble voksen og fikk ta egne valg. Så feil kunne jeg ta gitt. 

Har fått utrolig mange spm fra mine lesere. Noe som går igjen er hvordan jeg klarer å stå på beina, om jeg har tatt noe skade av alt dette osv. 

Så klart har jeg det.. Jeg dro selv til utredning for 3 år siden. Ville utredes for ALT. Alt fra adhd til psykopat. Jeg ville ha svar, for selv følte jeg meg ganske normal. Men NOE psykiske skader må jeg ha fått, tenkte jeg. Tenkte kanskje at hverdagen ble litt enklere også, hvis jeg tok det store steget og snakket med noen. Jeg har nemlig aldri vært åpen om alt dette, det har vært enklere for meg å være steinhard og late som ingenting.

Ble utredet over flere uker, og endte opp med diagnosen “postraumatisk stress syndrom.” PST som jeg kaller det, haha!

Jeg har fortsatt ikke satt meg helt inn i hva det innebærer, men det er jo ingen tvil om at jeg har traumer fra enkelte ting.

Jeg hadde som tidligere skrevet ingen kontakt med min mor de siste 10 årene før hun ble syk. Men da de ringte fra sykehuset i kristiansund, forsto jeg at hun skulle dø.

Og uansett hva hun har påført meg i livet, fortjener ingen å ligge så syke alene, iallefall ikke å dø alene. Derfor tok jeg et valg der og da, om å være der for henne. Endte med at jeg pendlet trheim-krsund 3 ganger i uka. Slutta også i jobben min til slutt, det gikk ikke opp. Fikk henne flydd i sykehelikopter til st.olavs etter litt over 1 mnd. Opp i alt dette møtte jeg heldigvis Erik og hans familie. Det skulle bli redningen min, og det er nok derfor jeg lever i dag.

De sto støtt ved min side, dag og natt. De støttet til og med mamma, og gjorde alt for henne. Tross alt hun hadde utsatt meg for. 

Mamma hadde også noen forferdelige mennsker rundt seg, som dukket opp da hun ble syk. De skulle gjøre alt så mye, mye verre. For meg, men også for min mor. Hun ble manipulert og herja med, alt pga bitterhet og sjalusi. Målet var å knekke meg, men mest av å ødelegge vårt forhold som mor og datter. De manipulerer, setter folk opp i mot hverandre, vrir på alt og har en fantasi som ikke har et snev av sannhet i seg.

Når min mor døde var jeg desverre ikke tilstede pga alt dette, jeg fikk heller ikke beskjed om at hun var død før 6 timer etterpå. Jeg fikk beskjeden fra noen som ringte meg fra syden, og hadde hørt om dødsfallet. Historien er fortsatt lang, men den er ikke verd å bruke tid på. 

Iallefall, da hun døde fikk jeg en indre ro. Indre ro fordi hun endelig fikk fred fra all denne galskapen, og fordi nå kunne jeg starte livet MITT. Et liv uten drama, faneskap og urettferdighet. Et liv uten foreldre og alt det innebar..

Jeg sliter enda med disse menneskene, eller.. de prøver fortsatt å henge meg (og Erik) ut offentlig med fullt navn osv. De har jo hverken jobb eller noen form for tidsfordriv, så spenningen med å lyve, dikte opp historier å henge meg ut daglig, det kan jeg forstå på et vis. Men tenk om de brukte tiden sin på frivillig arbeid eller noe fornuftig? Hjelpe syke barn, eldre, bidra til noe positivt isteden?

Siste skrik er at noen har ringt min tidligere jobb og prøvd å lyve og henge meg ut der. De har tatt kontakt med enkelte salonger jeg går hos, og truet de med og ikke ha kontakt med meg osv.. and the list goes on. De har holdt på i over 2 år nå.. Det virker som panikken har tatt de, de drives iallefall av en desperasjon jeg aldri har sett maken til stakkar. 

Men det eneste de får utav det hos meg er medlidenhet. Jeg får oppriktig vondt av de, for det må være så utrolig vondt å være et slikt menneske, å leve for å ødelegge andre. Jeg er så GLAD jeg aldri ble slik.

Uansett, hverdagen min nå er ganske så fantastisk iallefall, hver dag er en gave. Jeg nyter livet, jeg har trygghet, og jeg blir elsket og verdsatt ubeskrivelig høyt. Jeg har mine dårlige dager så klart, og det har jeg lov til. Har en støttende og god ektemann heldigvis, som gjør alt for meg. Han fanger meg langt inn i armene sine. Der finner jeg ro. Og vips, så er ikke dagen så dårlig lengre.

Det er nå livet mitt har startet, uten foreldre. Uten mor, uten stefar. Og uansett hvor grotesk det høres ut, livet uten foreldre er bra. Det er bedre. 

Har jo heller ingen annen familie på min side, med et stort unntak av Anniken og onkel Frode, og deres familier.❤

Men jeg har en svigerfamilie. Og de fyller rollene for alle disse til sammen, det skal være sikkert! De gir meg mer kjærlighet og trygghet enn det jeg har fått i løpet av et helt liv. Men de kan også være strenge. De kan irettesette meg, være totalt uenig med meg, diskutere og de forteller meg hvor skapet skal stå. Og det liker jeg. Jeg blir trygg av det. Og jeg blir et bedre menneske av det. Jeg velger å se på det som veiledning og disiplin, noe som kommer fra kjærlighet. Gud så glad jeg er i dem, og spesielt svigerforeldrene mine. Jeg elsker dem som om de er mine egne foreldre. 

Det eneste jeg mangler i livet, det er og få tilbake den biologiske pappan min. Men jeg har lært meg å leve med at jeg må vente. Vente til vi møtes i himmelen, og det er greit.

Bittert, men greit.


 

Takk for et magisk utdrikkingslag!;)

TAKK for et uforglemmelig utdrikkingslag, til de beste jentene og forloverne mine!🎉😙 Jeg er superglade i dere, dere er helt fantastiske. Dagen var helt perfekt,  veldig innholdsrik og ikke minst.. utrolig gøy! Lo jo hele dagen jeg.😀 Klarte såvidt å reise meg opp på søndagen, hadde sånn passe vondt i magemusklene..😛 Hadde ikke tlf min den dagen, så fikk ikke tatt bilder selv. Men her er noen som de andre tok iallefall!:)

Må også gi en stor takk til alle andre som bidro og hjalp til, jeg hadde tidenes dag!❤ Takk.💐

Hører kirkeklokka ned i svingen her nå!😛

Erik❤

Når du blir bært av en Molde-supporter mens du synger “pisser på” …etter de har tapt på lerkendal.🙈 Sporty type!👍

Ny valp, nye vipper, ny ektemann!

Her sitter jeg.. bekymret som jeg er. Dette må gjøres, det må iallefall gjøres, oj – jeg glemte dette, osv.. sånn går no dagan!

Men jeg tenker også på hvor heldig jeg er. Over alt som skjer for tiden. For det er mye som skjer om dagen.. noe kan jeg skrive om, men det meste må jeg faktisk holde for meg selv. Enda iallefall:)

Alt bare positivt heldigvis, for livet smiler virkelig nå. Derfor må jeg slutte å bekymre meg sånn, over alt jeg ikke rekker eller burde ha gjort. Heller nyte alt som skjer! Som f eks ny valp rett rundt hjørnet, nye vipper som jeg har blitt helt avhengig av! (For en forskjell det er!!) Legger ved bilder, før og uten!

Men ikke minst ny ektemann!! Jeg er jo som kjent snart gift. “Gift” liksom.. høres så voksent, kjedelig og gammeldags ut? Nå var det min tur. Og jeg kan fortelle deg.. det er ALT annet enn kjedelig iallefall. Gud som jeg nyter denne tilværelsen, samtidig som jeg er mega stressa!! Men det hører vel med, har jeg hørt. Se så fine vi er da, elsker denne mannen så høyt!!!

 

Får jo unnet meg litt kos oppi alt stresset også da. Var innom min favoritt, Anne Lise på iCandy i Trondheim.
Makan til flink og nøye frøken altså..!

Jeg trenger vel ikke skrive så mye, resultatet taler nok for seg selv. Er ikke rart folk vil ha disse vippene jeg legger ut, jeg har iallefall blitt helt avhengig. Er som dag og natt, med og uten!

Enkelte mener jo at vipper er ganske dyrt? Dette er noe jeg forstår, men samtidig ikke skjønner bæra av. Det er jo så verdt det, iallefall når resultatet blir sånn her! Får jo alltid masse spm om hvor og hvem som har lagt vippene mine, så jeg sparer dere bryet: Her er den magiske dama: Anne Lise Aas, på iCandy i Trondheim.

Hun kan du kontakte her:
http://icandy.onlinebooq.net/mobile

Her ser dere flere bilder av gårsdagens resultat, enjoy!:)

 

Her er bilde før..

Og etter😍

 

Legger også ved bilde av den nye valpen vår, navnet publiseres når vi har henne i hus!:) Stormforelsket allerede!

Vi skrives, som det så fint heter;) Må bare beklage til dere lesere som etterlengter innlegg fra meg litt oftere, forklaring kommer. Alt har en grunn husk!;)

God morgen:)

Snart klar for påskeferie nå. Skal kose oss masse med familie, godteri og forhåpentligvis litt fiske. Det blir godt:) Ellers skal vi snart starte i gang tidenes treningskjør inn mot bryllupet. Vi er litt sånn at alt som kan konkureres om, det er ekstra gøy. Vi kjører veddemål på alt og ingenting egentlig, digger det. Da blir også ting mye gøyere å gjennomføre. Det går så klart mye i oddsen og sport generelt egentlig. Men hvis dere har noen forslag på en konk/bet vi kan kjøre i gang innen trening taes det imot med stooor takk!:) Vi har kun 3 mnd på oss, så dette kan bli gøy. Skal så klart fortsette treningen for fullt etter bryllupet også, da vi begge har trent store deler av livet vårt fra før. Men nå… nå har vi vært daffe lenge nok!

Ellers ønsker jeg dere en magisk påske, hei då!:)

Snart bryllup!!

Gleder meg som et lite barn!!! Nå er det ikke lenge igjen, og jeg kjenner at stresset lurer seg innover meg. Men! Dette skal jo nytes, så da får jeg kjenne litt på det, uten å bekymre meg for om vi rekker over alt. Dette er så klart ikke den kjolen jeg skal ha på selve dagen, men en liten smakebit er vel lov:) Gi meg gjerne tips, til hvordan jeg skal være på håret f eks. Der sliter jeg skikkelig faktisk, haha. Lyst? Mørkt? Oppsatt? Eller kanskje krøller? Tiara? No clue… og tips til noen som er flink til å legge negler taes også imot med en stor takk! Nå skal jeg legge bort denne planleggingen i noen minutter, for jeg driver nemlig å planlegger noe annet spennende. Blogger om dette i kveld! 🙂 Ha en fortsatt strålende dag fintfolk!:)